.375 JDJ

Som så mange ganger før, hadde jeg bestemt meg for innkjøpsstopp.

Etter fjorårets Afrika-tur, var jeg meget fornøyd med de kalibere jeg hadde brukt (.30-30/.454 Casull), og

mente at jeg hadde det nødvendige av våpen.

Dessuten var ny Afrika-tur bestemt – og selv om man klarer å forhandle seg fram til gode priser hos sør-afrikanerene, blir det allikevel et kraftig innhugg i familieøkonomien.

Altså – intet motiv/ingen økonomi – til å sabotere overfornevnte vedtak.

Ikke vet jeg hva du gjør på mørke vinterkvelder, men jeg sitter av og til i peisestuen – og memorerer.

Amerikansk håndvåpenlitteratur om jakt leses (norsk jaktlitteratur er stort sett om elgen som falt for Tikka`en osv. – og for meg ikke så rivende interessant lengre).

Problemet med amerikansk lektyre, er at den har en tendens til å påvirke meg i ulike sammenhenger.

Èn av disse kveldene, leste jeg en nyinnkjøpt bok av Mike Hampton.

Han fullroste .375 JDJ, og ”påvirkningskraften” ble bare magisk.

Mindre magisk ble den ikke da jeg noen kvelder senere, leste -80 utgaven av J.D. Jones og Larry Kelly – henholdsvis eiere av SSK Industries og Mag-Na-Port – som også mente at dette VAR kaliberet med stor K.

Reiste derfor baken fra peisestuen, og søkte arbeidsrommet hvor internet ble oppkoplet.

For å gjøre søket kort:

SSK bekreftet at de hadde .375 JDJ i 14” på lager. Pris ble samtidig oppgitt.

Oiiiiiiii!

Nytt søk! DER var muligheten:

Et pent brukt løp med kikkertmontasjer/ringer var til salgs.

Selgeren ble bedt om å skaffe til veie et die-set fra SSK før han sendte meg løpet.

Etter 3-4 uker satt jeg bak ladebenken.

N135 ble kruttvalget.

Kulevalget - Hornady 270 gr. SP/220 gr. FP var ”sakset” fra litteraturen.

Disse kulene skulle være meget gode i dette kaliberet.

Og hvorfor finne opp kruttet igjen?

En Leupold 2,5-8x ble montert, og behørig sikret med 3 kikkertsikteringer.

(skal vel ikke se bort ifra at den hviler på en større elefant om noen år?)

Men det er ikke like enkelt å komme seg opp bakken til skytebanen på

vinters tid,

men så var vi der da!

Ulike ladninger ble testet og kronografert.

Foreløpig konklusjon ble følgende ladninger:

270 gr. SP/N135-49 gr. = 1980 fps (i minus 8 C)/3 skuddsgrupper på 100 m = 4,2 cm

220 gr. FP/N135-50 gr. = 2100 fps (i samme temperatur)/3 skuddsgrupper på 100 m = 3,8 cm

Stålmål på 15 cm i diameter ble satt opp på 3 ulike avstander: 50-100 og 150 m.

Med 6 cm overslag på 100 m gav dette ”senter” på 150 m, og minus 12-15 cm (stemmer liksom ikke med mine ballistiske data, men slik var det i hvert fall) på 180 m.

3 skudds grupper på 180 m fra sittende m/pistolen i anlegg over skytestokk, var mellom 10 og 15 cm.

Altså – ”perfect” til Afrikaturen som har avreisedato 17.4.

Også panserstål får gjennomgå på 150 m.

Den trofaste selvanviseren på 50 m – som har mottatt mange .454 – knelte

da 270 gr.`eren traff. Sveisen holdt ikke.

Sverre

(sam004@start.no – hvis noen har spørsmål)