2006 sånn cirka…J
Hva
annet er det og gjøre når det ikke blir tid til og sette seg ned og
skrive etter hvert som ting skjer.. Vel da blir det et ”skippertak” med
hukommelsen og et lass med bilder til hjelp.
Litt om Våren..
Våren var vrang i år. Maken til
nedsnødd beverjakt skal en lete lenge etter. Egentlig var det ikke mengden snø
som var det største problemet, men våren startet så sent at det som var av snø
og is klamret seg godt fast og det langt ut i mai.
Her ligger Bjørnstad
myra siste uka i april…
Siste delen av april lå jeg som vanlig
ute i Gjerstad med 9 dager til rådighet.
Fikk et par dager med flott vær,
men så var det også slutt på godværet.
Tegn på liv var nesten fraværende og de
første dagene ble bare brukt til å traske på kjente og ukjente deler av
terrenget.
Statsskog har slått sammen alle
terrengene her nede de siste 2 år og
selv om jeg syntes det var fint med et stort terreng å boltre seg i ble det
fort klart at beverjakta`s natur tilsa at det snart ble klabb og babb når det
plutselig satt flere forskjellige jegere godt kamuflert og jaktet over den
samme spiseplassen…
Samme hvor jeg skred frem var alle vann
dekket av is og det var nesten ikke tegn til aktivitet. Jeg endte opp med å
følge elvene, siden det var lettest og
finne åpent vann der. Først etter et par dager dukket det opp en liten
spiseplass som klamret seg fast i en raskt stigende elv.
Ikke lett å komme til her!!
Regn og snøsmelting gjorde sitt til at det ikke var lett og finne
spiseplasser fordi nattens spiseplasser ikke hadde livets rett når elven steg.
En kveldspost på en bakkekam med oversikt over et stille stykke av elven ga
allikevel resultater. Et par spisepinner var alt som indikerte at det var bever
der, men det var allikevel det beste jeg hadde sett på et par dager.
En god time før skumringen satte inn kom en bever svømmende opp langs elven og satte seg så fint på
elvebredden 60 meter fra meg.
En glippe i den nitriste grå skybanken
ga meg en flott avslutning på jakta. Beveren satt seg opp på elvebredden. Det
gnistret sol i tunge vanndråper fra trær og istapper. Beveren la seg stille ned på spisepinnen etter at ekkoet fra
skuddet hadde stilnet. En 130gr 30 cal kule i øverste del av rygg nakke
avsluttet kvelden uten dramatikk og jeg kunne ta inn de siste varme sol
strålene før skyene igjen la sin klamme hånd om sola.
Dette er en link som viser hvor
effektivt et nakke/hode skudd er på bever (bare for spesielt interesserte)
Etter dette kom det fine dager i ufint vær, og når helgen kom var
det blitt folksomt i skogen.
Finn og Tom Erik kom og tok med seg de siste dagene av jakta.
Det skal mer enn drittvær til og sette denne karen ut av spill…
Finn skjøt en bever fra båt med Ruger
6BR`n og Hege kom ned med både hennes og mine barn som ivrig fulgte med på
flåing. Mor (Hege) fikk til og med prøve å skille kropp og skinn på Finn`s
bever og selv om den er puslete av størrelse er det intet dyr jeg kjenner til
som ”klamrer” seg så godt til pelsen sin...
Siden det var Hege`s første jakt på
bever, hadde håpet å vise jakta på sitt beste. De varme kveldene hvor solen
gjør øynene såre etter speiding over stille vann. I stedet ble første posteringene gjort over flomstore elver hvor himmelen
åpnet seg og fordelte rikelig mengder vann som holdt 4 grader.
Vannet flommet over breddene og gjorde,
sammen med det hamrende regnet skogen mer støyende enn en 4 felts motorvei.
Etter 3 timer i jervenduken og med litervis av vann som fulgte Heges lange hår
ned i nakken tryglet hun om en tår Cognac der vi kom traskende inn i
teltleieren etter en times trasking i myrer fylt med våt snø.
Jeg finner trøst i at hun holdt humøret
oppe og allerede dagen hun dro, gledet seg til neste år. Ja, og sånn må det
være hvis en skal finne glede i norsk jakt. Kontrastene mellom de gode og de
dårlige dagene kan være enorme.
Jeg var sliten og smålei av alt regnet
og det meste var pakket og klart kvelden til den første Mai. Regnet hamret ned
og det ville ingen ende ta. Jeg fikk meg allikevel ikke til og dra.
Den som gir seg er en dritt sier et
ordtak.
Det ble stille i skogen da alle hadde
dratt og jeg satt tilbake i Gapahuken og prøvde og få vannet ut av kikkert og
kikkertsikter. Det er en (pervers) tilfredsstillelse å kjøre løpet ut, presse
det siste ut av jakta. Finne frem det minst gjennomvåte tøyet og dra det på.
Fyre bålet så det ryker av hele kroppen. Spise godt å gå igjennom utstyret.
Forsikre seg om at alt er i orden og ikke minst kose seg med at til tross for
at våpen er brune av rust etter all fukt og kikkerter stort sett har vært under
vann under mesteparten av jakta så virker alt. Midt oppe i det er det en
tilfredsstillelse å sitte ”inne” i bålet med alt klart til siste økt.
BEVERN`N
Jeg gruer meg når tiden er inne og jeg
må forlate det varme bålet. Må komme meg ut til posten som på forhånd er valgt.
2006 sesongens siste postering er valgt ut på noe så tynt grunnlag som at Hege
under gårsdagen postering mente hun så noe som beveget seg i en kanal bak oss.
Jeg så ikke snurten og Hege hadde knapt sett en bever før så det var syltynt,
virkelig syltynt, men det var det
eneste jeg hadde.
Jeg er ute halv syv. Alt for tidlig for
Gjerstad bever`n, men jeg har tenkt og smyge meg rund i terrenget mot der Hege
mente hun så noe og da er det greit å ha god tid. Elven der vi hadde postert er
ikke lenger en elv men et enormt vannspeil som dekker det meste av myrene
rundt. I det jeg kommer over fjellet og
skal til å speide over elven, skyter torpedoen ut fra elvebredden.
Jeg sklir ut av sekken hvor alt som
skulle gjøre 3 timer postering levelig og tar med børse og kikkert. Ås-siden
ned mot det som var elv, men nå er et vannspeil er en sklie av snø og is. Selv
om det bråker ulidelig, som fra et fossefall er det umulig og tråkke ned der.
Beveren kommer opp 120 meter nedenfor, men det kunne like gjerne vært 120
kilometer.
Regnet hamrer ned og gjør bever’n til
en brun klump som sitter i myra med en spisepinne. Kikkerten er like effektiv
som en dorullkjerne. De tørre fillene jeg alltid har i tette fotobokser har
ikke holdt ut i 9 dager og samme hvor mye jeg tørker er det som å se et
Salvador Dali maleri i enden av kikkertrøret.
Henger kikkerten rundt halsen og legger
meg ned på magen, drar meg ned mot bredden. På 50 meter er det barnemat å felle
den der den sitter med ryggen midt i mot, helt uviten om at jeg ligger bak den
siste busken og sakte flipper opp linsebeskytterne. Et nytt Dali maleri toner
frem i kikkertsikte og uansett hvor mye jeg gnikker og gnir er alt så vått at
det bare gjør vondt verre. Bare en ting å gjøre. Jeg snur kikkerten opp mot
regnet og lar linse okularene få fylles opp. Lar vannet renne ut av seg selv.
Nå er i hvert fall ting mer ”blurry” enn forvrengt. Har ikke noe valg, det er
begrenset hvor lenge beveren vil sitte der og det er ikke noe som tilsier at
forholdene blir bedre. Legger igjen håndkikkerten å aker meg på magen helt
åpent mot beveren. For første gang jobber været for meg. Støyen av vannmassene
er enorme så de kamuflerer effektivt lyden av meg. På 20 meter legger jeg an,
men til min fortvilelse er det ikke mulig og skille ut hode og nakke. Beveren
sitter på bredden av elven, så det kommer ikke på tale med et skudd mot
kroppen. Jeg senker børsa og sleper meg mot elvebredden. Kledd for postering
føler jeg meg som en spermhval på land.
Lar det stå til og drar meg bortover til jeg ikke er mer en knappe 12 meter fra
og liner opp kikkerten. Selv nå er det bare ”grøt” men etter et par minutter
løfter den hode og skifter tak på grenen den beiter på og da i et kort sekund
skiller jeg hode fra kropp og lar skuddet gå. Slipper våpenet i rekylen og
spurter de siste 12 meter frem, kaster meg over den før den får noen sjanse til
å forsvinne i den ville vannføringen. I hånden holder jeg en Bever som bare er
våt til skinnet, selv er jeg våt langt innefor, men det er jeg som jubler over
nok en gang ha blitt belønnet og det i siste liten. Samler utstyret og vel
tilbake i ”gapahuken” fyrer jeg et uanstendig stort bål.
Legger Castor på stolen ved siden av og
heller i en drøy Cognac fra lommelerka.
Kjelen har kokt opp og mens kaffen
trekker tar jeg et par bilder av oss. Bilder er minner som er langt sterkere en
hukommelse så det passer jeg på å ta. Så er beverjakt 2006 over sliten, våt og
med enda et par beger fra lommelerka innabords blir jeg litt trist…, men så
kommer jeg på at snart er det hjortejakt, elgjakt, lokke rådyr, Afrika og da….J
Nå midt på sommeren er det jakten som
driver å kverner der bak i hjernebarken. Kjenner at det er uendelig mye som
står i kø frem mot vinteren. Først ute er bukkejakten, så gleder jeg meg til å
ta med min kjæreste på Ringduejakt på høyspentlinjene som går over nykuttede
jorder. To Anchutz mod 54 og 64 Cal.22 rifler er modifisert for jakt. Så blir
det elg i Grogn etter først en kort (2
dager) hjortejakt på Otterøya etterfulgt av mer rådyrjakt i Vestby. Utover i
september blir det så hjortejakt hos Sverre på Tingvoll. Sverre drar for øvrig
til Zimbabwe med en Freedomarms revolver for å jakte bøffel og flodhest. 23
august drar Sverre og to dager senere drar ”vi”, som i Johnny, Finn, Tom Erik,
Jan og Nils til Sør Afrika. Litt spesielt i år siden jeg for første gang er
reiseleder og selv om de fleste er erfarne jegere så er det første gang de skal
til Afrika å jakte. Tom Erik kjenner jeg fra noen år tilbake og Finn har vært
med meg så lenge at jeg kan knapt huske et liv uten. Johnny, Nils og Jan er
grunnen til at turen i år kom i gang. Johnny mailet meg etter og ha sett Calibros
web siden og fra da gikk det slag i slag. Alle tre har jaktet mye og etter en
shootout session i Avgrunnsdalen tidlig på våren ble det klart at jeg bare
kunne lene meg tilbake og slappe av.
Johnny og Jan fikk prøve min 454 Casull
Freedomarms revolver og Finn`s Marlin guide gun i 45/70 og gjett hva!! Jan falt
umiddelbart for Marlin og Johnny ble skikkelig dus med FA`n . Han er faktisk
den første jeg noensinne har latt prøve FA`n med jaktladninger som har truffet
noe på de første seriene overhode. Satte bare de flotte seriene på 30 meter som
om han skulle ha eid en FA i flere år. Et par måneder senere gjorde han også
akkurat det. En splitter ny 6” .454 Freedomarms dalte ned i Johnnys postkasse.
Det var ikke lenge etter hvorpå Jan også kunne avfette en ny Marlin Guide Gun i
45/70 Gov.
Glemte nesten at det også blir en
hjortejakt med Casull, Tom Erik og
Stian (eldste sønn) på Stadt. Da snakker vi Vest i landet der havet bare
mesteparten av tiden vil inn over fastlandet..
-----------------------------------------------------------------------------
Rådyr jaktstart den 10 aug gjorde det
klart at det ikke vrimlet med dyr i terrenget. Lokkingen ga ikke det resultatet
den ga i fjor og det var ikke rådyr og se. Så smått ut i bukkejakta fikk jeg
lurt denne lille tassen og til tross for mye jakt både smyg og post ble den det
eneste!! rådyret jeg så i mitt terreng i år…, merk ikke det eneste jeg skjøt,
men også det eneste jeg så!
Bukken gikk ca 50 meter med et bog
skudd med 180gr XTP i 357 Maximum Fra en TC Contender (rifle)
Ikke
noen trofébukk akkurat…
Til og med de tre tårnene jeg satt opp for å få litt overtak ga ikke
resultat. Jeg hører vi har fått noe gaupe og vinter`n i fjor var streng så…
Det er ikke dermed sagt at ikke
høstjakta var fin. Et skogsterreng gir alltid fine naturopplevelser uansett om
det kommer dyr foran børsepipa eller ei, og det er kanskje den beste trøst når
en time på time sitter ræ… sår uten å
se så mye som ei nøtteskrike.
En
kaffetår når morgenskodda letter…
Ei orrhøne blir et ”Kongemåltid” når
siste post er unnagjort en snøfattig lille julaften..
Og til
den hører det så klart rødvin
Kokken
ser også fornøyd ut..
Rødvinsglass i tre fra min søster
vitner om at familien vet hva som skal ligge under treet.
En
jegermiddag som er enkel, men også knakende god.
Her er rådyrbukkens ytrefilet trædd på
spyd og krydret med en blanding av salt, pepper, Trokomare og Piripiri.
----------------------------------------------------------------------------------------
Hvor ble det av alle Duene??
Joda de
var der, men siden det i de senere år har blitt flere økter, med rådyr, elg og hjort lider nok den spennende
ringdue jakta litt. Etter at den første
bukken var skutt var det tid for å bli med Hege til en fin plass for duer, bare
10 minutter hjemmefra. Der kunne vi sitte på et jorde det går en 220volts line
tvers over.
På
morgenkvisten setter alltid duene seg, før de tør å slippe seg ned til
lokkeduene mine som står rett under.
Hege
tok jegerkurset i fjor høst, men 2005 høsten/vinteren gikk med til å finslipe
ferdighetene med både .22 LR og .223Rem rifler.
I år var hun klar for å prøve seg og hva
kunne vel være en bedre start enn å sitte godt kamuflert med en .22 å vente i
grålysningen på de første duene. Holdet ville variere mellom 25 og 60 meter og
selv om det var skutt atskillige tusen skudd med børsa, kunne jeg se alvoret
senke seg når den første feite dua lydløst som et spøkelse plutselig satt på
lina.
Børsa,
en jakt modifisert Anschutz 64 er det perfekte utgangspunkt for en jeger som
vil prøve å jakte med en .22LR. Den er meget presis og med et upåklagelig
avtrekk. Hvis den, som i dette tilfelle også er heldempet er det bare jegeren
det står på. Etter mye vrikking for å få
perfekt støtte var endelig den første Eley sub-sonic kulen på vei mot den intetanende duen.
Som vi
alle vil ha det ”one shot one kill”
To duer
på 2 skudd ble det på morgenkvisten.
-----------------------------------------------------------------------------------------
HJORT!! hos
Sverre…
Mr Hjort og jeg har ikke kommet særlig godt ut
av det. Fra jeg så smått begynte å jakte hjort hos Sverre for noen år siden har
det vært helt ”tørke”..
Sverre
har dratt meg opp i hjortefylte Vestlandsskoger men ei. Dyr har det vært godt
om men det ville bare ikke ha seg sånn..
Både Tingvoll, Stadt, Otterøya etc men
ingen hjort…
Ut på
tur aldri….
Gliser bredt mens vi venter på fergen
over til Tustna.
I år ringte Sverre å ba meg igjen over
på hjortejaktstart og i år startet vi hos Gaute på Tustna.
Jeg kastet alt jeg hadde i hendene, tok
en halv dag i Avgrunnsdalen for og sjekke at alt var ”on target”. Var jo
akkurat kommet hjem fra Sør Afrika og med den behandling bagasjen får av
flyselskapene tok jeg ingen sjanser. Satte
meg så i bilen og kjørte til Frei. Glemte truser håndkle, T skjorter, ja
jeg glemte vel det meste bortsett fra jaktutstyr og en flaske whisky. Whisky`n
var en gave til Sverre for vel utført Zimbabwe jakt.
Så vidt meg bekjent ble han den første
i Norge som felte en Bøffel med håndvåpen.
Våpenet, en 454 Casull Freedomarms 7,5”
løp påmontert et Doctoroptic sikte og den var foret med 378gr kulen som jeg nå
har brukt i Afrika de siste 6 år. Ikke
rent stolt var jeg over at 378gr kulen
virket upåklagelig. Bøffelen tok 2 kuler i skulderen på 34 meter. En
kule knuste et ben og ble funnet inne bøffelen med en restvekt på 95% !!!! Den
andre kulen gjennomskjøt bøffelen. Bøffelen fikk 2 fangstskudd etter at den
falt 65 meter fra skuddstedet. Begge skudd skrått bakfra gjennom rygg og ut av
brystet. Altså 3 kuler som med en fart av ”bare” 1350 fps gjennomskjøt en
voksen hannbøffel. Sant å si var det mer en jeg hadde turt å håpe på. Så Whisky
presangen var virkelig på sin plass.
En liten avsporing der… Tilbake til hjort….
Eirik, Ola og Nils fra fjorårets jakt…
Hadde noen fine dager med Sverre og et hjortelag i fjor
også. Det ble da felt noen hjort, men
ikke av meg,
Jeg hadde altså gjort det meste man
gjør med hjort bortsett fra å skyte en selv. I år ble det annerledes. Det så
litt magert ut den første dagen men så fikk jeg en kalv ut på 75 meter etter å
selv ha drevet kolle og kalv ut av et helvetes tett granbelte. Dyrene rundet
meg flere ganger men til slutt fikk jeg presset ut en kolle med kalv. Kolla dro
av gårde, men kalven ble stående igjen. Etter en nervepirrende 15 minutters
venting på at kalven skulle gå klar av noen busker ble det en glenne det gikk
an og få en kule(130gr .308) gjennom.
På kvelden gikk vi tilbake å satte oss
på post og ventet på kolla. Som på bestilling stod hun plutselig 5 meter bak
oss og startet å lokke på kalven. Med det brølet i øret tok det noen sekunder
før vi kunne summe oss å få rigget oss til skudd. Sverre ga kolla 220gr
375 skudd i bogen på 60-70 meter som
kom seg 50 meter før hun måtte gi opp.
Her har
kolla gjort jobben som kolle og er nå på vei over til å bli den maten alle som spiser fett ispedd
svenskefarse drømmer om…J
Her er det bare håndmakt som gjelder.
PIVA!!
Denne rådyrkalven ble med meg som driver og sammen sorterte vi ut
tett skau opp mot posten som Sverre satt på.
Rådyrkalven var berget av Gaute etter en skade (påført av hund ) og
etter at den kom seg, ble den på gården og var dus med både folk og dyr.
Gårdskatten både jaktet på rådyret (som Tigeren og Tommy) og slikket det på
snuten når det kom bort å snuste på katten.
Her er
det kolla til Sverre som blir biffer…
------------------------------------------------------------------------------------
Så var det Afrika.
Som sagt var det en hel bande med i år
og jeg fungerte som ”offisiell” reiseleder, noe som gjorde meg nesten paranoid
når det gjaldt å sjekke og dobbeltsjekke alle papirer og godkjennelser som
skulle til for å få oss helskinnet til Johannesburg. Vi brukte en kombinasjon
av Air France og KLM (som for øvrig nå er samme selskap men med forskjellige
regler for transport av våpen).
Prisen ble 7000 inkl alle avgifter og
jeg slapp og bruke British Airways som i tillegg til å lage trøbbel flyr over
Heathrow som igjen betyr ennå mer trøbbel..
Alle papirer som skulle godkjennes både
i Nederland og Sør Afrika var i hende før vi dro så turen ned ble velsignet fri
for overraskelser.
Å dra fra dette været var helt ok…J Og
hvis lykken ville det sånn greide kanskje ikke stuerene og knuse de uknuselige
koffertene, men det var det vel bare en 50/50 sjanse for… (kynisk, ja men et år
lå Steiner kikkerten min i biter inne i en Alu koffert)
Her må vi igjennom nåløyet… Uten at
våpen import papirene (520) er fylt ut og godkjent på forhånd kan dette være noe
av det mest stressende på hele Afrika Safarien. Skiltet til høyre er ikke satt
opp uten grunn for å si det sånn….
Å handle på en Spar butikk før vi
kjører ut i ”bushen” føles litt u-afrikansk
En tur til en utstopper tok vi oss tid
til. Denne karen (hippoen) er lei å få etter seg når han føler seg truet.
Strutsen er heller ikke å spøke med og
spesielt som denne, med rødt foran på leggene. Da er den parringssyk og tåler
svært lite. Ikke helt ulik vår tiur når den blir Spillgal.. Men der stopper også
alle likheter mellom vår 4.5kg tiur og denne 90kg karen.
Bertes (SA PH) har turutstyret i orden.
Komplett rigget for å klare seg selv.
En hardfør PH får en si. Først gikk
kona, så brant huset ned med alt han eide. Han fikk seg ny samboer og bygde nytt
hus og så gikk hun også. Nå skal det vel sies at han bruker ”kombicampen” som
henger etter bilen her såpass mye at kjærester ikke føler seg helt som første
pri..
En Sør
Afrikansk solnedgang
er verd å få med seg og her er den
akkompagnert av en av RSA`s mange ”Felt fires” (skogbranner)
Testskyting er obligatorisk, både for å
sjekke at transporten ikke har tatt knekken på optikken og for å komme i gang
på Sør Afrikansk jord… Tom Erik med
Ruger no1 i 308win til venstre. Til høyre bruker jeg Gerhards Landcruiser for
og komme over høyt gress på skytebanen.
Vi var tidlig fremme og fikk en bonus
jakt i de siste timer før skumring. Finn fikk ”varmet” opp sin
45/70 gov ”Marlin Guide Gun” på et par
perlehøner som senere skulle vise seg å bli en eksellent forrett.
Her til høyre, Johnny som er på vei til
å starte sin første Afrika Safari som håndvåpenjeger.
I hylsteret sitter en Freedomarms 6”
revolver i .454 Casull med 325gr Lyman kuler og en passe dose Vith N110.
Min FA er som vanlig foret med 378gr
Caly kulen på 1350fps, men for tilfellet er både Johnny og min FA utstyrt med
et Doctor rødpunkt sikte.
Jan (til venstre) med sin Marlin og
Johnny med sin FA på vei til et jakt område som lå litt unna.
Utvilsomt et morgenbilde… Selv om det ser
varmt ut er det gjerne ned mot 5-10 grader om morgenen før solen får tak.
Nils her, med sin 338 er klar for ”Carpe diem” og som det vises av
neste bilde var Diana med…
Denne perfekt symmetriske 53.5 tommeren
ville vel hvem som helst hatt på veggen.
Og når vi snakker om store Kuduer….
Hva med den 55” tommeren!! Sånne kuduer er det mange som jakter på
et helt jegerliv uten å felle og
Finn tar den på første forsøk. En 405gr
RCBS blykule i moderat hastighet gjør jobben.
Slik går nå dagene… Solnedganger og
jaktprat foran bålet.
God mat med et par bokser øl. Et par
Whiskys og så kommer ”Ole Lukkeøyet” å
henter oss, for i morgen ringer klokken 0500.
Kurkboskamp er et av tre jakt områder
Gerhard eier i tillegg til alle de andre områdene vi jaktet på.
Her inntas både frokost og lunsj.
Middag blir som regel spist rundt bålet
Jan
er så klar som det går an og bli klokken 0500
Et lite sidesprang i år (som det ofte blir)
var dette nesehornet som var ute av kontroll. Det skulle felles siden det
herjet vilt, men trofé prisen var over 100000 og det var 95000 mer enn jeg
hadde. Løsningen ble å jakte det som en ”Greenhunt” for 5000 og da måtte det
bli med rifle (bedøvelse). Mitt eneste argument var at jeg ville være min egen
Backup med Casullen hvis noe gikk galt. Etter litt frem og tilbake gikk de med
på det, så lenge jeg betalte trofé avgift hvis jeg måtte skyte i selvforsvar.
Synes egentlig at ”Greenhunt” er noe ordentlig tull, men når sjansen til og få
jakte Nesehorn bød seg klarte jeg ikke og si nei.
Vi fant den sovende ved en busk etter
en kort smygjakt. Vi var 20 meter unna da den hørte oss og kom seg på bena.
Hadde jeg jaktet med Casullen ville jakten vært over der og da siden den med
vinden fra seg mot oss ble stående og myse og ga meg et lett frontskudd. Men
nei da ”luftgeværet” krevde et rent sideskudd fra ikke mer enn 20meter. Etter
10 minutter (som føltes vel lange) ble det klart at denne kjempen ikke ville bryte
av, men heller avvente hva vi ville gjøre. Løsningen var at Gerhard kom opp bak
meg og kastet en kvist til venstre for nesehornet. I det den snudde seg opp mot
lyden gikk jeg opp på siden av en busk og fikk satt pilen i den kjøttfulle
overgangen mellom skulder og hals. Slapp ned ”luftgeværet” og ble stående og
vente. Syv minutter skulle det ta før bedøvelsen virket, men etter 30 sekunder
var den lei av å vente. Først et skinnangrep opp til ca 15 meter, stoppet i 5
sekunder og så kom den for fulle mugger. De 100000 kronene var helt glemt og
Doctor rødprikken lå som limt et par tommer over hornet som nå var senket.
Hjernen er en rar ”tings”. Ventet at det skulle komme et fryktelig
adrenalinrush, (fyreskjelven) men i stede kom en litt trist følelse at det kom
til og bli alt for lett. Skallen på et nesehorn som kommer rett i mot på 10
meter skal det nemlig litt til å bomme på. En PH som satt litt bak meg hoppet opp og snublet over veterinæren.
Rabalderet forvirrer nesehornet som dreier av og passerer meg på 8 skritts
avstand. Jeg kunne legge kredittkortet ned i lommeboken igjen og alle var
fornøyde..
Og her er det bare å se til at urokråka
har det best mulig til han kan slippes løs et annet sted hvor han ikke gjør
ugang.
Å få han på bilen var en annen historie…
Gerhard og jeg har fått oss en Sebra.
Ikke har jeg hatt en smygjakt som hadde så små sjanser for og lykkes som denne,
men som allikevel gikk i boks.
Kom inn på et platå litt sent på
ettermiddagen. 3 Sebra 5 Blesbukker og et dusin Blue Wildebeest`s beitet
uforstyrret. Gjentatte forsøk på og smyge seg frem til sebraene mislykkes siden
de til en hver tid passet på hverandre. Etter tre timer kom skumringen og et
siste desperat forsøk gikk på å gå 50 meter frem til et tre uten noen som helst
form for dekning. Bare følge med og stå dønn stille når de viste tegn på å
løfte hodet. Dette var Gerhards forslag og jeg var på nippen til og le høyt.
Vel har jeg bare jaktet i Afrika bare 6
år i forhold til Gerhards 30 årige jakterfaring, men dette forslaget var tåpelig. Uansett tok vi de 50 meterne på 30 minutter
og stod som saltstøtter sikkert 20 ganger. Helt himmelfallen stod jeg der 90
meter unna. To Sebraer var allerede forsvunnet og den siste begynte så smått og
gjøre seg klar, Med åpne sikter var det i hvert fall 20 minutter siden løpet
var kjørt. Med Doctor siktet var det litt tid igjen. Presset begge albuer
mellom grenene på et tre og låste underarmene fast i stående stilling. Nikket
mot Gerhard som plystret for å stoppe den. Stoppe gjorde den ikke men forsatte
og ”sive” frem. 10 meter foran var siste mulighet. Etter det var det tykk bush.
La rødpunktet en meter foran busken og da Sebra-brystet ”klippet” det røde
punktet, gikk skuddet. Sebraen la seg pent på stedet.
378gr kulen som jeg fremdeles bruker
gikk inn i venstre bog og ut av høyre. Ingen ekspansjon intet ”Hydrasjokk” og
ingen fluktstrekning. Hva som får dyr som ikke er truffet i ryggen til å dette
på stedet truffet av en tung blykule vet jeg ikke, men uansett teorier gjør de
av og til.
Her
har Jan skutt en flott gris. (Jan øverst:)
Denne grisen er over 15”!! En stund
etter at vi har dratt hjem finner de den høyre tannen,, Snakk om flaks.
Grattis Johnny..!
Mauritz
Coetzee, redaktør i det Afrikanske bladet African Outfitter
Besøker
oss for å skrive en artikkel. I den forbindelse må vi bevise at det ikke går i
hytt og pine når vi trår til med grove smelljern.
Johnny
gir seg ikke. Her er det et blått wildbæist som har tapt kampen.
Selv
Johnny har tid til en pust i bakken.
Men her
er han igjen i nå kjent stil. Johnny bruker Lymans 325gr GC blykule.
Hmmm…
Pyton….. er det sjelden en ser under en
Afrikansk vinter, men her er`n
Her
er det Mauritz selv som må bevise at han duger. Musklene i armen tyder på at
han forventer store ting fra 454`n J
Gerhard og Kokken.
Glade
gutter Finn og Johnny.
Tom Erik
med Impala
Finn med Blesbukk.
Når
jakten er over er det stas for de Afrikanske PH`ne og brenne av resten av
ammoen vi sitter igjen med.
Solid
gjeng med PH`r Gerhard hadde med seg i år,
SLUTT
2006…
-------------------------------------------------------------------------------------
Hm…
det ble Kai`s tur denne gang.
Kai
ordnet oss noen dager på Otterøya i forkant av Elgjakta. Som bildet viser ble
det Kai som tok storeslem..
Thomas og jeg fikk også noen flotte
økter, men dyr ble det ikke. Jeg tok med min kjære Marlin Guide Gun og fikk
betale i monn for etterklokskap.
Det første jeg påpekte da jeg kjøpte GG
for noen år siden var at den ”teite” sikringen kom til å gjøre meg forlegen en
dag og at den lenge før det skjedde skulle blokkeres.
Vel på Otterøya smøg jeg meg på en fin
ungbukk som ble mektig overrasket da et høyt klikk kom i stedet for en tung
kule. Jeg ble stående og måpe og trodde et øyeblikk at jeg ikke hadde tatt
ladegrep.
Ladegrepet ble tatt og en fin blank
45/70 fløy gjennom luften. Nå hadde bukken fått nok og stakk. Nå er sikringen
låst og det kommer ikke til og skje igjen, men det var som f…
Vi
jaktet hos Snorre på et flott område med godt opparbeidede poster og med 45 dyr
på kvoten var det mye å gjøre døgnet rundt. Snorre var en mann som holdt full
kontroll på avskyting og sleivskyting. Feilskyting var uhørt!! Sånn skal det
være. Blir det mulighet skal jeg prøve å få meg noen dager der til neste år
også..
Kvelden
før første hjortepostering på Otterøya
-----------------------------------------------------------
ÆLJ….
Klart
det blir Ælj… i år også. Elgjakta er blitt en institusjon på godt og vondt. Ser
fram til det som en unge som venter på julenissen, men logistikk, penger etc..
gjør at det blir ganske mye jobb før jakta er over.
I år ble det forfall.. Annar og 1814
måtte melde avbud og på kort Varsel fikk vi med Finn, Thomas fra nabolandet i
øst og
Per-Olav, en kompis av Vidar. Varme i
trøya fra Hjortejakta på Otterøya ankom vi Grong.
Gunnar og Bjørn Åge hadde skaffet oss
ny hytte i år. Strøm som igjen ga mulighet for dusj og tørking av klær satt vi
stor pris på utover i uka.
Kristian var først ut i år. En piggokse
måtte betale prisen for å løpe forbi en heltent kar med 9,3x74R dobbeltrifle..
Terrenget er hardt og det kan bli langt
å dra dyr. Denne var grei, men et par dager senere fikk vi voksendyr og to
kalver langt hæ.. oppi fjellsiden og det på siste drevet uten å ha spist lunsj.
I
bekmørket på tom mage, med utsikt til og dra ned 400kg ælg er det lett og
skille menn fra mus..
Her blir det kjøtt som gjør at MC
Donald burgeren ligner på fettfarse. Hjemme er det jubel når det lages elg
hamburgere..
Per
Olav har skutt en okse helt på tampen av dagen. Til alt overmål smeller det
double et par minutter senere og vi har tre dyr å dra ned fra fjellet. Jeg
holder Ælgen, Som Erlen Loe ville sagt, det i boken Doppler , med selskap
(Boken handler blant annet om Elgenkalven Bongo som er alene sammen med Doppler
etter at han har drept dens mor et sted i Nordmarka :)
Finn på vei opp på fjellet. Litt for
mye på kontorstolen de siste årene gjorde nok Finn litt skeptisk til å takle
fjellsidene under sin første elgjakt, men litt ut i uken ble det klart at han
er seig som en gammel skosåle,,
En pust i bakken og vi er klare igjen..
I skrivende stund er det blitt noen
måneder siden jakten så detaljene sitter ikke så godt, men denne husker jeg da.
Langt oppe et hogstfelt hadde vi satt
opp et jakt tårn i år. Dagen etter at det ble satt opp var jeg på plass tidlig
på morgenen. Det hadde ikke før demret før en Elgokse kom sigende ut på feltet.
Det var så mørkt til å begynne med at jeg trodde det var en stor elgku og det
hadde vi ikke på kvoten. Senere, i det elgen begynte å gå ut av feltet så jeg
at det var en okse med deformert gevir. En .45 kal kule felte den på stedet.
Og dra ned elg før frokost er ikke alle
forunt J
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
”Hjorte gjeng” Otterøya 2006….
Vidar
hadde ordnet en uke hos Børre på Otterøya.
En
knallpost ble funnet første dag og Hege og ”1814” gledet seg til en
kveldspost..
Bare synd det viste seg at posten lå
200 meter inne på naboens terreng…L
Hege
er klar for post og nå regner det og snøen forsvinner som dugg for sola
(regnet). Et par dager tidligere var det snø og 15 minus…
Jens Marlin (han heter så klart ikke det, men etter
at han kom til meg med en jobb på en Marlin GG har han blitt stående på mobilen
som ”Jens Marlin…J ) har ordnet meg et Reveåte som
i skrivende stund har gitt meg 5 Rever. Første i midten av desember og siste
for en uke siden. Alle har ligget på mellom 7 og 8 kilo og alle har vært
hanner.
De første 5 har jeg skutt med en .223 rem,
men etter at 2 har løpt 100 meter så har jeg nå avansert til .22-250 så får vi
se hvordan det går..
Har ingen aning hva som skjedde her, men dette er inngangshullet til en
45gr hornet kule skutt i .223 Rem.