2006 sånn cirka…J

Hva annet er det og gjøre når det ikke blir tid til og sette seg ned og skrive etter hvert som ting skjer.. Vel da blir det et ”skippertak” med hukommelsen og et lass med bilder til hjelp.

Litt om Våren..

Våren var vrang i år. Maken til nedsnødd beverjakt skal en lete lenge etter. Egentlig var det ikke mengden snø som var det største problemet, men våren startet så sent at det som var av snø og is klamret seg godt fast og det langt ut i mai.

Her ligger Bjørnstad myra siste uka i april…

Siste delen av april lå jeg som vanlig ute i Gjerstad med 9 dager til rådighet.

Fikk et par dager med flott vær, men så var det også slutt på godværet.

Tegn på liv var nesten fraværende og de første dagene ble bare brukt til å traske på kjente og ukjente deler av terrenget.

Statsskog har slått sammen alle terrengene her nede de siste 2 år og selv om jeg syntes det var fint med et stort terreng å boltre seg i ble det fort klart at beverjakta`s natur tilsa at det snart ble klabb og babb når det plutselig satt flere forskjellige jegere godt kamuflert og jaktet over den samme spiseplassen…

Samme hvor jeg skred frem var alle vann dekket av is og det var nesten ikke tegn til aktivitet. Jeg endte opp med å følge elvene, siden det var lettest og finne åpent vann der. Først etter et par dager dukket det opp en liten spiseplass som klamret seg fast i en raskt stigende elv.

Ikke lett å komme til her!!

Regn og snøsmelting gjorde sitt til at det ikke var lett og finne spiseplasser fordi nattens spiseplasser ikke hadde livets rett når elven steg. En kveldspost på en bakkekam med oversikt over et stille stykke av elven ga allikevel resultater. Et par spisepinner var alt som indikerte at det var bever der, men det var allikevel det beste jeg hadde sett på et par dager.

En god time før skumringen satte inn kom en bever svømmende opp langs elven og satte seg så fint på elvebredden 60 meter fra meg.

En glippe i den nitriste grå skybanken ga meg en flott avslutning på jakta. Beveren satt seg opp på elvebredden. Det gnistret sol i tunge vanndråper fra trær og istapper. Beveren la seg stille ned på spisepinnen etter at ekkoet fra skuddet hadde stilnet. En 130gr 30 cal kule i øverste del av rygg nakke avsluttet kvelden uten dramatikk og jeg kunne ta inn de siste varme sol strålene før skyene igjen la sin klamme hånd om sola.

Dette er en link som viser hvor effektivt et nakke/hode skudd er på bever (bare for spesielt interesserte)

Etter dette kom det fine dager i ufint vær, og når helgen kom var det blitt folksomt i skogen.

Finn og Tom Erik kom og tok med seg de siste dagene av jakta.

Det skal mer enn drittvær til og sette denne karen ut av spill…

Finn skjøt en bever fra båt med Ruger 6BR`n og Hege kom ned med både hennes og mine barn som ivrig fulgte med på flåing. Mor (Hege) fikk til og med prøve å skille kropp og skinn på Finn`s bever og selv om den er puslete av størrelse er det intet dyr jeg kjenner til som ”klamrer” seg så godt til pelsen sin...

Siden det var Hege`s første jakt på bever, hadde håpet å vise jakta på sitt beste. De varme kveldene hvor solen gjør øynene såre etter speiding over stille vann. I stedet ble første posteringene gjort over flomstore elver hvor himmelen åpnet seg og fordelte rikelig mengder vann som holdt 4 grader.

Vannet flommet over breddene og gjorde, sammen med det hamrende regnet skogen mer støyende enn en 4 felts motorvei. Etter 3 timer i jervenduken og med litervis av vann som fulgte Heges lange hår ned i nakken tryglet hun om en tår Cognac der vi kom traskende inn i teltleieren etter en times trasking i myrer fylt med våt snø.

Jeg finner trøst i at hun holdt humøret oppe og allerede dagen hun dro, gledet seg til neste år. Ja, og sånn må det være hvis en skal finne glede i norsk jakt. Kontrastene mellom de gode og de dårlige dagene kan være enorme.

Jeg var sliten og smålei av alt regnet og det meste var pakket og klart kvelden til den første Mai. Regnet hamret ned og det ville ingen ende ta. Jeg fikk meg allikevel ikke til og dra.

Den som gir seg er en dritt sier et ordtak.

Det ble stille i skogen da alle hadde dratt og jeg satt tilbake i Gapahuken og prøvde og få vannet ut av kikkert og kikkertsikter. Det er en (pervers) tilfredsstillelse å kjøre løpet ut, presse det siste ut av jakta. Finne frem det minst gjennomvåte tøyet og dra det på. Fyre bålet så det ryker av hele kroppen. Spise godt å gå igjennom utstyret. Forsikre seg om at alt er i orden og ikke minst kose seg med at til tross for at våpen er brune av rust etter all fukt og kikkerter stort sett har vært under vann under mesteparten av jakta så virker alt. Midt oppe i det er det en tilfredsstillelse å sitte ”inne” i bålet med alt klart til siste økt.

BEVERN`N

Jeg gruer meg når tiden er inne og jeg må forlate det varme bålet. Må komme meg ut til posten som på forhånd er valgt. 2006 sesongens siste postering er valgt ut på noe så tynt grunnlag som at Hege under gårsdagen postering mente hun så noe som beveget seg i en kanal bak oss. Jeg så ikke snurten og Hege hadde knapt sett en bever før så det var syltynt, virkelig syltynt, men det var det eneste jeg hadde.

Jeg er ute halv syv. Alt for tidlig for Gjerstad bever`n, men jeg har tenkt og smyge meg rund i terrenget mot der Hege mente hun så noe og da er det greit å ha god tid. Elven der vi hadde postert er ikke lenger en elv men et enormt vannspeil som dekker det meste av myrene rundt. I det jeg kommer over fjellet og skal til å speide over elven, skyter torpedoen ut fra elvebredden.

Jeg sklir ut av sekken hvor alt som skulle gjøre 3 timer postering levelig og tar med børse og kikkert. Ås-siden ned mot det som var elv, men nå er et vannspeil er en sklie av snø og is. Selv om det bråker ulidelig, som fra et fossefall er det umulig og tråkke ned der. Beveren kommer opp 120 meter nedenfor, men det kunne like gjerne vært 120 kilometer.

Regnet hamrer ned og gjør bever’n til en brun klump som sitter i myra med en spisepinne. Kikkerten er like effektiv som en dorullkjerne. De tørre fillene jeg alltid har i tette fotobokser har ikke holdt ut i 9 dager og samme hvor mye jeg tørker er det som å se et Salvador Dali maleri i enden av kikkertrøret.

Henger kikkerten rundt halsen og legger meg ned på magen, drar meg ned mot bredden. På 50 meter er det barnemat å felle den der den sitter med ryggen midt i mot, helt uviten om at jeg ligger bak den siste busken og sakte flipper opp linsebeskytterne. Et nytt Dali maleri toner frem i kikkertsikte og uansett hvor mye jeg gnikker og gnir er alt så vått at det bare gjør vondt verre. Bare en ting å gjøre. Jeg snur kikkerten opp mot regnet og lar linse okularene få fylles opp. Lar vannet renne ut av seg selv. Nå er i hvert fall ting mer ”blurry” enn forvrengt. Har ikke noe valg, det er begrenset hvor lenge beveren vil sitte der og det er ikke noe som tilsier at forholdene blir bedre. Legger igjen håndkikkerten å aker meg på magen helt åpent mot beveren. For første gang jobber været for meg. Støyen av vannmassene er enorme så de kamuflerer effektivt lyden av meg. På 20 meter legger jeg an, men til min fortvilelse er det ikke mulig og skille ut hode og nakke. Beveren sitter på bredden av elven, så det kommer ikke på tale med et skudd mot kroppen. Jeg senker børsa og sleper meg mot elvebredden. Kledd for postering føler jeg meg som en spermhval på land. Lar det stå til og drar meg bortover til jeg ikke er mer en knappe 12 meter fra og liner opp kikkerten. Selv nå er det bare ”grøt” men etter et par minutter løfter den hode og skifter tak på grenen den beiter på og da i et kort sekund skiller jeg hode fra kropp og lar skuddet gå. Slipper våpenet i rekylen og spurter de siste 12 meter frem, kaster meg over den før den får noen sjanse til å forsvinne i den ville vannføringen. I hånden holder jeg en Bever som bare er våt til skinnet, selv er jeg våt langt innefor, men det er jeg som jubler over nok en gang ha blitt belønnet og det i siste liten. Samler utstyret og vel tilbake i ”gapahuken” fyrer jeg et uanstendig stort bål.

Legger Castor på stolen ved siden av og heller i en drøy Cognac fra lommelerka.

Kjelen har kokt opp og mens kaffen trekker tar jeg et par bilder av oss. Bilder er minner som er langt sterkere en hukommelse så det passer jeg på å ta. Så er beverjakt 2006 over sliten, våt og med enda et par beger fra lommelerka innabords blir jeg litt trist…, men så kommer jeg på at snart er det hjortejakt, elgjakt, lokke rådyr, Afrika og da….J

Sommer 2006

Nå midt på sommeren er det jakten som driver å kverner der bak i hjernebarken. Kjenner at det er uendelig mye som står i kø frem mot vinteren. Først ute er bukkejakten, så gleder jeg meg til å ta med min kjæreste på Ringduejakt på høyspentlinjene som går over nykuttede jorder. To Anchutz mod 54 og 64 Cal.22 rifler er modifisert for jakt. Så blir det elg i Grogn etter først en kort (2 dager) hjortejakt på Otterøya etterfulgt av mer rådyrjakt i Vestby. Utover i september blir det så hjortejakt hos Sverre på Tingvoll. Sverre drar for øvrig til Zimbabwe med en Freedomarms revolver for å jakte bøffel og flodhest. 23 august drar Sverre og to dager senere drar ”vi”, som i Johnny, Finn, Tom Erik, Jan og Nils til Sør Afrika. Litt spesielt i år siden jeg for første gang er reiseleder og selv om de fleste er erfarne jegere så er det første gang de skal til Afrika å jakte. Tom Erik kjenner jeg fra noen år tilbake og Finn har vært med meg så lenge at jeg kan knapt huske et liv uten. Johnny, Nils og Jan er grunnen til at turen i år kom i gang. Johnny mailet meg etter og ha sett Calibros web siden og fra da gikk det slag i slag. Alle tre har jaktet mye og etter en shootout session i Avgrunnsdalen tidlig på våren ble det klart at jeg bare kunne lene meg tilbake og slappe av.

Johnny og Jan fikk prøve min 454 Casull Freedomarms revolver og Finn`s Marlin guide gun i 45/70 og gjett hva!! Jan falt umiddelbart for Marlin og Johnny ble skikkelig dus med FA`n . Han er faktisk den første jeg noensinne har latt prøve FA`n med jaktladninger som har truffet noe på de første seriene overhode. Satte bare de flotte seriene på 30 meter som om han skulle ha eid en FA i flere år. Et par måneder senere gjorde han også akkurat det. En splitter ny 6” .454 Freedomarms dalte ned i Johnnys postkasse. Det var ikke lenge etter hvorpå Jan også kunne avfette en ny Marlin Guide Gun i 45/70 Gov.

Glemte nesten at det også blir en hjortejakt med Casull, Tom Erik og Stian (eldste sønn) på Stadt. Da snakker vi Vest i landet der havet bare mesteparten av tiden vil inn over fastlandet..

-----------------------------------------------------------------------------

Rådyr…

Rådyr jaktstart den 10 aug gjorde det klart at det ikke vrimlet med dyr i terrenget. Lokkingen ga ikke det resultatet den ga i fjor og det var ikke rådyr og se. Så smått ut i bukkejakta fikk jeg lurt denne lille tassen og til tross for mye jakt både smyg og post ble den det eneste!! rådyret jeg så i mitt terreng i år…, merk ikke det eneste jeg skjøt, men også det eneste jeg så!

Bukken gikk ca 50 meter med et bog skudd med 180gr XTP i 357 Maximum Fra en TC Contender (rifle)

Ikke noen trofébukk akkurat…

Til og med de tre tårnene jeg satt opp for å få litt overtak ga ikke resultat. Jeg hører vi har fått noe gaupe og vinter`n i fjor var streng så…

Det er ikke dermed sagt at ikke høstjakta var fin. Et skogsterreng gir alltid fine naturopplevelser uansett om det kommer dyr foran børsepipa eller ei, og det er kanskje den beste trøst når en time på time sitter ræ… sår uten å se så mye som ei nøtteskrike.

En kaffetår når morgenskodda letter…

Ei orrhøne blir et ”Kongemåltid” når siste post er unnagjort en snøfattig lille julaften..

Og til den hører det så klart rødvin

Kokken ser også fornøyd ut..

Rødvinsglass i tre fra min søster vitner om at familien vet hva som skal ligge under treet.

En jegermiddag som er enkel, men også knakende god.

Her er rådyrbukkens ytrefilet trædd på spyd og krydret med en blanding av salt, pepper, Trokomare og Piripiri.

----------------------------------------------------------------------------------------

Hvor ble det av alle Duene??

Joda de var der, men siden det i de senere år har blitt flere økter, med rådyr, elg og hjort lider nok den spennende ringdue jakta litt. Etter at den første bukken var skutt var det tid for å bli med Hege til en fin plass for duer, bare 10 minutter hjemmefra. Der kunne vi sitte på et jorde det går en 220volts line tvers over.

På morgenkvisten setter alltid duene seg, før de tør å slippe seg ned til lokkeduene mine som står rett under.

Hege tok jegerkurset i fjor høst, men 2005 høsten/vinteren gikk med til å finslipe ferdighetene med både .22 LR og .223Rem rifler.

I år var hun klar for å prøve seg og hva kunne vel være en bedre start enn å sitte godt kamuflert med en .22 å vente i grålysningen på de første duene. Holdet ville variere mellom 25 og 60 meter og selv om det var skutt atskillige tusen skudd med børsa, kunne jeg se alvoret senke seg når den første feite dua lydløst som et spøkelse plutselig satt på lina.

Børsa, en jakt modifisert Anschutz 64 er det perfekte utgangspunkt for en jeger som vil prøve å jakte med en .22LR. Den er meget presis og med et upåklagelig avtrekk. Hvis den, som i dette tilfelle også er heldempet er det bare jegeren det står på. Etter mye vrikking for å få perfekt støtte var endelig den første Eley sub-sonic kulen på vei mot den intetanende duen.

Som vi alle vil ha det ”one shot one kill”

To duer på 2 skudd ble det på morgenkvisten.

-----------------------------------------------------------------------------------------

HJORT!! hos

Sverre…

Mr Hjort og jeg har ikke kommet særlig godt ut av det. Fra jeg så smått begynte å jakte hjort hos Sverre for noen år siden har det vært helt ”tørke”..

Sverre har dratt meg opp i hjortefylte Vestlandsskoger men ei. Dyr har det vært godt om men det ville bare ikke ha seg sånn..

Både Tingvoll, Stadt, Otterøya etc men ingen hjort…

Ut på tur aldri….

Gliser bredt mens vi venter på fergen over til Tustna.

I år ringte Sverre å ba meg igjen over på hjortejaktstart og i år startet vi hos Gaute på Tustna.

Jeg kastet alt jeg hadde i hendene, tok en halv dag i Avgrunnsdalen for og sjekke at alt var ”on target”. Var jo akkurat kommet hjem fra Sør Afrika og med den behandling bagasjen får av flyselskapene tok jeg ingen sjanser. Satte meg så i bilen og kjørte til Frei. Glemte truser håndkle, T skjorter, ja jeg glemte vel det meste bortsett fra jaktutstyr og en flaske whisky. Whisky`n var en gave til Sverre for vel utført Zimbabwe jakt.

Så vidt meg bekjent ble han den første i Norge som felte en Bøffel med håndvåpen.

Våpenet, en 454 Casull Freedomarms 7,5” løp påmontert et Doctoroptic sikte og den var foret med 378gr kulen som jeg nå har brukt i Afrika de siste 6 år. Ikke rent stolt var jeg over at 378gr kulen virket upåklagelig. Bøffelen tok 2 kuler i skulderen på 34 meter. En kule knuste et ben og ble funnet inne bøffelen med en restvekt på 95% !!!! Den andre kulen gjennomskjøt bøffelen. Bøffelen fikk 2 fangstskudd etter at den falt 65 meter fra skuddstedet. Begge skudd skrått bakfra gjennom rygg og ut av brystet. Altså 3 kuler som med en fart av ”bare” 1350 fps gjennomskjøt en voksen hannbøffel. Sant å si var det mer en jeg hadde turt å håpe på. Så Whisky presangen var virkelig på sin plass.

En liten avsporing der… Tilbake til hjort….

Eirik, Ola og Nils fra fjorårets jakt…

Hadde noen fine dager med Sverre og et hjortelag i fjor også. Det ble da felt noen hjort, men ikke av meg,

Jeg hadde altså gjort det meste man gjør med hjort bortsett fra å skyte en selv. I år ble det annerledes. Det så litt magert ut den første dagen men så fikk jeg en kalv ut på 75 meter etter å selv ha drevet kolle og kalv ut av et helvetes tett granbelte. Dyrene rundet meg flere ganger men til slutt fikk jeg presset ut en kolle med kalv. Kolla dro av gårde, men kalven ble stående igjen. Etter en nervepirrende 15 minutters venting på at kalven skulle gå klar av noen busker ble det en glenne det gikk an og få en kule(130gr .308) gjennom.

På kvelden gikk vi tilbake å satte oss på post og ventet på kolla. Som på bestilling stod hun plutselig 5 meter bak oss og startet å lokke på kalven. Med det brølet i øret tok det noen sekunder før vi kunne summe oss å få rigget oss til skudd. Sverre ga kolla 220gr 375 skudd i bogen på 60-70 meter som kom seg 50 meter før hun måtte gi opp.

Her har kolla gjort jobben som kolle og er nå på vei over til å bli den maten alle som spiser fett ispedd svenskefarse drømmer om…J

Her er det bare håndmakt som gjelder.

PIVA!!

Denne rådyrkalven ble med meg som driver og sammen sorterte vi ut tett skau opp mot posten som Sverre satt på.

Rådyrkalven var berget av Gaute etter en skade (påført av hund ) og etter at den kom seg, ble den på gården og var dus med både folk og dyr. Gårdskatten både jaktet på rådyret (som Tigeren og Tommy) og slikket det på snuten når det kom bort å snuste på katten.

Her er det kolla til Sverre som blir biffer…

------------------------------------------------------------------------------------

Så var det Afrika.

Som sagt var det en hel bande med i år og jeg fungerte som ”offisiell” reiseleder, noe som gjorde meg nesten paranoid når det gjaldt å sjekke og dobbeltsjekke alle papirer og godkjennelser som skulle til for å få oss helskinnet til Johannesburg. Vi brukte en kombinasjon av Air France og KLM (som for øvrig nå er samme selskap men med forskjellige regler for transport av våpen).

Prisen ble 7000 inkl alle avgifter og jeg slapp og bruke British Airways som i tillegg til å lage trøbbel flyr over Heathrow som igjen betyr ennå mer trøbbel..

Alle papirer som skulle godkjennes både i Nederland og Sør Afrika var i hende før vi dro så turen ned ble velsignet fri for overraskelser.

Å dra fra dette været var helt ok…J Og hvis lykken ville det sånn greide kanskje ikke stuerene og knuse de uknuselige koffertene, men det var det vel bare en 50/50 sjanse for… (kynisk, ja men et år lå Steiner kikkerten min i biter inne i en Alu koffert)

Her må vi igjennom nåløyet… Uten at våpen import papirene (520) er fylt ut og godkjent på forhånd kan dette være noe av det mest stressende på hele Afrika Safarien. Skiltet til høyre er ikke satt opp uten grunn for å si det sånn….

Å handle på en Spar butikk før vi kjører ut i ”bushen” føles litt u-afrikansk

En tur til en utstopper tok vi oss tid til. Denne karen (hippoen) er lei å få etter seg når han føler seg truet.

Strutsen er heller ikke å spøke med og spesielt som denne, med rødt foran på leggene. Da er den parringssyk og tåler svært lite. Ikke helt ulik vår tiur når den blir Spillgal.. Men der stopper også alle likheter mellom vår 4.5kg tiur og denne 90kg karen.

Bertes (SA PH) har turutstyret i orden. Komplett rigget for å klare seg selv.

En hardfør PH får en si. Først gikk kona, så brant huset ned med alt han eide. Han fikk seg ny samboer og bygde nytt hus og så gikk hun også. Nå skal det vel sies at han bruker ”kombicampen” som henger etter bilen her såpass mye at kjærester ikke føler seg helt som første pri..

En Sør Afrikansk solnedgang

er verd å få med seg og her er den akkompagnert av en av RSA`s mange ”Felt fires” (skogbranner)

Testskyting er obligatorisk, både for å sjekke at transporten ikke har tatt knekken på optikken og for å komme i gang på Sør Afrikansk jord… Tom Erik med Ruger no1 i 308win til venstre. Til høyre bruker jeg Gerhards Landcruiser for og komme over høyt gress på skytebanen.

Vi var tidlig fremme og fikk en bonus jakt i de siste timer før skumring. Finn fikk ”varmet” opp sin

45/70 gov ”Marlin Guide Gun” på et par perlehøner som senere skulle vise seg å bli en eksellent forrett.

Her til høyre, Johnny som er på vei til å starte sin første Afrika Safari som håndvåpenjeger.

I hylsteret sitter en Freedomarms 6” revolver i .454 Casull med 325gr Lyman kuler og en passe dose Vith N110.

Min FA er som vanlig foret med 378gr Caly kulen på 1350fps, men for tilfellet er både Johnny og min FA utstyrt med et Doctor rødpunkt sikte.

Jan (til venstre) med sin Marlin og Johnny med sin FA på vei til et jakt område som lå litt unna.

Utvilsomt et morgenbilde… Selv om det ser varmt ut er det gjerne ned mot 5-10 grader om morgenen før solen får tak.

Nils her, med sin 338 er klar for ”Carpe diem” og som det vises av neste bilde var Diana med…

Denne perfekt symmetriske 53.5 tommeren ville vel hvem som helst hatt på veggen.

Og når vi snakker om store Kuduer….

Hva med den 55” tommeren!! Sånne kuduer er det mange som jakter på et helt jegerliv uten å felle og

Finn tar den på første forsøk. En 405gr RCBS blykule i moderat hastighet gjør jobben.

Slik går nå dagene… Solnedganger og jaktprat foran bålet.

God mat med et par bokser øl. Et par Whiskys og så kommer ”Ole Lukkeøyet” å henter oss, for i morgen ringer klokken 0500.

Kurkboskamp er et av tre jakt områder Gerhard eier i tillegg til alle de andre områdene vi jaktet på.

Her inntas både frokost og lunsj. Middag blir som regel spist rundt bålet

Jan er så klar som det går an og bli klokken 0500

Et lite sidesprang i år (som det ofte blir) var dette nesehornet som var ute av kontroll. Det skulle felles siden det herjet vilt, men trofé prisen var over 100000 og det var 95000 mer enn jeg hadde. Løsningen ble å jakte det som en ”Greenhunt” for 5000 og da måtte det bli med rifle (bedøvelse). Mitt eneste argument var at jeg ville være min egen Backup med Casullen hvis noe gikk galt. Etter litt frem og tilbake gikk de med på det, så lenge jeg betalte trofé avgift hvis jeg måtte skyte i selvforsvar. Synes egentlig at ”Greenhunt” er noe ordentlig tull, men når sjansen til og få jakte Nesehorn bød seg klarte jeg ikke og si nei.

Vi fant den sovende ved en busk etter en kort smygjakt. Vi var 20 meter unna da den hørte oss og kom seg på bena. Hadde jeg jaktet med Casullen ville jakten vært over der og da siden den med vinden fra seg mot oss ble stående og myse og ga meg et lett frontskudd. Men nei da ”luftgeværet” krevde et rent sideskudd fra ikke mer enn 20meter. Etter 10 minutter (som føltes vel lange) ble det klart at denne kjempen ikke ville bryte av, men heller avvente hva vi ville gjøre. Løsningen var at Gerhard kom opp bak meg og kastet en kvist til venstre for nesehornet. I det den snudde seg opp mot lyden gikk jeg opp på siden av en busk og fikk satt pilen i den kjøttfulle overgangen mellom skulder og hals. Slapp ned ”luftgeværet” og ble stående og vente. Syv minutter skulle det ta før bedøvelsen virket, men etter 30 sekunder var den lei av å vente. Først et skinnangrep opp til ca 15 meter, stoppet i 5 sekunder og så kom den for fulle mugger. De 100000 kronene var helt glemt og Doctor rødprikken lå som limt et par tommer over hornet som nå var senket. Hjernen er en rar ”tings”. Ventet at det skulle komme et fryktelig adrenalinrush, (fyreskjelven) men i stede kom en litt trist følelse at det kom til og bli alt for lett. Skallen på et nesehorn som kommer rett i mot på 10 meter skal det nemlig litt til å bomme på. En PH som satt litt bak meg hoppet opp og snublet over veterinæren. Rabalderet forvirrer nesehornet som dreier av og passerer meg på 8 skritts avstand. Jeg kunne legge kredittkortet ned i lommeboken igjen og alle var fornøyde..

Og her er det bare å se til at urokråka har det best mulig til han kan slippes løs et annet sted hvor han ikke gjør ugang.

Å få han på bilen var en annen historie…

Gerhard og jeg har fått oss en Sebra. Ikke har jeg hatt en smygjakt som hadde så små sjanser for og lykkes som denne, men som allikevel gikk i boks.

Kom inn på et platå litt sent på ettermiddagen. 3 Sebra 5 Blesbukker og et dusin Blue Wildebeest`s beitet uforstyrret. Gjentatte forsøk på og smyge seg frem til sebraene mislykkes siden de til en hver tid passet på hverandre. Etter tre timer kom skumringen og et siste desperat forsøk gikk på å gå 50 meter frem til et tre uten noen som helst form for dekning. Bare følge med og stå dønn stille når de viste tegn på å løfte hodet. Dette var Gerhards forslag og jeg var på nippen til og le høyt. Vel har jeg bare jaktet i Afrika bare 6 år i forhold til Gerhards 30 årige jakterfaring, men dette forslaget var tåpelig. Uansett tok vi de 50 meterne på 30 minutter og stod som saltstøtter sikkert 20 ganger. Helt himmelfallen stod jeg der 90 meter unna. To Sebraer var allerede forsvunnet og den siste begynte så smått og gjøre seg klar, Med åpne sikter var det i hvert fall 20 minutter siden løpet var kjørt. Med Doctor siktet var det litt tid igjen. Presset begge albuer mellom grenene på et tre og låste underarmene fast i stående stilling. Nikket mot Gerhard som plystret for å stoppe den. Stoppe gjorde den ikke men forsatte og ”sive” frem. 10 meter foran var siste mulighet. Etter det var det tykk bush. La rødpunktet en meter foran busken og da Sebra-brystet ”klippet” det røde punktet, gikk skuddet. Sebraen la seg pent på stedet.

378gr kulen som jeg fremdeles bruker gikk inn i venstre bog og ut av høyre. Ingen ekspansjon intet ”Hydrasjokk” og ingen fluktstrekning. Hva som får dyr som ikke er truffet i ryggen til å dette på stedet truffet av en tung blykule vet jeg ikke, men uansett teorier gjør de av og til.

Her har Jan skutt en flott gris. (Jan øverst:)

Denne grisen er over 15”!! En stund etter at vi har dratt hjem finner de den høyre tannen,, Snakk om flaks.

Grattis Johnny..!

Mauritz Coetzee, redaktør i det Afrikanske bladet African Outfitter

Besøker oss for å skrive en artikkel. I den forbindelse må vi bevise at det ikke går i hytt og pine når vi trår til med grove smelljern.

Johnny gir seg ikke. Her er det et blått wildbæist som har tapt kampen.

Selv Johnny har tid til en pust i bakken.

Men her er han igjen i nå kjent stil. Johnny bruker Lymans 325gr GC blykule.

Hmmm…

Pyton….. er det sjelden en ser under en Afrikansk vinter, men her er`n

Her er det Mauritz selv som må bevise at han duger. Musklene i armen tyder på at han forventer store ting fra 454`n J

Gerhard og Kokken.

Glade gutter Finn og Johnny.

Tom Erik med Impala

Finn med Blesbukk.

Når jakten er over er det stas for de Afrikanske PH`ne og brenne av resten av ammoen vi sitter igjen med.

Solid gjeng med PH`r Gerhard hadde med seg i år,

SLUTT 2006…

-------------------------------------------------------------------------------------

Otterøya neste…

Hm… det ble Kai`s tur denne gang.

Kai ordnet oss noen dager på Otterøya i forkant av Elgjakta. Som bildet viser ble det Kai som tok storeslem..

Thomas og jeg fikk også noen flotte økter, men dyr ble det ikke. Jeg tok med min kjære Marlin Guide Gun og fikk betale i monn for etterklokskap.

Det første jeg påpekte da jeg kjøpte GG for noen år siden var at den ”teite” sikringen kom til å gjøre meg forlegen en dag og at den lenge før det skjedde skulle blokkeres.

Vel på Otterøya smøg jeg meg på en fin ungbukk som ble mektig overrasket da et høyt klikk kom i stedet for en tung kule. Jeg ble stående og måpe og trodde et øyeblikk at jeg ikke hadde tatt ladegrep.

Ladegrepet ble tatt og en fin blank 45/70 fløy gjennom luften. Nå hadde bukken fått nok og stakk. Nå er sikringen låst og det kommer ikke til og skje igjen, men det var som f…

Vi jaktet hos Snorre på et flott område med godt opparbeidede poster og med 45 dyr på kvoten var det mye å gjøre døgnet rundt. Snorre var en mann som holdt full kontroll på avskyting og sleivskyting. Feilskyting var uhørt!! Sånn skal det være. Blir det mulighet skal jeg prøve å få meg noen dager der til neste år også..

Kvelden før første hjortepostering på Otterøya

-----------------------------------------------------------

ÆLJ….

Klart det blir Ælj… i år også. Elgjakta er blitt en institusjon på godt og vondt. Ser fram til det som en unge som venter på julenissen, men logistikk, penger etc.. gjør at det blir ganske mye jobb før jakta er over.

I år ble det forfall.. Annar og 1814 måtte melde avbud og på kort Varsel fikk vi med Finn, Thomas fra nabolandet i øst og

Per-Olav, en kompis av Vidar. Varme i trøya fra Hjortejakta på Otterøya ankom vi Grong.

Gunnar og Bjørn Åge hadde skaffet oss ny hytte i år. Strøm som igjen ga mulighet for dusj og tørking av klær satt vi stor pris på utover i uka.

Kristian var først ut i år. En piggokse måtte betale prisen for å løpe forbi en heltent kar med 9,3x74R dobbeltrifle..

Terrenget er hardt og det kan bli langt å dra dyr. Denne var grei, men et par dager senere fikk vi voksendyr og to kalver langt hæ.. oppi fjellsiden og det på siste drevet uten å ha spist lunsj.

I bekmørket på tom mage, med utsikt til og dra ned 400kg ælg er det lett og skille menn fra mus..

Her blir det kjøtt som gjør at MC Donald burgeren ligner på fettfarse. Hjemme er det jubel når det lages elg hamburgere..

Per Olav har skutt en okse helt på tampen av dagen. Til alt overmål smeller det double et par minutter senere og vi har tre dyr å dra ned fra fjellet. Jeg holder Ælgen, Som Erlen Loe ville sagt, det i boken Doppler , med selskap (Boken handler blant annet om Elgenkalven Bongo som er alene sammen med Doppler etter at han har drept dens mor et sted i Nordmarka :)

Finn på vei opp på fjellet. Litt for mye på kontorstolen de siste årene gjorde nok Finn litt skeptisk til å takle fjellsidene under sin første elgjakt, men litt ut i uken ble det klart at han er seig som en gammel skosåle,,

En pust i bakken og vi er klare igjen..

I skrivende stund er det blitt noen måneder siden jakten så detaljene sitter ikke så godt, men denne husker jeg da.

Langt oppe et hogstfelt hadde vi satt opp et jakt tårn i år. Dagen etter at det ble satt opp var jeg på plass tidlig på morgenen. Det hadde ikke før demret før en Elgokse kom sigende ut på feltet. Det var så mørkt til å begynne med at jeg trodde det var en stor elgku og det hadde vi ikke på kvoten. Senere, i det elgen begynte å gå ut av feltet så jeg at det var en okse med deformert gevir. En .45 kal kule felte den på stedet.

Og dra ned elg før frokost er ikke alle forunt J

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

”Hjorte gjeng” Otterøya 2006….

Vidar hadde ordnet en uke hos Børre på Otterøya.

En knallpost ble funnet første dag og Hege og ”1814” gledet seg til en kveldspost..

Bare synd det viste seg at posten lå 200 meter inne på naboens terreng…L

Hege er klar for post og nå regner det og snøen forsvinner som dugg for sola (regnet). Et par dager tidligere var det snø og 15 minus…

------------------------------------------------------------------

Revejakta 2006/2007

Jens Marlin (han heter så klart ikke det, men etter at han kom til meg med en jobb på en Marlin GG har han blitt stående på mobilen som ”Jens Marlin…J ) har ordnet meg et Reveåte som i skrivende stund har gitt meg 5 Rever. Første i midten av desember og siste for en uke siden. Alle har ligget på mellom 7 og 8 kilo og alle har vært hanner.

De første 5 har jeg skutt med en .223 rem, men etter at 2 har løpt 100 meter så har jeg nå avansert til .22-250 så får vi se hvordan det går..

Har ingen aning hva som skjedde her, men dette er inngangshullet til en 45gr hornet kule skutt i .223 Rem.