NYATI 2008 Del 1

 

2 aug 2008

Solen gikk ned og  de fem norske håndvåpenjegerene satt tilfredse rundt bålen med en sundowner. De snakket om dagens begivenheter ute blant Afrika`s ville dyr. De lovpriset moderne teknologi og snakket varmt om personlig ansvar hos de som tok seg av våpen og bagasje, de som så til at det og reise bare var en fotnote i en reiseskildring.......

 

 NOT, NOT, NOT For svate fa.... At det skal være så vanskelig og få fem personer med 7 kolli til Sør Afrika via Heathrow er nesten helt uforståelig. På Gardermoen greier ikke den  meget sjarmerende, tyggegummityggende piken i innsjekken, hverken og få oss, eller bagasje til og synge samstemt. Hun ender opp med og surre det til så vi blir spredt over hele flyet. Jeg får av en eller annen uforståelig grunn ikke boardingkort for hele reisen men må sjekke inn på nytt på Heathrow.

 Johnny går i god tro går gjennom kontrollen på Heathrow (mens reiseleder står i 1000 meterskøen og prøver og få sjekket inn på nytt) med 2 whiskey kjøpt i taxfree shop`n på Gardermoen. Der  har de glemt å forsegle posen og Johnny møter ingen forståelse der han prøver og bedyre sin uskyld. Med glatte upåvirkede fjes får han bare beskjed om å sette igjen  booozen. Av en meget servicevennlig betjent, som ser Johnnys desperate blikk, får han  beskjed om at det bare tar 10 min og sjekke den inn som baggasje. Johnny som som har betalt i dyre dommer for de edle dråper tar hintet og setter kursen mot innsjekk. Det skal vise seg at det tar   15min bare og løpe en vei til innsjekk, for så og få til svar at det er for sent og sjekke den inn. Når Johnny nesten 40min senere når gate 46 er det bare Hege og jeg som står der for og forsikre oss at de ikke stenger den uten Johnny.

 

Tambo Internationale Airport South Africa:

 

Hvordan kan det ha seg at når fem jegere spent står på JHB og venter ved spesialbagasje på 7 kolli med våpen, som etter alle forskrifter er delt og merket, kun får 6 kolli, hvorav 5  på det ordinære bagasje båndet og 1 levert som spesialbagasje?

Hvordan i huleste kan det da ha seg at en Alukoffort med 4 våpen er  forsvunnet som dugg for solen..? Hvordan greier man ”In Transitt” og laste 6 av 7 kolli fra et fly til et annet?

 Hva er vitsen med å merke bagasjen i hue og r.. med FIREARMS når den kommer på bagasjebåndet og koffortene kan plukkes opp av hvem som helst. Med ”Firearms” stikkers som reklame skilt over hele kofforten skulle det ikke være så vanskelig for ”Bad guys” og plukke de ut heller. Dette på en flyplass som har brukt en miliard på sikkerhet...

 

At man møter null forståelse fra de hos South African Airlines som tar seg av forsvunnen bagasje er  ikke så rart all den tid det er så mye bagasje som forsvinner at jobben blir ren rutine.

I tillegg har de datasystemer som sier at alle 7 kolli er lastet om bord i SA flight 237 fra Heathrow. Rart er det  at de da kan garantere at bagasjen vil komme med neste flight fra Heathrow! (som såklart kommer dagen etter)

 

To alternativer åpner seg. Duejakt hos Gerhard, eller dra ut til Gerhards jaktomeråde en times tur utenfor JB å bruke de 3 våpenene som vi tross alt har fått.

Siste alternativ passer best siden Arild da også får jaktet Oryx med BFR`n  før vi går i gang med bøffeljakten.

 

En 45/70 revolver er ikke noe vanlig syn i SA...

 

Her, Arild som forsikrer at BFR`n går som den skal.

Etter noen kjappe runder fra taket på Toyota`n er det klart at både Arild og Johnny er godt innskutte og at Hege og jeg kan bruke Johnny`s  357 Herret.

 

Hege tester Johnny`s TC

Hege er hissig på Oryx så vi velger og postere i et bueblind på terrengest høyeste punkt. Desverre kommer det kraftige vingeslag fra blindet når vi skal inn der og en ”Rock Pigeon” flyr ut og etterlater seg disse småtassene.

 

Småttingene må tåle en dose Paparazzi viksomhet før vi trekker oss tilbake og lar mor due ta over igjen.

 

Ingen har noe særlig hell med seg og første økt ender i en Whiskey rundt bålet.

Her Bertus. Afrikask PH som har fulgt oss de siste 5-6 årene.

 

 

 

Her er sjefen selv...

 Gerhard har stolt iført seg en T-Shirt`n som Hege egenhendig har malt og som er beviset på at han er en ekte Elg  jeger. (kalv og fjorku ble resultatet av et norgesbesøk for noen år siden)

 

Dere som har vært i RSA vet hva disse heter og dere som ikke har vært der bør ta seg en tur ned og lære det......

Dette derimot er en Leopard og en Løvinne..

 

Cas... er på vei til og lage seg en jaktfilm basert på håndvåpen.

Noe som i løpet av uka ikke skal vise seg og bli så lett.

 

Morgenstund:

3 August og Gerhard snekrer sammen en rask baconfrokost for vi begynner dagens jakt. Klokken er 0530 og vi håper og rekke en økt før vi må dra til JHB for og plukke opp de siste våpen.

 

For Johnny, Hege og meg blir morgenøkten spennende men fruktløs. Arild derimot setter standaren og feller en flott Oryx med BFR Revolveren.

Kulen, en 405 RCBS med gascheck  kjøpt hos Clarry Haglund,

har fått litt juling, men så tusler den ut med 1626 fps og Oryx`n klagde ikke, så da så...

 

Med sommerfugler i magen entrer Gerhard og  jeg flyplassen, men det skal vise seg at vi går med ubegrunnet frykt... Kofforten står på politikontoret og etter en fremvisning for politiet, med en gruppe Spanske jegere hengende over skulderen, nysjerrige på  våpenene som legges frem, kan vi pakke sammen og kjøre nordøstover mot Pwhalabora og nærmere bestemt det 80000 mål store jaktomerådet Tintshaba.

En 6 timers kjøretur som bringer oss helt opp til Kruger nasjonalpark.

Nærheten til Kruger gjør at det i tillegg til Bøffel kan forventes både Elefant og Løve..

 

DEL 2 Følger...