Africa 2009.
På`n igjen..
Det var i juli/august vi dro av
gårde, men alt begynte i mai...
For ikke å blande kortene for
mye ble det i år som før bestillt billetter
så fort som mulig etter jul, men så ble det stille med Afrika til beverjakten
var over og Afrika igjen fikk full fokus.
For en håndvåpenjeger tar det tid å
planlegge en Afrikasafari. Testing og skyte trening tar definitivt mest tid og
så kommer fysisk trening og organisering. Pakking er gjort på 15 minutter et
par dager før avreise. Så lenge våpen, ammo, pass og litt klær er på plass er
man klar for Afrika. Har man i tillegg fått med seg kamera, kikkert så er det
meste i boks.
24 juli 2009:
Har
slitt setet i KLM`s 747-200 i 8 timer nå og da er vi her...
Johnny
K. skulle med for tredje gang og med
samme våpen oppsett som sist. En Freedomarms 454 Casull som i år skulle
sprites opp med en ”Mountain Mould” 382gr GC kule. Drivkraft var det sedvanlige
Vith N110 kruttet og dosen var 21 gr.
Hege,
som forøvrig i år skriver dagbok, skulle
kun ha med et våpen og da falt valget på ”sinnataggen,”
Sinnataggen
fikk navnet sitt i fjor pga kombinasjonen, lav vekt (1036gram) og tung kule som igjen resulterte
i friske fraspark. I år som i fjor ble den fòret med 17gr Vith N110 bak en
325gr Lyman GC kule. Våpenet er forøvrig en Freedomarms Mod 97 i 45 LC med 5,5
tommer løp. Denne kombinasjonen gir 1100fps.
Klikk
på Hege`s dagbok for å få hennes versjon av Afrika 2009..
Selv
gikk jeg andre veien og endte opp med 2 stk .357 våpen.
På
dette bildet har jeg 7,5” mod 83 FA i .454 Cas og den er så lang at den nesten
må bæres på hoften. Hege`s Crossdraw er langt på vei og foretrekke hvis
revolveren ikke er av enorme dimensjoner og løpet er under 6” Lettere og få tak
i når det fort må ut av hylster både stående og knestående, dessuten enklere
hvis en skal ut og inn av bil. Unntaket er hvis vomma henger langt på utsiden
av beltet, da kan den lett gnage og bli ubehagelig.
Våpen
nummer 1 er en sliter jeg har hatt siden 90 tallet og som jeg ikke kan få
fullrost nok, en TC Contenderen i 357 Herret.
Som
Amerikanerene ville sagt ”Power in a package”. Fra 10” løpet tusler 180gr
Hornady SSP kulen ut rett over 2000 fps.
Med 35mm samlinger på 100 meter sier det seg selv at dette er en god
kombinasjon av kraft, presisjon og bærbarhet.
Andrevåpenet
er en Freedomarm 97. i .357 magnum, denne med 5,5 tommer , og det er denne som
har fått mest oppmerksomhet i år. Begge revolverene var toppet med Doctor optics rødpunkt og TC`n en 4X
Leupold. Skal en bruke noe så ”Kleint” som 357 mag så bør det testes så de
beste kombinasjonene blir med.
Utallige
tester (Med FA97`n) med kuler som 158gr Hornady XTP, 158 Win HP, 158gr
Frontier, 158gr Sierra, 160gr Hornady FP sil, 170gr Sierra HP, 180gr Sierra Sil
FP. Alle skutt i benk med en 8X Leupold og alle skutt i gelatin. ”Sopper” målt
og restvekt veid.
Det
ble det til slutt Sierra 158gr som ble med og den fikk hjelp av 18gr med Hogdon
H110. Alle kulekombinasjonene ble testet både med Hogdon 110 og Vith N110.
Jeg
må innrømme at det fint kunne ha blitt andre kombinasjoner med til RSA, men det
ble nå til slutt Sierra`n. De fleste penetrerte mellom 40 og 50 cm i Gelatin
med litt varierende ekspansjon. Frontierkulen som jeg helst ville ha brukt er
en ”solid” kule som plystret gjennom all gelatin, men den begynte og oppføre
seg ustabilt når den ble ladet med 17gr N110 og 18gr H110. Tiden ble for knapp
til å eksperimentere mer så det får bli ved neste korsvei. Sverre har brukt
Frontier kulen med stor suksess i en 4” 686 Smith Ladet med 15gr N110 så det er
mulig at den ikke liker høyt trykk. Det er jo tross alt bare en electroplated
blykule. Strengt tatt tror jeg ikke det er behov for og ”jazze” den opp heller.
Den duger nok godt med 15gr N110.
170gr
Sierra var også en god kule som jevn lagde gode ”sopper” i gelatin med en
utgangs hastighet på 1350fps.
Uansett..
valget falt på 357 Sierra FP med en
utgangshastighet på 1407fps og en gjennomsnitts presisjon på 38mm på 50 meter.
Det
skal senere vise seg at denne kulen ikke blir med på flere turer..
Trent
hadde vi gjort i år også. Mer stående og mer dynamisk trening var oppskriften i
år. Vi trente både løpende mål på
Roger`s bane i Ski og som her på Løvenskjold går det i rullende hjul.
Grunnen??
Jo det har seg sånn at vi av og til får litt kritikk for at vi er for omstendige
fra vi ser vilt, til det er bly i luften. For mye pressing på 25 meter med 2”
samling som mål er vel og bra, men kuduen kjenner ikke forskjell på 2 og 3
tommer samling. Derimot mister vi noen sjanser fordi vi ikke har ”praktisk
skytterenes” trening i dynamikken fra øyekontakt til avfyrt skudd.
Dette
tok vi til etteretning og trente en god
del 25m presisjon for så og trene ”dynamisk” jaktrening et par mnd før avreise.
Krever
litt av banen, men både moro og og lærerikt. Vi holdt oss stort sett fra 5 til
30 meter.
Fjerdemann
på årets tur var Roger Tranaas. Rogers bevæpning var en Mauser i 275 Rigby og
en FA i 454 Casull . FA`n ble matet med 23gr Vith N110 bak Lyman`n nå velkjente
325 GC kule. Hva som skjuler seg i hylsene til Rigby`n får vi ta etter hvert.
Jeg er ikke helt sikker på hva han kommer til og bruke som primærvåpen og siden
det er hans første tur til RSA får vi bare se hvordan det utfolder seg.
Roger
er ”selfmade” børsemaker med mer jern i ilden enn han strengt tatt (så langt
jeg kan se) har tid til, men når det blir ferdig blir det bra. Rigby Mauseren
er et godt bevis på det. Hvorfor han ikke har med sin 404 Jeffery Mauser må jeg
spørre om ved en senere anledning. Den roper jo etter Afrika.
Senere
i uken viser det seg at det ikke er kraftige revolvere, men Rigby Mauseren som
får det Sør Afrikanske PH hjerte til å
banke. Alle vi møter utover i uken setter pris på den slanke Mauseren.
Tar
en pause nå og kommer tilbake når vi har lagt Tambo internasjonale Airport
laaaangt bak oss.
Stiv
og støl og grundig lei av å fly er vi ved karusell 4. Her skal kun kolli uten
våpen komme og spent står vi og venter. Ingen gjør våpenforberedelsene bedre
enn ”Calibros travel...” Alt av våpen papirer er ferdig utfyllt, stemplet og
klart flere uker i forveien og blir levert til ”våpenkontoret” samtidig som vi
lander.
Fotball
VM i 2010 har forøvrig hjulpet stort når det gjelder service vennlighet. De
sure funksjonærene og vrange politifolkene er forsvunnet som dugg for solen
og vi blir møtt med smilende passkontrollører
og politi med en spøk på lur..
Bagasjen
kommer og alt ser såre vel ut. Som seg hør og bør kommer ingen våpen på
karusellen, men en smilende funksjonær kommer kjørende med 1... 2...?
Det
skal vel strengt være 3 Våpen kolli eller???? Rifle kofferten til Roger står av
en eller annen mystisk grunn igjen på Schipol. Jeg bare MÅÅÅ ringe KLM en dag
og spørre hvordan det kan ha seg at 1/6 del av bagasjen ikke kommer med når det
er 2 timer mellom landing i Amsterdam og takeoff til RSA. Jeg fatter bare ikke
at dette må skje hver gang!!!!!!
Pust
dyyyyypt.... KLM påtar seg ansvaret og lover og kjøre sporenstreks opp til
Houdspruit og levere kofferten neste dag.
Siden
vi har våpen nok er det i år egentlig ingen krise så vi kaster oss i bilen og
kjører til nærmeste ”lodge” hvor vi ”krasjer” etter en lang dag.
Morgenstund
har gull...
Vi
er tidlig oppe og setter kursen nordover. Det er trivelig og kjøre på dagen og
for Roger er det sikkert fint og få sett Sør Afrika i dagslys før bush`n
oppsluker han og holder han i fast grep til han slipper løs 7 dager senere.
Har
fått sutret meg til Bushcamp i år...
Prøvde
for noen år siden og få en camp som lignet campene på 30 tallet der 50 bærere lagde
flotte bush camp`s for prominente personer. Den gangen hadde jeg med et par som
etter et par dager hadde fått nok av hyene og sjakal hyl og måtte søke
innendørs. I år var vi bare 4 stykker og en av den var min kjære som jeg så
freidig fridde til under Finn`s bryllup litt tidligere i 2009. Under forlovertalen
brukte jeg likegodt den høytidelige stunden til å fri og med 50 gjester var det
vel ikke lett og si nei..
Og
bryllupet skal stå under Afrika`s sol i løpet av uka..
Vel..
Johnny har vært med meg 2 ganger før og han gadd jeg ikke engang tenke på. Han har
en tunge av gull og et psyke av stål så jeg bare fortalte i en bisetning på vei
ned til RSA, at vi kom til og ligge i telt i år. Som forventet så var han
umiddelbart positiv.
Johnny...
Roger
hadde jeg ingen peiling på, men en trønder med jakt interesse kunne vel
ikke være en pyse..
Roger..
Hege
visste jeg først ville gå i ”kjeller`n” for så å storkose seg og rett fikk
jeg..
Hege...
Appropo
Johnny og tunge av gull...
Tunge
av gull sier du og lurer...?? Vel en liten historie kommer:
2008
var det Bøffel som gjaldt og da tiden for hjemreise var over oss og vi stod på
Tambo Airport Johannesburg fant et lurt ”flyplass hode” ut at måten vi pakket
bagasje på måtte være feil. At vi hadde pakket på samme måte de 8 foregående år
affiserte ikke denne luringen. I forvirringen som oppstod, der det haglet med
ammo, våpen og svett jakt tøy, kom en bag ned 2stk 357 Herret patroner fra
innsjekket bagasje, hvor den skulle være, over i håndbagasjen til Johnny.
Ble
det oppdaget på Tambo som var så fryktelig opptatt av hvordan ting ble
pakket???
Neida,
rett igjennom røntgen bar det, men ble det oppdaget på en av verdens sikreste
flyplasser Heathrow?? Ja det ble det og Johnny som før dette var en fri mann,
var nå plutselig på vei til avhør, fengsling og de obligatoriske 1000 euro i
bot for og bryte sikkerhets reglementet.
Vi
så Johnny og to betjenter forsvinne og vi forsatte til gaten med små
forventninger om og se Johnny igjen. Johnny argumenterte lenge og vel med de to
betjentene, men den feminine delen av de ville ha han i jern og ned på
stasjonen.
Johnny
konsentrerte seg derfor om senior betjenten som virket litt mer koplet til
virkeligheten. Johnny kom også på at han
hadde siste utgave av African Outfitter bladet i den samme sekken, hvor
han tilfeldigvis selv så beskjedent poserte med et håndvåpen på et av bildene.
Dette sammen med en lang jakthistorie gjorde sitt til at han kom smilende til
Gate`n i god tid før avgang og ikke en euro fattigere..! Han kunne imidlertid
fortelle at den kvinnelige betjenten ikke var så imponert og protesterte
høylytt på at han slapp så lett..
Deilig
var det i hvert fall og parkere mange timer senere..
Bushcamp
var før som nå en ganske behagelig boform..
Her
bor Roger og Johnny..
Og
her bor H&JT
I
Brudesuiten var det dobbeltseng..
Tilberedningsbord,
spiseplass og ikke minst vedfyrt dusj..
Siden
vi startet tidlig på morgenen slapp vi
stresset med og teste våpen i skumring. Klokka var bare rundt 1500 når vi
annkom så det ble plenty tid til testskyting.
Med
tilskuere er det ofte at prestasjonsangsten må overvinnes...
Ikke
matpakke men ammoboks. Ser ut som om Roger har vært på Nille og shoppet låsbar
ammoboks til 19,90.-
”Nye”
regler i fjor tilsa at ammo skulle være nedlåst i egen forpakning. I år var det
ingen som sjekket det, men for ikke og havne i uføre hadde jeg påpekt for årets
deltagere at det var en ny regel og forholde seg på, og Nille boksen var altså
Roger`s løsning.
Testskytingen
gikk som planlagt og alle var fornøyd. Bare en gang på 10 år har det vært et
våpen som feilet og det var Ivo`s TC i 44 mag med en Aimpoint. Aimpointen,
eller var det montasjen? Hadde tatt ”kvelden” og resten av Ivo`s jakt ble med
min 30BR MOA som iflg Ivo ikke var noe dårlig alternativ.
Etter
testskyting har vi tid igjen til jakt og Johnny er allerede kledd i ”finstasen”
Selv
er jeg lugn og har ingen planer om og skyte noe stort i dag.
Har
gjort det før og det smaker ikke helt godt og skyte ”primærdyret” så tidlig i
jakten. Men trenger en dag med smygjakt for å få den gode følelse. Jeg blir
like godt med Gerhard og Hege.
Hmm..
det går opp for meg at vinteren er grønn i år. Bakken er pakket med ”Wasa
Sport” Og smyge på dyr når det knaser i tørt løv for hvert skritt blir ikke
lett. Det starter og knase i toppen på meg og, for jeg skal jakte alene i år
som de siste 5 år og hvis bushen viser seg fra denne siden kan jeg med den
begrensede erfaringen man får på 5 ukers (fem år) jakt bare glemme og overliste
annet enn dungbugs...
Denne
derimot er ferdig overlistet...
Her
er noen av de rare skapningene som fra tid til annen dukker opp.. et slags
vandrende pinne/blad som ikke lett lar deg observere der nede blant annet kvist
og rask.
Bøffel..
Alltid spennende å dumpe opp i en bøffelflokk. Rundt 30 meter unna her og til
tross for alle skrekkhistorier er vi ganske trygge. Det skal mye til for at
Bøffel uprovosert skal angripe. Det er nok bøffel med kuler i kroppen som
mister sitt gode humør. Arild`s Bøff fra i fjor er et godt eksempel. Den søkte
unna helt til den ble provosert og først da kom den for og ta sine plagånder.
Her
poserer Hege under et Baboonspider rede. Litt vanskelig og se på bildet, men i
år var bushen full av reder, men kun et par stykker var det aktivitet i. Baboon
edderkoppen er forholdsvis stor og mildt giftig, men den har aldri plaget oss.
Det er også historien til de fleste andre kryp i Sør Afrika som i resten av
verden. Hvis du ikke provoserer så vil de heller trekke seg unna. Nysjerrigper
Johnny hørte en rar ”rasling” i gresset i år og måtte såklart følge etter for
og se. Det viste seg at en Svart Mamba
prøvde og komme seg ubemerket unna. Når Johnny kom trampene etter satte den
bare opp farten og kom seg unna selv om den bare kunne forvandlet Johnny til et
stygt lik i løpet av 15 minutter.
(Jeg
ser at linjene over mer skremmer enn
beroliger, men jeg kan forsikre selv den mest ”kryp” følsomme sjel der hjemme
at Sør Afrika på vinteren er mange hakk mer behagelig enn mygg, knott, flått,
hjortelus befengt norsk høst!!)
Etter
dette kommer kvelden som kastet på og da er det bare og søke til...
Bålet...
Med
passe doser Sør Afrikansk rødvin blir vi salige og finner køya og det som regel
før 22....
Frokost
og kaffe i demringen. Nå legges de siste planer for dagen. Gjerne svært
forskjellige fra de som
Ble
lagt kvelden i forveien.
Johnny
har dedikert 2009 til jakt på giraff og nyala men starter litt mindre ambisiøst
med jakt på gris og Impala.
Roger
er litt famlende ennå siden han er her for første gang, men impala,warth og kanskje
en sebra er dyr han vil jakte. Så gjenstår det og se om det er slik det blir.
Hege
har ønske om sebra, gris og impala og er godt skodd med FA`n i 45 LC.
Selv
er jeg er klar for leopard, hyene, sebra, nyala etc.....
Men
først og fremst vil jeg jakte på mellomvilt, som impala og warthog, blesbukk
for og se begrensningene for 357`n med 158gr Sierra kulen. Går det greit med impala
og Sierra kulen går jeg over til sebra.
Til
hyene og leopard har jeg 357 Herret Contenderen. Her blir det jakt over åte så
TC`n i 357 Herret med en 4X fast leupold vil helt sikkert gjøre jobben så lenge
jeg holder støtt i skaftet.
Det
er to åter lagt ut. Det ene er impalaskrott som
henger i et tre og det andre er innvoller som ligger på bakken. Det har
jevnlig vært leopard på impalaen og vi hører hyener fra teltet hele natten, så
det er i hvert fall dyr i området. Hyene åtet er rett utenfor bushcampen og
leopard åtet en 500 meter i luftlinje unna. Så fort solen kommer opp og vi
glemmer og dekke til hyene åtet ser det slik ut...
I
løpet av minutter er 20 kg åte forsvunnet som dugg for solen.
Det
vil senere vise seg at selv om hyener ikke er i nærheten så sky som leopard, så
blir det for mye ståk i bushcampen til at hyenene kommer inn, og etter 4 dager
uten hyenespor rundt i omerådet blir åtet flyttet et par kilometer unna.
Her
følger Hege et uvanlig hyenespor. En voksen hyene drar rundt på en stokk. Spor
av denne hyenen ser vi nesten hver dag. og stokken drar den på til alle døgnets
tider. Hvorfor?? Svaret på det ligger
nok i en sulten lokalboer som har satt en lav snare myntet på warthog eller små
antiloper. Og dra snaren i filler er barnemat for en voksen hyene, men i dette
tilfelle har han fått med seg ”søkke og snøre” og drar rundt på det uten synlig
hindring. Han er aldri inne på åtene, men er på farten hele natten og ingen ser
han i løpet av de syv dagene vi jakter.
Alle
er ute og farter og jeg er selv på en 3 km motvinds smyg. Jeg skjønner at det
er nå det trengs en profesionell jeger. Ikke for og smyge til man ser dyr, men
til og overliste de når de på langt hold har hørt deg der du kommer i
vindstille vær på en ”seng av wasa knekkebrød” ikke snakk om og komme inn på
revolverhold på uoppmerksomme antiloper på sånt ”føre.”
Jeg
kommer på noen griser, mer eller mindre tilfeldig, men ingen som gir en sjanse
god nok til og sende bly igjennom luften.
Det
nærmer seg lunsjtid og jeg passerer et vannhull. Sparsomt med vegetasjon, men
jeg finner meg skygge bak en busk i utkanten av omerådet. Spiser medbrakt og
legger meg den for en hvil. En halvtime går og jeg blir var dyr som går forbi meg på vei til vannhullet.
En
flokk impala passerer meg på 10 meter og kun stabil vind og en musestille
lunsjhvil redder meg fra og bli oppdaget. Det er en flokk med store hanner.
Alle er voksne med gode gevir og uansett bør jeg skyte det første dyret som viser bogen for
det kan kun stå om sekunder før jeg blir oppdaget.
Smyger
på hørselbøylen og lar en med minst 23” gevir få en 357 Sierra FP i skulderen
der den står og ser inn mot vannhullet. Han løper 40 meter og stopper. Jeg er
litt for rask til og reise meg, ivrig som jeg er etter og se fluktruten. Han
ser meg og setter avgårde. 80 meter borte forsvinner han inn i bushen og jeg
tar en 15minutter og en appelsin før jeg går etter. Blod, men ikke mye på
plassen den stoppet før den så meg. Jeg følger løpespor og selv om jeg ikke
finner mer blod, finner jeg Impalaen etter 80 meter.
Impalaen
har ikke utgangshull og når Poulin får vommet og grovpartert begynner en
usikkerhet og bre seg. Kulen traff med 1400fps og den har fått tøff medfart.
Mantel og bly har separert og det er ikke mange biter på over 30grains vi
finner i dyret.
Trekker
impalaen med meg inn i skyggen og hviler mot den mens jeg speider utover det
halvåpne området. Det vanker mye gris men alle er på vei inn mot vannet og
ingen gir meg en reell skuddsjans.
Etter
en stund kommer en gruppe på 5 forbi, og en enslig hunne kommer rett mot meg.
På 25 meter skyter jeg et hodeskudd rett forfra hun detter såklart på stedet.
Kulen
fra denne er også så til grader gått i oppløsning at det nå ikke er snakk om og
skyte større dyr med FA 357`n i år.
Legger
begge i skyggen og ”cruiser” mot campen vel fornøyd med dagen.
Testingen
av alle kulene gjort i Gelatin før jeg dro har altså vist seg og ikke gi ønsket
resultat. Enten er det tilbake til kataloger med huntonitt foran eller så
adopterer jeg Sverre Meisingset`s ”Sand i Shell spyleveskekanner”. Han mener
det gir et godt resultat når en senere sammenligner med hvordan kulene ser ut
etter at de tas ut av dyr. Og er det noen andre i Norge som har erfaring med
håndvåpenkulers oppførsel i dyr må det være han.
Tilbake
i campen er det blide fjes og se..
Roger
har skutt en kudu og det med min 357 Herret...
PH`n
til høyre på bildet (som gikk under navnet DJ)
er nyutdannet PH midveis i sin utdannelse som prest.
Denne
gladjenta har felt gris:
Og
det har også denne gla’gutten gjort...
Midt
opp i jakten skulle vi jammen meg ikke gifte oss også.....
Det skjedde den 28 juli og om dette kommer i
kronologisk rekkefølge husker jeg ikke, men skitt au...
Etter
en kort morgenøkt blir det å legge våpen på hylla og ta seg en dusj. Finstas
var medbragt og hvis intensjonen til Hege og
undertegnede var og ha en kort men minneverdig vielse, var det nok kun
vi som så det slik. Det var tydelig at Marelize, Lorraine og Jana hadde
forberedt seg i lang tid og hvilket bryllup det ble!.
Jeg
lar bildene tale sitt språk:
Berthus
pynter brudgommen som venter spent.
Gerhard
fører Hege fram og har fra den dag kalt seg selv AF, altså African father..:)
Gerhard
har skaffet en prest som vier oss både høytidelig, men også casual...
Med Afrikansk bush som ramme rundt sermonien er
det nesten umulig og ikke bli berørt.
Protokoller
signeres og herr og fru Hilstad er et faktum.
Kan
vi få bedre skyss... 64 mod Toyota landcruiser..
En
glad gjeng. Roger og Johnny ofret en hel jaktøkt for og være med på bryllupet.
Dammen
i bakgrunnen ble døpt ”Wedding Dam” og det var her Marelize, Jana og Lorraine
lagde rammene rundt vårt bryllup.
Lorraine
poserer foran oss og jeg må si at aldri har jeg sett en makan 11 åring.
Oppe
0500 hver morgen og var med på alle dagens gjøremål, med et stort smil..
Og her har vi hele følge...
Fra venstre Johnny Puma, Roger, Berthus,
Marelize,
Gerard, Hendrik, DJ, Jana og
presten
Sjekk
her.... Dette var hva som møtte oss inne i bushen.. Marelize, Jana og Lorraine
hadde brukt mye tid på og forberede til bryllup før vi kom til Afrika. p
Gerhard
holder tale J
Johnny
hadde også gjort forberedelser.. Her får vi bryllups gave.. Gjetter på at ikke
mange før oss har fått hver sin Warthog i bryllups gave eller... J
Mat
og drikke ut i de små timer (som i Afrika vil si ca 2200 J )
Før
vi igjen med gull på fingeren startet hva vi kom her for..
29.10.2009
Skrive
i...Rykk, rykk, rykk og napp og slik må det bli. Lenge siden jeg skrev noe nå, men
her jeg sitter på Thon hotell Brønnøysund er det tid for og knote ned noen ord.
Finn og Knut er på vei fra Oslo og i natt kl 0200 kommer de sikkert brautende
inn på rommet mitt for og ødelegge ”Ole lukkeøye” søvnen min. Jeg har vært her
på jobb og har sendt våpen og utsyr med bilen til Finn. I morgen er det fredag
og da er det duket for rådyr jakt på Vega, Men... mens jeg venter kan jeg
skrive noen ord..
Roger
har fått sine kjære Mauser og Afrika eventyret starter nok for alvor nå som 275
Rigby`n er med. I tillegg skal de første dagene med Gerhard gi Roger den litt
stive gangen som indikerer lange ”walkabouts” .
Johnny
møter veggen, giraffen han har innbillt andre skulle bli vanskelig og jakte på,
men som han selv sikkert tenkte kom til og ta en dag eller to viser seg og bli
og bli akkurat så vanskelig. Hege og jeg ser giraff, men de er skye. Johnny
tråler tusener av hektar uten og se snurten...
Jeg
tror jeg har bare lar Johnny overta og fortelle giraff historien selv. Senere
kommer en jææ... hyene historie som jeg kan fortelle.
Brønnøysund
igjen...! ser ut som om jeg kun får tid til og skrive når jeg sitter på Thon hotell
Torghatten . Dato`n er 10Des og det tilsier at når jeg sitter her med en halv
Valpolicella Classico og en pose peanøtter driver Obama og mesker seg i
speilsalen på Grand Hotell.
Aldri
en døll dag i Afrika. Det skjer ting hver dag som gjør at jeg ikke kommer i
gang med hyene jakten. På vei ut for og fore hyene åtet møter vi denne karen..
Han
er 75 kilo tung... Han har et bitt, mange ganger kraftigere enn en rottweiler
og det skal senere vise seg at han lukter vondt..
Uansett
så er han på vei hjem og vi står på planet av en Toyota så han er trygg så
langt.
Hege
og jeg tar en dag og jakter sammen. Begge er ”Cool calm and collected” og saler
opp for motvinds walkabout med åpent sinn og FA 45lc for Heges del og jeg tar
med 357 Herret`n.
Pust
i bakken etter noen timers walkabout.
Så er
det kontakt... warthog krysser og vi venter. En hel familie er på vandring men
galten står ikke stille så det blir med det.
Det
blir gris men det er ved en senere anledning og her er et fint eksempel på at
bilder og statistikk lyver... Denne monster grisen leder vår ”største grisen”
konkuranse , men den er faktisk langt fra så stor som bildet tilsier..
Dette
er derimot er en monster gris! Tuskene ser ikke store ut, men det er fordi
grisen er den største vi noensinne har skutt. Sjekk Vortene..
Dette
skjer siste dagen. Jeg har fravristet Hege 45 LC FA`n fordi jeg skal ligge ute et par km`s fra
campen på et nå rimelig aktivt hyene åte.
Hege
var da omtrent ferdig med årets jakt og ”Største gris” konkuransen så ut til og
gå min vei. Hun fikk 357Mag FA`n min bare for og kunne sitte på post.
Jeg
rigger meg til på kvelden og får en fantastisk natt under Sør Afrika`s
stjernespekkede himmel. Er oppe og sjekker åte hele natten, men ingen hyene og
se. Kl 02 kommer det en lynx som hastig forsyner seg. Solen stiger og en støl
kropp starter og smyge mot campen for en frokost. Hørte skudd i det fjerne og det skal senere vise
seg at Hege fikk årets gris på post.
En
kjempe av en svart hanne med ragg over hele kroppen måtte gi opp i møte med en
heltent Hege med 357 Mag og litt kleine 158gr Sierra kuler. Hege ingen sjanser
tok. Tønnen på FA`n spant rundt som M50 Gatling maskingeværet i Arnolds
predator film. Med tom tønne og stort glis tar Hege ettertrykkelig rotta på oss
gutta i grisekonkuransen.
Da
dette dramaet skjer sitter en tynnhåret kar og dupper på en post litt høyt i
terrenget. Det er sent i jakta og giraffen er felt og han er såre fornøyd.
Solen kommer sakte opp over åsen og alt er så fredelig. Det er lite dyr og se,
men det gjør ikke Johnny noe for han har stort sett skutt det han skal..
Så..
i sidesynet registrerer Johnny at noe er i gjære. Johnny jobber til daglig med
hund og vet hva en stor kjøter er. Den som nå entrer senen har han aldri sett
før.
En
fullvoksen hyene (som by the way, jeg ligger noen km unna og jakter på) er på
vei forbi Johnny der han sitter og dagdrømer. Et par sek.. senere er det bly i
lufta og Johnny kan blåse røyk ut av pipa på sin FA i 454 og ta sin hyene i
øyesyn..
Denne
ble beregnet til 75Kg og var et prakteksemplar. Hva vi ikke kunne forestille
seg var hvordan den luktet...
Min
første kommentar var at jeg heller slikket en norsk brunst rev i stumpen før
jeg gikk på og flå denne karen. Det luktet rett og slett så søtt og råttent av
hele dyret at det ikke var til og holde ut. Jeg garanterer at hvis jeg hadde
blitt bitt av denne skulle jeg gladlig kastet meg naken i en container med
stivkrampesprøyter!!
Selv
de durkdrevene skinner`ne rygget tilbake når vi kom inn med den og det var ikke
aktuellt og flå den sammen med annet matvilt.
Bortsett
fra at jeg følte meg snytt for hyenen som kun jeg jaktet på i år og det at
Johnny såklart brukte anledningen til og gni det inn med salt i åpne sår... så
var det utrolig artig og se den ”live” neste år da skal jeg.....
En
kveld vi sitter og slapper av rundt bålet kommer en bil kjørende. Ikke venter
vi besøk her ute.
En
eldre herremann kommer rullende inn til bålet i rullestol.
For
oss totalt ukjent, men det skal vise seg at vi her sitter med Aubrey Steyn, en Sør Afrikaner som pga polio
som 2 åring til slutt havnet i
rullestol. Gjennom Sør Afrikanske jakt blader har han hørt om håndvåpen
jegerene fra nord og kommer for å hilse på og slå av en prat.
Polio
gjorde det umulig for Aubrey å jakte med rifle så han startet jakt
med håndvåpen allerede på 60 tallet.
Tidlig
60 tallet jobbet han med og skaffe kjøtt
til arbeiderene som jobbet med kveg og i den forbindelse felte han minst et par
roan eller sable!!! antiloper i uka, I
tillegg til annet vilt. På spørmål om hvor
mange dyr han til nå hadde felt var han litt usikker, man telte tross
alt ikke dyr som på 60 tallet kun var
felt under jakt for og gi mat, men han
anntok at noen tusen dreide det seg i hvert fall om. En våpengarderobe hadde
han og blant de, en TC i 375 JDJ som JD
Jones selv hadde brukt i Afrika under jakt på 80 tallet, men som han hadde lagt
igjen som gave til PH`n. I tillegg var det med et 45/70 løp og begge løpene
hadde felt en anseelig mengde bøffel og noen elefanter!!
En
orginal XP 100 i 221 Fireball var det våpenet han hadde skutt mest dyr med og
han brukte det også i ”Culling” operasjoner natterstid.
XP`n
er orginal i 221 Fireball og stokken er så utrolig plastikk (samme som Remington’s budsjett .22 rifle med
navnet nylon 66) og så kitch aktig med sin lookalike edeltre avslutning at jeg
bare en gang må eie en... (har faktisk en god porsjon med orginal 221 Fireball
ammo liggende sånn tilfeldig..)
Gubben
selv huset nok mange gode bålhistorier og litt sier det at han på rullestolen
hadde en Luger 9mm fast montert! Se på bildet ovenfor...
Stort
var det i hvert fall for meg og møte en som på ingen måte var en legende, men
likevel, helt sikkert den første og sannsynligvis den eneste profesjonelle håndvåpenjegeren
Afrika har sett.
Hva
driver så Roger med bortsett fra og tilbakelegge mil etter mil med Gerhard..?
Jo
i hvert fall feller han fin Impala
En
flott impala og det med hjemmesnekret Mauser i Engelsk valnøtt.. Roger blir
varm og mild i blikket når Paul Mauser`s nav dukker opp i en samtale og fint
skal det være så Engelsk valnøtt er det både på 275 Rigby og 404 Jeffery
børsene. Det er bare Mauser som gjelder der i gården. Alt det andre er bare
kopier (dårlige sådan)
Denne
impala`n mener jeg han jaktet sammen med Berthus, vår faste PH gjennom snart 10 år.
Altid blid selv om hell og lykke ikke akkurat henger i hælene på han. Frem til
for et par år siden husløs etter brann hvor alt av våpen forsvant. Og det var
bare en av en rekke hendelser som hadde tatt motet fra de fleste.
Det
var sebra som var det dyret Roger mest hadde lyst til og jakte på, og som
Johnny`s giraff skulle det vise seg at sebra`n
heller ikke poserer i tide og utide for Roger.
Roger ble stivere og stølere for hver dag siden han stort sett var ute
fra morgen til kveld. Enten sittende i timer på steder som dette.
Eller walkabout i terreng med vel mye knasent løv
for stille å komme seg inn på sebra. De er vare som F... og skremt, setter de
av sted som om ”Gamle Erik” var tett på.
Husker
ikke alle detaljene, men jeg mener det var siste dagen, hvor det etter et vel
spennende førsteskudd ble en heseblesende opphenting før denne karen måtte bite
i gresset. Førsteskuddet var et helt greit skudd bak bog, men Sebra har litt
magert med lunger bak bogen så førsteskuddet hadde bare tatt seg av en lunge. Selv skjøt jeg en sebra
akkurat på samme måte for noen år siden og det gikk mange timer før jeg kunne
sette meg ned ved den i det solen forsvant under horisonten.
Som
eldste sønn ville sagt det gikk jeg stort sett alene og
”Loka`n” og stort sett ”Chilla`n”
Stadig
på jakt etter warthog og impala. Når jeg jakter alene blir kravet til trofè dyr
satt helt i skyggen av jakten.
Når
jeg har mulighet til og smyge og overliste en tass som denne. Ja da gjør jeg det.
Og
etter en times krabbing i høyt gress
fikk jeg også en dag en flott impala.
Har
jo skutt impala før, men det brede gliset kommer av
omstendighetene
rundt jakten.
Fulgte
en flokk med fine hanner i en times tid. Det var midt på dagen og bra varmt.
Problemet at det var kul umulig og komme nærmere enn 150 meter og selv da var
det ikke snakk om og få klart bane og eller god støtte.To flotte hanner brukte
tiden til og måle styrke og sjelden stod de stille. Et par ganger fikk jeg
bygget meg tilstrekkelig støtte i en busk ved å møysommelig flette noen og
fjerne andre kvister, for så bare og se de trekke seg unna eller jage hverandre
rundt.
De
tok det litt roligere etterhvert som det ble varmere midt på dagen. Jeg fikk
laget meg en god støtte og da den ene reiste seg og yppet den andre til krangel
fikk jeg den bredsiden jeg så lenge hadde jobbet for.
En
180gr Hornady SSP kule fløy de drøye 100 meterene. Ble litt paff da ingen av
dyrene løp mer enn 40 meter, der begynte de og gå hvileløst rundt. Vel var
holdet drøyt når en ikke sitter i benken på banen med tunge sandsekker, men jeg
hadde da en klokketro på skuddet da retikkelet rekylerte opp fra bogen. I en
halv time ble jeg sittende og sjekke alle dyrene jeg kunne se, men ingen viste
tegn til skade. Jeg begynte også og ane at det var dyr i flokken som hele tiden
snudde seg opp og så mot plassen de før hadde stått på.
Jeg
reiste meg til slutt og ved synet av meg var det blåst på sekunder. Spenningen
var ulidelig på vei over til skuddplassen og gleden var stor når jeg halveis så
et lyst bukskinn glinse i solen. En liten fordypning hadde skjult den godt.
Dette
er god støtte, men det er ytterst sjelden at jeg er så heldig at jeg får brukt
den. Som regel er det for mye ”topografi” mellom meg og dyret.
Dagene
har det nå gått helt surr i, men hva gjør vel det. Og jakte i Afrika dreier
seg jo akkurat det og glemme dagene og
bare være der og la seg rive med av jakten.
Linjen
over er såklart skrevet for og rettferdigjøre at jeg ikke husker når Hege skjøt denne Grisen.
Ikke
er jeg sikker på når Johnny skjøt denne impala`n, men det er et typisk scenario
ved et vannhull.
Killinger
og impalageita kommer først. Bukken står lenge og ser om det er trygt. Her
gjelder det og være tålmodig og musestille. Denne bukken var inget unntak, men
så var det en tålmodig fyr som satt å ventet også da...
Johnny
har også tatt dette bildet.
Kan
du ta dette bildet av bavianer kan du også sitte stille på post.!!
Det
er bare ingen om overgår bavianene når det gjelder årvåkenhet. For det første
sender de inn yngre dyr inn for og spane og så kommer resten av flokken inn. De
bare ser rett igjennom alt av busker og kratt og oppdager den minste bevegelse
om den så er 100 meter unna.
Etter at de har trukket seg ut kommer disse
tassene.
Men
til slutt blir det denne Johnny ender opp med..
Johnny
og jeg jaktet bavian senere i uken over et søtpotet åte, men jeg vet da neimen
om jeg er så keen på og skyte bavian.
Selv
fikk jeg ingen gode skuddsjanser, men det ble en del morgen og kveldstimer på
post, med rikelig tid til og se for seg scenarioet hvor en skal frem og hente
en bavian. For Sør Afrikanerene er det helt uten problemer og selv ser de på
det som vi ser på jakt over åte på rev. Selv om Gerhard forteller at det ikke var et helt behagelig blikk han fikk første
gang han kom bort til en bavian hanne som måtte ha et avlivnings skudd.
Regner
med at vi skal i områder hvor det er bavian, også i 2010 så jeg får se hva jeg
har kommet til da..
Dagene
flyter i ett, men de flyter fort og så er det dagen for avreise..
Som
vanlig er det ammo igjen og det er ikke problem og få omsetning for den.
Først
ut, vår solstråle Lorraine. 11 år, opp klokken 0500 og jobbet til 2200 og like
blid hele tiden..
Ikke
mye muskelmasse å skryte av der, men ingen problemer med og skyte en 357 på
full fart.
Lorraine`s mor, Marelize prøver
også 357`n . Gerhard lurer henne senere til og skyte Johnny`s 454 Cas J
DJ,
Gerhard og Berthus med bly i lufta.
Afrika 2009
Fra venstre: DJ, Gerhard, Roger,
Johnny, Lorrain,Marelize, Jana.
Bertus, Hege, Jan Tore