Hvorfor gjøre det enkelt når vi kan gjøre det vanskelig?
Ja, endelig er det en drøm som skal bli virkelighet.
Jeg har i mange år drømt om å jakte krokodille og nå er det
sikkert mange som lurer på hvorfor akkurat krokodille. Jeg pleier å si det litt
humoristisk at det er det dyret (reptilet) som ligner mest på meg; får det mat
og litt sex så er det fornøyd.
Så litt tilbake til innledningen av denne historien ”hvorfor
gjøre det enkelt når vi kan gjøre det vanskelig?”, med dette mener jeg det
våpenvalget jeg tok da jeg skulle jakte krokodille. Neste spørsmål blir selvsagt hvilket kaliber
og våpen jeg bør ta med på en slik jakt? Jeg har i min våpengarderobe en Ruger
no-1 i 6 br med Shilen matchgrade, dette er et våpen jeg brukte da jeg drev med
benkeskyting. Dette er et våpen som skyter grupper på 12mm på hundre meter.
Jeg har også en Sauer 202 i cal 6,5x55som er rigget for
langholdskyting, dette er også et våpen som går ekstremt godt.
Jeg bestemte meg for at skulle jeg jakte krokodille, så måtte
det bli med noe helt annet. Grunnen til at jeg ønsket å bruke et annet våpen
var at jeg følte jeg trengte noen nye utfordringer, så da ble det noen søvnløse
netter med grubling om hvilke våpen/kaliber som kunne være aktuelt å bruke på
en slik jakttur.
En dag fikk jeg høre at min gode venn mr Casull (Rune Larsen)
hadde bestemt seg for å selge unna mesteparten av sin våpengarderobe. Da var
det bare å sette seg i bilen og gi bånn gass for å se over garderoben hans. Der
fant jeg en enkeltskuddspistol av type MOA.
Jeg har alltid hatt en forkjærlighet
til enkeltskuddsrifler, usikker på hvorfor, så da var MOA midt i blinken for
mitt vedkommende.
Valget falt som sagt på en MOA enkeltskuddspistol i cal 7,62x39
fikk også med et løp i cal 308. Så langt er alt bra.
Da var det bare å bestille opp alt som fantes av 308 kuler slik
at jeg kunne starte testingen. Jeg valgte å starte med 7,62x39 løpet og det
skulle vise seg å by på ekstremt store utfordringer når det gjaldt å få en god
nok presisjon. Målet mitt var at det jeg skulle bruke måtte holde 1 tomme på
100 m. Det første som laget tull var at utdrageren ikke fungerte, så da var det
bare å bestille deler fra USA .
Da delene kom, var det å ringe Mr Hilstad som alltid står klar
med stålspon i trusa og klar til å hjelpe sin gode venn gjennom snart 30 år. Ikke skjønner jeg at han
har holdt ut så lenge J. Han pleier å
si at jeg har ADHD usikker på hva han mener med det J.
7,62x39 |
130 gr Horandy interloc |
70 |
38 |
120 |
7,62x39 |
150 gr nosler
bal,tip |
47 |
48 |
47 |
7,62x39 |
110 gr sierra |
34 |
27 |
65 |
7,62x39 |
110 gr Hornady Vmax |
65 |
35 |
50 |
7,62x39 |
125 gr nosler |
170 |
160 |
150 |
7,62x39 |
135 gr hpbt sierra |
105 |
105 |
105 |
7mm |
130 gr sierra ssp |
60 |
60 |
60 |
7mm |
139 gr Horandy interloc |
80 |
100 |
50 |
7mm |
140 gr Nosler |
50 |
50 |
50 |
308 |
125 gr nosler
bal,tip |
19 |
20 |
25 |
308 |
150 gr interlock |
30 |
? |
30 |
308 |
110 gr V max hornady |
170 |
180 |
190 |
Deretter var det bare å dra hjem og begynne å lade og som dere
ser av test skjemaet, så gikk dette ekstremt dårlig med 7,62x39 løpet med tanke
på at jeg ønsket et snitt på en tomme. Da tester jeg 3x3 for så og ta
gjennomsnitte, se over.
Det som forundret meg mest er at jeg vet at dette løpet har
skutt ekstremt godt før, dette løpet har vunnet mange metallsiluettstevner (jeg
kjenner den tidligere eieren), Etter å ha kommet ut av psykosen, valgte jeg å
prøve 308 løpet, det viste seg å bli en suksess. Jeg kunne sikkert ha fått frem
bedre presisjon hadde jeg orket å teste mer.
Med all denne ekstra testingen som måtte til, gikk det på
bekostning av den generelle skytetreningen jeg burde hatt fokus på. Jeg valgte
derfor å avslutte testingen på et gitt tidspunkt for deretter kun å konsentrere
meg om den praktiske skytingen.
PS: Nå skal det sies at for å få fram det virkelige potensialet,
så er det ikke bare løpet som gir oss fasiten. Skytteren har også mye å si for
hvordan resultatet blir. Jeg vil ikke skryte på meg noen ekstraordinære evner
der. Fant også ut etter noen skudd at den er ekstremt var på hvor hardt man
holder i pistolgrepet.
Kan kanskje tilføye at noe av testingen ble utført i minus 26
grader det er ganske spesielt når du merker at pistolen fryser fast inne i
hånden din. Kanskje ikke de optimale testforholdene.
Endelig ferdig med testingen, da var det bare å legge opp
treningsmål frem til avreise Afrika. Etter en samtale med PH’n (Professional
Hunter) nede i Afrika ble jeg forespeilet at det ville bli avstander på mellom
25m - 100m.
Mitt treningsopplegg gikk ut på at jeg satte opp skiver på
25-50-75-100m, målet var at det på alle
de avstandene ikke måtte være større spredning enn 1" på de 3 skuddene jeg skjøt på hver avstand.
Det skal sies at det tok opp i mot 1000 skudd før jeg følte at
jeg og MOA var blitt gode venner.
Avreise til Afrika nærmer seg, kun 38 timer igjen. Jeg rekker jo
en tur til på skytebanen før jeg reiser. Dette skal vise seg å øke mitt
allerede høye blodtrykk til uante høyder. Etter å ha avfyrt første skudd, så
jeg rundt meg og oppdaget at det lå masse trefliser L. Det viste seg
at fortreet på MOA hadde sprekt i 3 store deler. Grunnen til at dette skjedde
var belastingen av 2 foten som var montert.
HVA FA…… gjør jeg nå tenkte jeg, det er kun 38 timer til flyet
går. Da gjør jeg som jeg alltid gjør når det oppstår problemer og ringer min
aller beste venn i hele verden (mr Calibros). Jeg fortalte at nå var jeg
nærmere en psykose enn jeg noensinne har vært. Han fortalte da at for noen år
siden hadde han lagd et feste i aluminium som skulle passe til MOA, så det
eneste jeg trengte å gjøre var å møte han i byen slik at jeg fikk avlevert
pistolen til han, slik at han fikk
montert den nye i feste i løpet av kvelden.
Nok en gang takk mr Hilstad.
Da er vi endelig fremme etter en flytur på ca 13 timer (hater
flyturen), men det var hyggelig å se igjen flere av de gamle PH’ene som var der
forrige gang.
Neste morgen var det testing av våpen for å se om de hadde tatt
skade av den lange flyturen, MOA’n gikk akkurat som den skulle, så da var vi i
rute så langt. Da var det bare å psyke seg opp til den store jakten på
krokodillen.
Endelig er den store dagen kommet.
Vi skal endelig ut å jakte krokodille, men først blir det en
kjøretur på ca 3 timer sør for Johannesburg. Da vi endelig kom frem ønsket jeg
å ta noen test skudd for å være 100% sikker på at pistolen gikk akkurat der jeg
ønsket; på 25-50 meter. Alt virket ok. .PS: legg
merke til den nye montasjen foran på MOA’n.
Endelig skulle vi gå ut å jakte; jeg gledet meg som bare det for
nå skulle jeg ut og finne en krokodille som lå og solte seg på en fin liten
sandbanke. Jeg skal bare legge meg ned og plassere trådkorset midt i hodet for
deretter å klemme rolig av på avtrekkeren.
Det var i hvert fall slik jeg hadde sett for meg denne jakten,
men det skulle vise seg å bli helt annerledes..
Da vi kom ned til elven, tror heller jeg skal si bekken, så var
det gress på over 1 meter langs hele bekken, se bilde under.
Da jeg så disse forholdene tenkte jeg at dette aldri ville gå
bra med tanke på bruk av MOA’n. Skulle det skytes her så måtte det bli bruk av
skytestav. Dette var utelukket med tanke på at dette er ikke noe jeg hadde
trent på, vi snakker her om en killsone på størrelse med en golfball.
Jeg kjente at sinne og frustrasjon begynte å bygge seg opp i
meg, det var ikke dette jeg hadde forestilt meg eller blitt forespeilet.
Etter at vi hadde gått en liten stund så fant vi en krokodille
som vi bare så hodet på nede i bekken. Det var jo vanskelig nok å se den om jeg
ikke i tillegg skulle prøve å skyte den!!
I mitt hode ble dette mer og mer håpløst, men etter samtale med
min gode venn og filmann mr Hilstad ble vi enig om å gå tilbake for å legge en
ny plan å snakke med PH’en.
Jeg var nå helt på grensen til å bare reise fra den møkka
plassen, tror faktisk jeg sa til mr Hilstad at om han hadde lyst til å skyte,
så var det bare å gjøre det for jeg hadde nemlig ikke lyst til å skyte stående
med MOA’n. Klok av skade vet jeg at det er duket for katastrofe om jeg skulle
prøve på noe jeg ikke har trent på.
Etter noen dype samtaler i campen oppdaget jeg tilfeldigvis at
mr Hilstad hadde casulen sin i hylsteret. Jeg spurte hvor mange skudd han
hadde, han svarte 5 stk. Ok sa jeg; da har jeg 3 skudd til å trene med. Er litt
usikker på om han trodde at jeg hadde blitt gal.
Grunnen til at jeg valgte å gå for casulen kontra MOA’n er at
jeg en gang i tiden var en aktiv revolverskytter. Jeg mente selv at jeg ville
lykkes bedre med casulen, da dette grepet og vekten/balansen er bedre å skyte
stående med.
Vi fikk satt opp en pappeske på ca 20m og fikk lånt en
skytestav, så da var det bare å starte testskytingen på 3 skudd som satt
innenfor 30mm.
Deretter var det bare å traske ut igjen for å se om krokodillen
fortsatt lå på samme sted som sist, noe den faktisk, gjorde så da var det bare
å rigge seg til med skytestav og casul. Krokodillen lå helt rolig, det var kun
hodet som var synlig og jeg klarte å smyge meg inn på ca 15 meter.
Første skudd traff helt perfekt i hodet, tror nesten at jeg fikk
sjokk da jeg traff. Det var som en eksplosjon i vannet da den begynte å sprelle
før den havnet på ryggen. I kampens hete avfyrte jeg ett skudd til for å være
sikker på at den var død. Tror ikke PH’en ble så veldig imponert over de 2
skuddene, da han ikke hadde noe i ørene. Han sliter nok med kronisk tinitus
etter å ha vært med Olsenbanden på jakt J
Sluttord:
Skal du noen gang til Afrika, så kan jeg garantere at det
sjelden eller aldri blir som du tror.
Ref: 1700 treningsskudd med MOA’n kontra 3 treningsskudd med
casulen.
Jan-Tore; etter snart 30 års vennskap er det godt å ha en som
kjenner deg godt når det koker i ”kålen”
og ikke minst stiller opp når mine rare ideer skal realiseres. TUSEN TAKK.