.375 JDJ
Som så mange
ganger før, hadde jeg bestemt meg for innkjøpsstopp.
Etter fjorårets
Afrika-tur, var jeg meget fornøyd med de kalibere jeg hadde brukt (.30-30/.454
Casull), og
mente at jeg hadde
det nødvendige av våpen.
Dessuten var ny
Afrika-tur bestemt – og selv om man klarer å forhandle seg fram til gode priser
hos sør-afrikanerene, blir det allikevel et kraftig innhugg i familieøkonomien.
Altså – intet motiv/ingen økonomi – til å sabotere overfornevnte vedtak.
Ikke vet jeg hva
du gjør på mørke vinterkvelder, men jeg sitter av og til i peisestuen – og
memorerer.
Amerikansk
håndvåpenlitteratur om jakt leses (norsk jaktlitteratur er stort sett om elgen
som falt for Tikka`en osv. – og for meg ikke så rivende interessant lengre).
Problemet med amerikansk
lektyre, er at den har en tendens til å påvirke meg i ulike sammenhenger.
Èn av disse
kveldene, leste jeg en nyinnkjøpt bok av Mike Hampton.
Han fullroste .375
JDJ, og ”påvirkningskraften” ble bare magisk.
Mindre magisk ble
den ikke da jeg noen kvelder senere, leste -80 utgaven av J.D. Jones og Larry
Kelly – henholdsvis eiere av SSK Industries og Mag-Na-Port – som også mente at
dette VAR kaliberet med stor K.
Reiste derfor
baken fra peisestuen, og søkte arbeidsrommet hvor internet ble oppkoplet.
For å gjøre søket
kort:
SSK bekreftet at
de hadde .375 JDJ i 14” på lager. Pris
ble samtidig oppgitt.
Oiiiiiiii!
Nytt søk! DER var muligheten:
Et pent brukt løp
med kikkertmontasjer/ringer var til salgs.
Selgeren ble bedt
om å skaffe til veie et die-set fra SSK før han sendte meg løpet.
Etter 3-4 uker
satt jeg bak ladebenken.
N135 ble kruttvalget.
Kulevalget -
Hornady 270 gr. SP/220 gr. FP var ”sakset” fra litteraturen.
Disse kulene
skulle være meget gode i dette kaliberet.
Og hvorfor finne
opp kruttet igjen?
En Leupold 2,5-8x
ble montert, og behørig sikret med 3 kikkertsikteringer.
(skal vel ikke se
bort ifra at den hviler på en større elefant om noen år?)
Men det er ikke
like enkelt å komme seg opp bakken til skytebanen på
vinters tid,
men så var vi der
da!
Ulike ladninger
ble testet og kronografert.
Foreløpig
konklusjon ble følgende ladninger:
270 gr. SP/N135-49
gr. = 1980 fps (i minus 8 C)/3 skuddsgrupper på 100 m = 4,2 cm
220 gr. FP/N135-50
gr. = 2100 fps (i samme temperatur)/3 skuddsgrupper på 100 m = 3,8 cm
Stålmål på 15 cm i
diameter ble satt opp på 3 ulike avstander: 50-100 og 150 m.
Med 6 cm overslag
på 100 m gav dette ”senter” på 150 m, og minus 12-15 cm (stemmer liksom ikke
med mine ballistiske data, men slik var det i hvert fall) på 180 m.
3 skudds grupper
på 180 m fra sittende m/pistolen i anlegg over skytestokk, var mellom 10 og 15
cm.
Altså – ”perfect”
til Afrikaturen som har avreisedato 17.4.
Også panserstål
får gjennomgå på 150 m.
Den trofaste
selvanviseren på 50 m – som har mottatt mange .454 – knelte
da 270 gr.`eren
traff. Sveisen holdt ikke.
Sverre
(sam004@start.no – hvis noen har spørsmål)