Africa 2010

 

sunrise1

 

Ja slik ser det ut... Ikke et postkort, men en helt ordinær soloppgang over Sydafrika..

 

Vi er tilbake både fra turen som gikk 27. August og30 Juli . Jeg er redd dette blir en langdryg story... ikke fordi jeg lider av akutt skrivekløe,

Men fordi det er så mye og skrive om...

Skal jeg starte med Finn`s Crock, eller nykommeren ”Fetters” som var med på elefantjakt på sin første tur... Kanskje jeg heller bør skrive litt om Monometall kulen som gikk fra ide til ferdig konstruert, produsert og testet på 7 dager.. som igjen var et resultat av den før omtalte Elefant jakten..

Skrive og skryte av alt som gikk bra eller fortvile over det som gikk galt..??

 

Nei vi starter som i eventyrene: ”Det var en gang”..................................................

 

Afrika er mye om gamle tradisjoner og så startet vi, altså Hege og jeg i år en ny tradisjon. Etter at Johnny (Puma) har dratt i gang en ”Bodø mafia” er det blitt slik at de kommer ned på torsdag og ligger over til fredag siden flight`n er grytidlig.

Da passer det bra og bli kjent med nye fjes og skryte og juge med de gamle. Derfor har tradisjonen fra i år, blitt en vilt middag hos oss.

middag

Due og Hjort på menyen for de som ønsker og vite det...

 

Karl og Johnny er gamle travere, Magne er ny. Hjemme på Skjedsmokorset satt en overspent krokodillejeger (Finn) og ventet på og bli plukket opp på vei til Gardermoen.

 

avreise    

Avreise Kl 0330 og det blir ikke vanskeligere og forlate landet når det øser ned vann...

 

tollgardeMidlertidig utførsel av våpen fra Norge går som fot i hose. 1 ring på klokka og 5 min senere er alt stemplet..

 

 

 

 

schipol

Flyet er trangt og luften tørr så ved et vannhull på Schiphol får vi justert væskebalansen.

 

tollrsaFlytur er 2 timer til Schiphol og 10,5 til Johannesburg. Fly er sikre saker så sjelden skjer det noe og skrive om på vei over.

 

Og når sant skal sies så skjer det ikke stort her på Tambo lenger heller. Flyplass politiet er strammet skikkelig opp de siste år og med årets fotball VM var det gjort et betydelig løft på hele flyplassen.

 

Ny trend i år var at alle Kolli kom frem. Vel surret de rundt på karusellen i stedet for på spesial bagasje, men skitt au så lenge de er der så..

Ingenting varer evig, og det kan sies om min nyoptimisme når det gjelder bagasje. At min optimisme var ubegrunnet  viser seg når vi dumper ned på Tambo  på tur 2, men mer om det senere.

 

Har vært tilløp til etnisk våpenrenskning på våre Afrika safaris de senere år, men i år hadde det sneket seg inn en ”lang pang” av typen Marlin Guide Gun i 45/70. Ugjerningen var det Karl som stod for, men han får kred for at det ikke var en Remington 700 i 30/06 med 2,5 -12X Zeiss, og er vel unnskyld siden han har opphold seg det siste året i Etiopia og ikke har kunnet trene nok til og bli dus med kortpang...

Johnny Puma hadde med sin semicustom TC som lyder navnet Storeulv.. Flotte laminatskjefter fra en stokkmaker i USA og en rekyl brems for å ta brodden av 375 JDJ`n.

storeulvmedbremssmall louiejohnnystoreulv

”Storeulv” på besøk hos meg før jakten. Her har den fått på en munningsbrems.

Bildet til høyre bør berolige alle ”treige” nordboere som ikke drar til Afrika fordi de mener det er rart og måtte jakte med en profesjonell jeger.

 En PH i Afrika er en som virkelig er glad i å jakte og som setter stor pris på andre jegere med en genuin interesse for jakt og våpen. Bildet levner liten tvil om at Johnny har funnet tonen med en av Gerhards PH`r.

(Det er også en mulighet for at bildet viser en profesjonell Sørafrikansk jeger som lurer på hvordan han har havnet sammen med en snål gjeng med nordboere med korte panger. Han bare kanskje gliser og klapper en ”gun-nutt” på ryggen i all overbærenhet..)

 

Magne hadde med, en nå så velkjent Freedomarms i 454 Casull med 7,5” løp, toppet med et Doctor mikro rødpunkt sikte. Vanskelig kombinasjon og forbedre uten og ta revolverfølelsen ut av revolveren. Vel er det langt mer effektivt med en 4X kikkert på toppen av den, men da blir muligheten for å bære og bruke den som revolver i mine øyne sterkt redusert.

magnerevolverSe hvor lett gladgutten til venstre bærer en FA med Doctor... finnmoa2010

 

CrockFinn var for 2010 bevæpnet med en MOA i 308..

 

 Finn er egentlig ”bare” en skap håndvåpenjeger og valgte for 2010 en MOA for og gi seg selv en utfordring.

20 år med våpen av alle kategorier har fylt et våpenskap med børser fra 45/70 bøyle rifler til benkebørser som lager hull under 10mm på 100 meter. Da er det ikke så rart at det må tenkes nytt når en krokodille lisens dukker opp.

Det som for Finn kunne vært et kort besøk på banen i juli for og skyte inn en 6BR for krokodille jakt ble en nesten 2000 skudds vintersesong med opp og nedturer med MOA`n før den/han var klar for krokodille jakt.

karlMGG

Karl hadde som sagt med sin Marlin Guide Gun i 45/70 som i mine øyne er et sterkt undervurdert våpen for allround jakt både her hjemme og i utlandet. Ikke førstevalget der hvor det blir ekstremt lange hold, men blir det virkelig det så ofte?? Og hvis ja, må det bli det? eller kunne 400 meters skuddet blitt en fin smygjakt med en MGG med felt vilt på 100m??

Jeg maser fælt om kortpanger men har en god del rifler også. Alle fyller et ”mission”. Men uansett blir det nesten alltid en MGG`n som blir med enten det er grisejakt i Sverige, Rådyrjakt på Vega eller Ælg i Grong. Ingen rifle jeg har eid balanserer bedre med grep over låsekassa når det smygjaktes på skogs rådyr. Under ettersøk er det en fryd og brøyte seg gjennom tett skau uten at det hektes i all slags vegetasjon. Stort sett alt på våpenet er stål og tre. Den koster også bare en brøkdel av de nye teknoriflene. Min har aldri, ja faktisk aldri feilfunksjonert under de drøyt 5000 skudd den har gått.

Karl og Co har montert ”Moderatorer” på sine MGG`r. A-Tec lagde disse for en del av Vega jegerne og vi fant da ut at de måtte bli korte for og oppfylle kravet til at MGG`n skulle være kompakt, men god nok til at tinitus`n uteble når det ble skutt mange skudd under jakt. Derfor en kort frontmontert modul ståldemper. Levert med 6 moduler og justert ned av skytter til 4 (så vidt jeg kan se av bildet).

 

Vel nok om det og tilbake til Afrika.

Jeg var selv utstyrt med en uanstendig presis MOA for 2010. Kalahari 2011 krever en presis pistol og med det for øyet kamret jeg en MOA i.260 rem hvor kammeret ble tilpasset diesettet jeg hadde. Når hylsene nå helpresses blir skulderen presset så lite tilbake at den kamrer tregt.

Resultatet ble en pistol som leverer jevnt under 50mm på 200m og få grupper er over 75mm på 300m. Støttet av en Harris bipod og toppet med en 2,5-8X Leupold er den så teknisk god at det er flaut og bomme. Jeg påstår at det mange ganger er lettere og bruke den mot vilt på 200m enn en god rifle. Koplet vekk fra skulder blir puls fra kroppen lite merkbar og det er mange ganger letter og finne støtte for den i terrenget enn det er med min Rem 700 i 6BR med Mcmillan stokk og Harris 2 fot.

 

Morgenstund har gull....

Jeg mener på det sterkeste at mange jegere frarøver seg noe av gleden rundt jakten ved å bruke for mye bil under jakten. Jeg vet det er helt normalt og kjøre til en ser en flokk og så hoppe av og smyge videre, men undervurder ikke gleden ved alt en fottur har og tilby.. Walkabout fra 06 til 12. Lunsj fra sekken og en time på øyet under et tre. Starte varm og utvilt med 4 timer til mørket frembrudd. Kanskje treffer en på 56” Kuduen der man smyger frem eller en gjeng med stripete marekatter kommer nysgjerrig opp til en.  Kanskje skremmer man en Impalaflokk så det ikke er dyr og se, men uansett har man mye og fortelle rundt bålet etter en slik dag..

 

morgenstund

Her er i hvert fall Gerhard, Magne og jeg på vei ut.

magnesmyg2010

Magne smyger på en blesbukk flokk.. Og ender opp med....

 

magnebles1 caliblesmoa

Mener at Magne felte denne på drøye 60m. En klokkeren felling og det var vel også Magnes første. Jeg tror også han er den første som har vært med til Afrika og som felte sitt første dyr på ”walk&stalk”. Selv feller jeg her mitt første dyr i Afrika med 260 Rem løpet og det med en 140gr Nosler partition som tusler ut med 2400fps.. Skjøt fra ryggsekken og holdet var 180meter. Hadde fulgt blesbukken en god stund og fikk litt dårlig tid når alt skulle rigges til. Enden på visa var at når jeg så på Leupold`n etter at dyret lå der stod forstørrelsen fremdeles på 2,5X...

Gerhard mener alt over 4X er unødvendig. Selv har jeg vært sterkt uenig. Når jeg skyter det første dyret i 2010 på 180 meter og med 2,5x forstørrelse er det ikke vanskelig og lese ”hva var det jeg sa” ut av gliset til Gerhard.

magcalibles2010Uansett er det glade ”gutter” ved slutten av dag 1.

jantureVet ikke hvem som tok dette bildet, men det er i hvert fall en bekjent av meg. Dette nesehornet gikk berserk i 2004 (tror jeg det var) og jeg fikk jakte det som en ”green hunt”. Jakten endte nesten med at jeg ble 100000 nok fattigere. (Netto fellingspris hvis jeg måtte felle den under greenhunt`n.) Med bedøvelsespil i skulderen ble den forbannet og fosset i vei mot meg. Jeg hadde da hadde fått opp Casullen. Bare flaks og en litt klønete PH gjorde at neshornet ble distrahert fra meg og passert meg på under 10 meter.

kurkbos2010Tilbake til Kurkboskamp (Kurkbos er en liten busk) i 2010

 

boblis2010Gerhard har installert boblebad som gjorde godt for møre kropper etter endt økt..

 

 

 Dagene går nå en gang og dagen hvor Finn skal starte Krokodillejakten nærmer seg. Karl, Magne og Johnny legger jevn ned dyr uten større problemer og Karl som før vi dro fortalte meg at han i år skulle jakte litt impala og gris har snart skutt seg fra gård og grunn. Han går fra den ene gode jakten til den andre og det blir det dyr av..

karllouisblue 

 

karlsjakal2010               karlwartsephia

 

 

 Magne imponerer stort, Han må presse sine egne grenser siden han kom ned til Afrika med maks skyte avstand på 40 meter. Intet problem og få noen gode 40 meter fra blind, men Magne blir kastet rett ut i Walk&Stalk og ser seg aldri tilbake. Men det blir fort både 40, 60 70 meter når man skal smyge på vare dyr, men så detter dyra også så da så...

magneimpala2010  magnekodoe2010

 

 

Selv får jeg fine dager hvor jeg kan jakte for meg selv og finne ut av Langholds jakt ”The African Way”

Stolsekken får en gjennomgang på Kurkbos og Johnny ser på de løsninger Finn og jeg har funnet frem til.

stol1Johnny sjekker løsning og stabiliteten til min sekk

 

 

stol2Vi finner 2 ting som må forbedres. Plata på toppen må bores opp for nye fester og snues 180 grader og så må den camo teipes for den skinner så alt for mye i sola.

 

 

stolgaaHer går jeg med den på en grusvei med bena ute for og komme fortere i posisjon.

 

 

stolfinn Finn har en løsning med plate, men uten mulighet til og forlenge bena.

Det viser seg at det er helt nødvendig og komme seg litt opp i høyden.

gressSå høyt kan gresset bli men da hjelper ingenting.

 

calikodoesekk2010   calikodoe2010

Et par dager senere får jeg en fantastisk morgenøkt. Jeg ser en liten flokk med Kudu hanner beveger seg over en ås. Med halvåpen bush er det akkurat så umulig og komme på skuddhold at jeg hadde gitt meg for lenge siden hadde jeg hatt en revolver. Kudu bare sniker du deg ikke innpå i knekkebrød gress, sånn er det bare. De er urolige, men vinden er riktig for meg. All den tid de ikke har sett meg, men vet at det er noe der, velger de og rase korte distanser for og se om de kan lokalisere meg. Mange ganger har jeg akkurat fått lirket opp stolen for så og måtte ta den ned og følge på. Så runder de en ås. Jeg pakker hurtig sammen og løper skrått på vindlinjen med åsen mellom meg og flokken. Så setter jeg opp ”stolen” og krysser fingrene for at de kommer rundt åsen innenfor skyteavstand.

 

En 50” leder flokken og selv om jeg nå har plassert meg i skyggen av en busk og står musestille ser han rett på meg. Han står skrått og jeg har ingen mulighet for å bruke avstandsmåleren så jeg estimerer holdet til noe under 200 meter. Han strekker halsen og jeg skjønner at det bare er sekunder før han bestemmer seg for og ”å ta av”.

Før han gjør det er en 140gr Partition på vei og en kaskade av støv skjuler alle muligheter for å vurdere utfallet, der flokken spinner ubestemt rundt før den finner en retning. Jeg har klokketro på skuddet og flokkens oppførsel forteller meg at de mangler dyr. De står på god avstand og ser tilbake. Jeg går frem og merker av skyteplassen med toalettpapir. Går så bort til der jeg finner spor fra Kuduen som har kastet seg rundt i smellen. Merker av der også, men merker meg at det ikke er blod på skudd plassen. Finner fram vann, brødskive og litt frukt og slapper av en halv times tid.  Flokken trekker videre og jeg måler opp til 165m med avstandsmåleren.

Finner utgangs sporet og kommer ikke mer enn 40 meter før bukken ligger der.

 

  calikudu    kudupartitionutgang

Som en ser av inngangen på vestre bildet og kulen som sitter med bakenden ut av skinnet på bildet til høyre, stod den ganske skrått.

 

 

 

(dette er skrevet)

Tirsdag 18 Jan 2011.

 

Hardt og holde fokus nå.. Bare en uke til min første Toppfugljakt og jeg sitter i Sverige på et 4 dagers kurs. Hjemme ligger hele ”Hyber`n” full av klær, pulk og utstyr for en drøy uke jakt som min Hege må vasse i, og på veggen henger 260`n klar til dyst.  Fordelen er at jeg får tid til og lirke ned noen ord på Afrika pergamentet så ikke alt går i glemmeboken.

Og til dere på Afrika 1 og 2 2010 som jeg vet kommer til å lese dette. Bare glem kronologisk rekkefølge. Her går det etter som det dukker opp i hukommelsen J

 

finncaliCrocdundee til venstre....

 

 

Om det er nå krokodille story`n skjer vet jeg sannelig ikke men i hvert fall er det nå jeg velger og fortelle ”eventyret”.

Finn og jeg går ”Way back” som vi gutta sier og bløtere blir vi ikke. Nå har det seg sånn at Finn vandret flere år uten mål og mening, og uten å se lys i tunellen. (nå snakker jeg kun jakt, våpen og skytte metaforer, for han formerte seg som en kanin og var i full fart på alle andre områder)

Etter en lang DFS karriere vandret han uinspirert rundt og eide kun en S&W mod 66 i 357 mag som sjelden var ute av skapet. Vi begge trodde at han var tapt for denne verden og hadde mistet all interesse for smekre rifler og hardt slående kortpanger. Så en ”vakker?” dag kom suget igjen og tusener på skudd ble ladet og skutt i diverse supertunede langholds rifler.

Han har så lenge jeg har jaktet i Afrika (altså siden 2000) gått og gnagd på ønske om og jakte krokodille og alene om det har han vært. Dyrt har det vært og ikke før i 2010 kom det et tilbud som var bare passe uanstendig dyrt.

Finn var umiddelbart klar for en tur og overasket meg da han proklamerte at, pistol måtte det bli. Nå med mange år med presise rifler var det vel og vente at han skulle velge sin Arild Nordbotten tunede Remington i 6BR eller sin kjære 6BR Ruger no1. Jeg hadde nå i årevis proklamert for alle som gadd og høre på hvor utrolig presis en MOA Maximum fallblokk pistol kunne bli og Finn fant ut at ved og kjøpe seg en sliten fallblokk MOA som kom med 2 piper så var han sikret. Jeg restaurerte MOA`n på høsten og så var det bare for Finn og kjøpe uanstendige mengder med 30 kuler og gå i gang,

Rett under 2000 skudd senere var han klar og da med en Kongsberg 308 pipe og en 125gr Nosler baltip til å gjøre jobben.

 

leirsund2010Her under en -26 økt på Leirsund.

 

Vel det var varmere når vi satte og ventet på Gerhard før avreise til jakt området. De andre var ute for lenge siden, men Croc`n er ikke som andre dyr. Han trenger timer med varme før han eksponerer seg så vi hadde god tid.

 

fincroc2

Her er det nok litt forskjellige følelser i sving. Jeg tenker på hvor Jæ... Sør Afrikansk kaffe smaker og Finn på hvor surt det vil bli hvis den ene blypotten han skal slenge av gårde misser med noen cm`r og 30000 Zar går rett i toalettet....

finncroc9

Jo mer man vet om våpen og sine egne begrensninger, jo mer vil man være sikker på hvor ting går. Her er vi kommet fram og Finn drar av noen skudd før vi starter Walkabout`n.

 

 

finncroc7

Hvor ble det av elva??

Bildet sier sitt.. 2000 skudd med fokus på skudd fra 25 til 100meter og med et indre bilde av en stri elv med croc som ligger midt i elva og soler seg på sandbankene blir knust..

Elva er tett begrodd og 3 meter bred og Finn går fintunet med et våpen som skal skytes med støtte og hvor ikke engang kikkert`n er brukbar på under 25 meter.

Tørken har tatt vannstanden ut av elva og krokodillene har trukket opp for og finne vann i de grunne lommene som er. Det blir ikke lettere for det er umulig og skyte på hold over 15 meter og hvordan snike seg inn på en crock på 15 meter?

Metaforisk går Finn i kjelleren, men i praksis trekker vi oss tilbake for å få litt avstand og re-tenke hva vi skal gjøre. Som om ikke vi har nok å tenke der vi går og sparker grus starter plutselig PH`n og Gerhard og løpe som bare F... over elva (nå bekken)

finncroc12

Vi ser opp og en mannevond bøffel kommer som en torpedo ut av det høye gresset. Den stopper når den ser oss, har vel ikke lyst til å knuse to slagne menn, men vi kommer oss også faderlig fort over elva..

 

finncroc6Her er Finn litt slått ut...

Jeg foreslår at vi kan dra tilbake til campen og skyte litt 454 for så og komme tilbake i morgen.

Finn går i tenkeboksen og i en time går jeg bare rund meg selv og spiser biltong og lirker en øl ned i strupen.

 

finncroc10

Det er skummelt når Finn er alene i tankeprosessen og jeg er ikke så overbegeistret når han kommer og rekvirerer min FreedomArms (som jeg så klart har med)

Jeg har kun ammoen som var i tønna før vi dro så det er ikke mulig og gjøre noen store sikteforandringer. Finn rigger til skive og skyter 2 skudd fra planet på Jeep`n for og simulere riktig høyde og vinkel.

2 skudd sitter perfekt og da er det vel bare og ”å gå for gull” Er glad for at det skal skje noe, men er litt skeptisk til og overlate FA`n til finn med de siste 3 patronene, når jeg må gå ubevæpnet. Har den litt arge bøffelen friskt i minne.

 

Før vi kapitulerte og gikk inn for å tenke, så vi en fin croc som ble var oss og trakk seg tilbake til en kulp.  Før vi gikk tilbake hjalp vi en tracker opp i et tre for og følge med på om den kom frem igjen. Siden vi ikke hørte noe fra han antok vi at croc`n var borte, men sola stod nå høyt på himmelen og det var perfekte forhold, så vi tuslet ut.

Jeg vet ikke hvorfor, men det var flere aggressive bøffeler i området og på vei ut ble vi enige om at jeg tok FA`n til vi kom frem til der vi hadde sett croc`n.

 Den lokale PH`n bar tydelige merker på at bøffelene her ikke var helt stabile. Et dypt hakk i pannen stammet fra en Leupold kikkert som aldri kom i riktig posisjon da en bøffel angrep. Leupold`n klipte av han mesteparten av øyebrynet og lagde et stygt hakk over øyet. Ute ved elven fant vi også ut hvorfor trackeren ikke hadde kommet inn. Croc`n hadde kommet opp på land igjen, men alle forsøk på og komme seg ned av treet for og varsle oss ble avfeid av bøffel som jagde han opp igjen.

Når vi tre kom trakk de seg tilbake, men det ble et ekstra aspekt og ta hensyn til.

 

finncroc1Nå gikk det slag i slag og etter et smyg kom Finn og Gerhard over croc`n som nå lå på motsatt bredde 15 meter unna.

Jeg som var påtvunget kameramann lot den digitale filmen snurre og forevige de siste sekunder før Finn smyger seg fram og setter første skuddet perfekt i ”golfball hjernen” for så og gi Gerhard en høyst uønsket piping i begge ører når han i lykkerus klemmer av et skudd til sånn for sikkerhets skyld..

 

finncroc5     finncroc3

Når enden er god...

 

finncroc4        finncroc11

 

Disse bildene taler vel for seg selv bortsett fra det siste, men det viser dagens middag som ble croc filet...

 

Da er de på`n igjen. Det er tirsdag 22.3.2011 og et 4 timers ufrivillig opphold på Værnes lufthavn gir meg mulighet til og føre den digitale fjærpennen..

 

 

hyenacali72010Det er kveld og vi er på vei tilbake fra croc jakten.

Er sliten, men har fått et tilbud jeg vet jeg ikke kommer til å si nei til. En bekjent av Gerhard har en åteplass ikke langt unna der vi camper og i det siste har det vært mye aktivitet på det.

Det kan være sjakaler, men det er mistanke om at det kanskje er en hyene som frekventerer der.

Vi har i all år hatt stående tilbud til alle som er med å jakte på sjakal på nattestid fra blind. Men det er ikke lett og rive seg løs fra det varme bålet etter en lang dag og sette seg litt hustrig ut i et blind.

Ikke er det lett i dag heller, men når avgjørelsen er tatt og jeg kommer meg på post kribler det i kroppen. Litt flere lyder og sanseinntrykk når en sitter alene på en åteplass i Afrika enn det er på reveåtet hjemme.

Lekkerbisken som lokker åtseleterne til denne plassen ser dere her.

hyenacali52010En nyala som er stapp full av maggot...

Det var så mange at de generert varme nok til at det dampet fra nyalaen.

 

90 meter unna sitter jeg i et blind.

 hyenacali62010En lampe med rødt lys koplet til en reostat skulle lyse opp åtet, men jeg må si jeg var nå litt skeptisk.

En Zeiss riflekikkert er nå en sak, men det skal innrømmes at uansett kvalitet så savner pistolkikkertene sårt riflekikkertens egenskaper når det gjelder lysgjennomgang og synsfelt.

 

Klokken 22 var det bevegelser på åtet og jeg fikk første mulighet til å rette kikkerten mot noe. En sjakal var inne og forsynte seg og jeg prøvde og skru lyset forsiktig på for og se om jeg kunne se den i kikkerten. Glemte nesten å fortelle at måten de gjør det på her er at de har en rettet mikrofon som oppfatter spiselyder på åtet. Først når det er tydelige knaske lyder, skal reostaten skrues opp. Da er det spennende og se hva som knasker der ute.

Lampa var løs og det var umulig for meg og få den til og sentrere på åtet. Uten senter av lampa rett mot åtet hanne jeg ikke en nubbesjanse til å se dyret i kikkerten. Jeg trente en del mot sjakalen og fant ut at ved og ta ned lampa og holde den i venstre hånd kunne jeg ”line” opp lysstrålen for så og skyte med høyre. Stolsekk oppsettet var stabilt nok så lenge jeg kunne finne trådkorset i dyret. På 8x ble det for lite lysgjennomgang, men på 6x gikk det greit.

Timene gikk og jeg oppfattet svake spiselyder Spent skrudde jeg opp reostaten, men ingen dyr på åtet som jeg kunne se. Litt skjelven hadde jeg også blitt av nattekulda og forventningene.

Skrudde av lampa og lyttet. Begynte og tro at jeg kanskje var kommet til det punktet hvor sansene spiller en et puss. 10 minutter senere måtte jeg igjen på med lyset for jeg var skråsikker på at noe var der ute. Fremdeles dødt på åtet. Begynte og skanne området med rødlyset og håndkikkert og en stor silhuett steg fram gjennom gresset 30 meter til side for åte. Gjennom håndkikkerten så jeg umiddelbart at det var en stor brunstripet hyene.

Kjente hjertet hamre i halsen og med slow motion bevegelser fikk jeg lagt fra meg håndkikkerten. Justerte lampen med venstre hånd til den lå støtt mot hyenen og låste hånden mot kanten av sekken. Så var det og finne den i Leupold`n. Noen timer i blindet hadde skjerpet natt synet så det gikk greit og få trådkorset på dyret. Så var det bare og vente til den reiste seg, for så vidt jeg kunne se lå den og knasket på noe. Her ble jeg raskt belønnet, og godt var det for det tok ikke lang tid før armer og konsentrasjon verket. Hyenen reiste seg og i det millisekundet hvor korset fant bogen var 140gr kulen på vei.

 

hyenacali42010Flott fyr som lukter vondt, men gjør seg foran peisen.

.hyenacali2010  Subber du borti disse tennene med åpent sår er det bare og knaske penicillin for her er det bakterieflom av en annen verden..

 

Jeg mener at det også er rundt dag 3 eller var det 4 hvor Johnny og Storeulv er på tur og feller denne karen.

johnnyhart2010

 

Alt er ikke bare fryd og gammen, hverken i Afrika eller andre steder og denne gangen er det en ”freak accident” som tilstøter en av afrikanerne vi har jaktet med før.

En håndtam Nyala som Piet har matet på sin farm siden den var liten har på en aller annen måte rammet Piet i brystet og Piet dør på stedet.

Om den er blitt aggressiv eller om det bare er et uhell vet man ikke men en av de som hjelper til på farmen har noen uker tidligere ytret at han ikke liker den lenger for han aner at den har forandret lynne.

nyalapiet.

 

 

johnnydop2010Strafdoooop, er vel det vi kommer nærmest et jakt rituale under vår Afrika jakt, og som

Regel så er det koplet til tabber gjort og sent glemt, som vi enten ler eller griner til..

I dette tilfelle er Strafdoooop`n koplet til bildet under..

Mer om det er det vel ikke og si for det blir internt og Johnny humrer nok godt av denne story`n.

johnnyzebrx22010

 

Nå hopper jeg litt, men kom over dette bildet og det illustrerer at det ikke er nødvendig eller ønskelig og bruke uendelig med kroner på luksus og fjas når en jakter.

bertescamp

Berthes som er vår PH gjennom mange år jakter kun fra denne selv når det er mer komfortable muligheter tilgjengelig.

 

kjott2010

 

Enda et bilde som dukker opp og minner meg på et spørsmål som jeg får av og til og da kun fra ”ikke jegere”.

Spørsmålet kommer, dels som et spørsmål og av og til som en annklage/mistanke.

Spørsmål: Hvajørumekjøtta????.... Underforstått at, lar vi det ligge igjen og råtne på vår sti på full fart til og drepe fler dyr..eller?

Vel....   Her henger det og mørnes. Klar for å spises av oss eller som her mengden tilsier, går det til nærmeste slakter.

 

Og her hadde det vel vært snipp snapp snute for 2010...

bunch2010del1

Her avslutter vi den akk så fragmenterte og usammenhengende dekningen av tur 1/2011

For å fortelle litt om tur 2/2011. En safari som skulle være min mest krevende så langt siden år 2000

 

Hadde det ikke vært for at det i en periode under vinteren 2010 var kø uten for ”Calibros travels” hovedkontor.

Hovedgrunnen var Johnny`s ”Bodømafia” som var tallrike samt at en kamerat sørfra skulle ha med hele familien ned på sin første tur.

Så da var det bare og snøre støvlene og dra ned igjen.... (ja meg er det synd på..)

 

Nå skulle ”Calibros Travel`s” anti-reisegarantifond få kjørt seg, for midt i prosessen gikk 33,33 % av ”Bodømafiaen” på en smell rent økonomisk og måtte vel også en tur på vann og brød.

For en ideell organisasjon som vi er, var det ikke noe problem, men jeg var ikke så glad for og ringe Oryx hunting Ventures, altså Gerhard og fortelle at også kamerat med hele familie trakk seg av økonomiske grunner.

Det skal litt til å svelge at 75 % av jaktlaget forsvinner. Her er det Gerhard glimrer til. Ikke en sur mine og for en fleksibel og ikke så stort jaktfirma som han styrer så var alt på skinner igjen etter et par telefoner.

Så da stod vi igjen med Hege, meg selv og 66,33 % av ”Bodømafiaen” som nå vi kun kjente gjennom telefonen som Hans og Håvard.

For meg en glimrende liten gruppe og organisere fordi nå var Hege med og da var det fritt fram for meg og bare deale med det praktiske. Hege fikk den tvilsomme jobben det er å ha orden på papirhaugen.

 

Hans og Håvard var førstereis og skulle jakte antiloper og annet vilt uten om Big5. Jeg skulle for første gang jakte Elefant og Hege skulle jakte ordinære dyr samt være med på Elefantjakten.

 

 

Først en presentasjon av deltagerne:

 

haavard2010                                                     hans2010

Håvard (jada vi liker litt macho bilder:)) og til høyre er det jeger og våpensamler Hans.

Til venstre har vi Håvard som også er hva vi vel kan kalle Fillefetter av Hege og har derfor siden gått under navnet Fetter`s

 

 

 

 

 

hegecalidel22010   trening2010

 

Hege og meg som ”flasher” FA`r under en trenings økt på Løvenskiold banen og i år igjen trener vi litt på mål som beveger seg.

Ett bilhjul med skive i gjør susen. Til høyre er det Hege som gir hjulet en omgang med 45 LC`n med 325gr Lyman kuler.

 

Spesielt med denne turen var at vi skulle jakte, først fra Kurkbos og så forflytte oss nordover. Grunnen var at elefant lisensen var på PCA (Problem Control animal) elefant fra Krüger.

innskyt2010d2

Innskyting er obligatorisk og ikke så rent lite nervepirrende. For de som ikke har vært i Afrika før blir det litt ekstra når det står En hel bunch og ser på.

 I år var jeg spesielt på vakt også siden jeg ikke hadde annet og støtte meg til enn Johnny`s forsikring om at Hans og Håvard var klar for Afrika med hver sin FA i 454. Ikke helt sant siden det i år igjen ble trøbbel med forsendelse av våpen. KLM greide kunststykke og legge igjen FA`n til Hans på Schiphol. Den kom så klart men det gikk et par dager. Hans var en cool kar så han bare hang seg på og jaktet med Håvard.

 

hegeskyte20102       haavardskyte2010d2

Revolvere i tunge kaliber krever det beste av en og gjennom vinteren fikk jeg jevnlige oppdateringer om at Hans og Håvard som begge hadde kjøpt nye FA 454`r, ble bedre og bedre.

Som det skulle vise seg så var de dus med den hardt slående 454`n når de kom til RSA. Her er det Hege og Håvard som er i ilden.

 

smallAfrika-2010-023375HH i pistol er en håndfull, men til dags dato er det bare en 57 kg jente som har skutt dyr med denne..!!

 

 

Planen var å starte mykt, med jakt på Kurkbos før vi dro nordover med kurs for Houedspruit. I sør skulle vi bruke Gerhard`s jakt område, men i Nord jakte fra Hendrik`s områder.

Grunnen var enkel.. Hendrik`s jakt områder lå nærmere Kruger Nasjonalparken og lisensen jeg hadde fått på PCA Elefant var knyttet til grense området opp mot parken.

Lisensen var på 1 Elefant uansett størrelse, men uten eksport tillatelse for trofé. I litt sånn ”selge skinnet før bjørnen er skutt” var det allerede planlagt og henge ”Tusk`s” på veggen hos Gerhard i Kurkbos..

Det er vel en god grunn til ordtaket ”selge skinnet før bjørnen er skutt” og det skulle vise seg og holde stikk denne gangen også....

 

Denne turen ble mest en Freedomarms tur, med Hans og Håvard med hver sin mod 83 i 454 Casull ladet med 325gr Lyman støpte blykule samt Hege`s ”Sinnatagg” som er en mod 97 i 45LC også den fylt opp med en dose Vith 110 bak en 325 Lyman.

Min 454 Cas mod 83 var foret med edelt metall for og kunne hamle opp mot dumbo. Anders på A-Tech og jeg trommet sammen en Monometall kule som i ren dreid messing veide 340gr og som ved tester ikke lot seg destruere uansett hva den ble skutt i.

 Tanken var enkel.. Lag en kule med vekt og fart til å penetrere en Elefant hjerne fra alle vinkler og som er stabil nok til og penetrere uten og forandre kurs. For og ikke gjøre det for komplisert ble det tatt utgangspunkt i Lyman`s 425gr.458” kule som jeg nå i en årrekke har brukt nedsizet til.4525 og lettet til 378gr. Denne kulen var den eneste jeg med hånden på hjertet kunne si at jeg hadde skutt nok dyr med til og kunne konkludere sånn noenlunde.

Etter litt frem og tilbake med å forske på drivbånd og krymperille, dreide Anders 250 stykker til meg som var klar i rimelig tid før avreise.

homotest6Vakkert...

homotestDet er en stor fordel og ha skytebane hjemme. Det er bare og hoppe rett i skoene og gå ut og testskyte hvis det er noe som trengs og testskytes.

homotest3Kulen er ladet begge veier for å se hvor mye radius`n hadde og si for

Stabilitet når skutt gjennom 45grader`s stålplater. Kulen skulle lages spesielt for hodeskudd på Elefant så meplate var ikke det viktigste. Det viktigste var dyp og stabil penetrasjon.

Derfor ville jeg vite hvor mye en stor ogival med lite frontareal ville påvirkes av sidebelastning (skråstilte 0.75mm stålplater)

homotest1Denne enkle (og sikkert høyst usikre) testen viste at den penetrerte bedre med 68 % frontareal og var allikevel rimelig stabil.

Og det vil i grunn si at jeg endte opp med Lyman`s formel for.458” kulen.

 

Hadde også kuler som var boret ut og fylt med bly. Disse holdt en vekt på ca 380gr men for lite tid til testing gjorde at jeg ikke stolte på at de var stabile. Ingenting er verre enn en ”solid” som går på tvers rett etter at den treffer viltet. En bly/tungsten kule jeg lagde for noen år siden gjorde det og resultatet kan bli et høyst ublidt møte med 2X60 lbs støttenner. Derfor var det bedre og gå for 340gr Monometall som er stabilt enn 380gr blyfylt som tumbler.

Når jeg kommer hjem skal det testes og se om 380`n virker

homotest4Ferdig ladet og klar for Afrika

 

homotest5Presisjonen var over all forventning... runde grupper på rundt 40mm (på 50meter) er langt bedre enn noe jeg har kjørt gjennom min

454 FA før. Nå er jeg ikke helt sikker på hvordan den oppfører seg i en original FA pipe.. Min FA har fått et 1:18 Pac-Nor løp på 5 ¾”. Har lånt Kai`s 6” FA så jeg skal få testet Mono kulen i en standard FA når jeg kommer hjem..

homotest2Nå her jeg kommet et hakk lengre... Roger og jeg har bygget en liten cnc dreibenk hvor vi kan forske og produsere små serier av dreide kuler, men mer om det i en senere story..

 

18.5.2011 Mo I Rana.....

 

Nærmer meg slutten på 2010 story`n og det er bra for Kalahari 2011 er bare rett over 2 mnd unna.

 

calibles2010_1 Så vidt jeg husker skjøt jeg denne Blesbuck i Kurkbos med den nye 340 monokulen.

 

 

Når jeg sitter og ser igjennom bildene til ”Fetter`s” ser jeg plutselig et bilde av en stor Bushbuck. Aner ikke om det er Hans eller ”Fetter`s” som tar bildet, men hadde jeg vært

der hadde det luktet kruttrøyk, for en Bushbuck av dette kaliberet har ikke jeg sett før..

smallAfrika-2010-139Er ikke sikker på hvor stor den er men den ser grom ut....

 

Nå er vi allerede kommet oss nordover fra Kurkbos mot Hoedspruit..

smallAfrika-2010-049En pust i bakken i Nylstroom.. På vei til Hoedspruit kjører vi gjennom en by kjent for ørret fiske..

 

 

 

Nå hadde Hans endelig fått sin FA og ikke minst kofferten med sine klær..... Så langt hadde han vært og lånt litt jakt klær både her og der...

 

smallAfrika-2010-028     smallAfrika-2010-035  smallAfrika-2010-043

 

smallAfrika-2010-098En god jakt dag starter og ender slik... En FA.. en sekk med litt mat og vann og en kikkert, og til slutt en Impala..

Hans feller sitt første Afrika dyr..

 

hanshaavardfoto2010   hanshund2010

Her deles dagens begivenheter i bilder..

hanshege2010

Hans ser litt mer ”laidback” ut enn Hege, men begge ser ut til å justere væskebalansen..

 

Hans tar Afrika i et bedagelig tempo, men det samme kan ikke sies om ”Fetter`s” som kom til Afrika med beskjedne ønsker om og felle en impala eller en gris. Jakte med håndvåpen gir små marginer.  Suksess og fiasko skilles av kun med små detaljer. Fetter`s mestrer det fra første stund.. men ikke uten grunn. Mye trening og redselen for å skadeskyte har lagt et godt grunnlag for suksess..

 

smallAfrika-2010-062 smallAfrika-2010-078

”Fetter`s” og Bertus blir et godt team.. Bertus har 10 års erfaring med håndvåpenjegere så han vet hva som må til..

smallAfrika-2010-142

 

smallAfrika-2010-151Hendrik og Jana har en flott plass der oppe i Hoedspruit. Selv er de mest opptatt med

Å oppdrette fugler..

 

                                                           

smallAfrika-2010-240  smallAfrika-2010-239

Her er det Jana som ser til de små...

 

smallAfrika-2010-071 Vanskelig og klage på maten er det også..

Jana og Marelize disker opp...

 

 

Hege og jeg starten en morgen...smallDSC04156

 Hege med sin 45lc FA foret med 325gr Lyman 16 brinell kuler med gas check. Selv gikk jeg med MOA`n og denne gangen med 375HH løpet.

Fra forrige tur hadde jeg allerede samlet nok erfaring til å konkludere med at det ble.260Rem løpet og ikke 375HH løpet som blir det riktige for Kalahari 2011, men papirene var fylt ut lang tid i forveien så siden pairene for 2010 tur no 2 sa 375HH så ble det den som var med nedover.

 

Noen timer ut i dagen stoppet vi opp i kanten av et litt åpent område. Speidet rundt, men ikke et dyr og se. Solen stod høyt på himmelen og pøste på varme. Litt væske inntak og en liten latrinetur var på sin plass.

 

Hege fikk buksene på knærne og jeg var på veg mot en busk da, plutselig en enslig Impala kom glidende ut foran oss på noe over 100 meter. Alt for langt for Heges 45LC, men ikke for min MOA i 375HH. Hege hadde til da ikke skutt med den pga rekylen, men nå var gode råd dyre. Jeg hadde skutt min del og vel så det på første tur så jeg var ikke en reell kandidat for og felle denne. Jeg smøg sekken av ryggen og vinket Hege bort til meg. Hege som fremdeles var på vei til og kvitte seg med overskudd av væske fikk buksene halvveis på og krabbet bort til meg.

Impala bukken stoppet opp ca 130 meter fra oss og Hege tok Moa`n og linet den opp. Jeg så hun formet ordene rekyl, men jeg bare avfeide det med en håndbevegelse som ”No problem”..

Hun er utrolig god til og skyte så i de sekundene hun brukte til og finne impalaen i kikkerten gikk ikke med til og bekymre meg om hun traff eller ei, men heller til om hun skulle få hele MOA`n i pannen som en slegge..

Hun forsvant i en støvsky i det munningsbremsen blåste opp en liten lokal storm foran munningen. Impalaen var søkk borte og Hege var uskadd, phu...

130 m borte hadde en impala foretatt et ”knall og fall”.

hegeimpala2010     smallhegeimpala

 

 

smallDSC04102Senere på dagen blir det tid til litt postering.. Husker ikke helt hva vi sitter og venter på, men det kom i hvert fall ikke..

 

 

Så var det den Elefanten da...

Hege forsatte jakten med en lokal PH. Jeg sjekket doctor og ammo for `nte gang før vi satt oss i bilen og kjørte nordover.. Endelig skulle jeg få Elefant på kloss hold.... Endelig skulle jeg få traske i spor av planetens største land dyr og endelig skulle jeg få jakte et dyr som i kraft av generasjoner med jakt var kapabel til og gjøre det av med en 74kg nordboer på null tid hvis jeg klønet det til.

Jeg vet av 100 måter og ”å gå” på som bekymrer meg langt mer enn en kort insident med et Afrikansk Big-5 så jeg var kun fokusert på 2 ting og kun en av dem kunne jeg gjøre noe med nå.

 

 Det ene er hvorvidt kulen vil nå sitt mål enten fra siden eller om den vil penetrere den massive hjernen ved et front skudd..??

Det andre var om jeg i kampens hete vil være cool nok til og plassere kulen akkurat der den skulle være i den imaginære linjen fra øret og ned til musk kjertelen fra siden eller rett over øynene i linje med ørene forfra..

 

Før vi setter i gang for alvor tar vi en tur inn i Kruger...

kruger20102

kruger20103

kruger20101

Og så blir det og tid til å sjekke ut de syv største elefantene i moderne tid...

Alle har fått plass i museet inne i Kruger parken..

 

elefantmuseum2010gerelepantmus12010calimusele

Her er det lov til å drømme seg bort... 

100lbs ++ er et gjevt mål (og høyst urealistisk), men, mer enn det kunne jeg tenke meg et par 60lbs`r og heller hatt en hel måned til og jakte de.

 

Så var vi tilbake til jakten....

 

PCA lisensen var på dyr som trengte seg gjennom fra Kruger og inn i de svarte områdene hvor de raidet avlingene om natten.

Når vi kjørte gjennom de ”svarte” områdene første dagen, blir vi mottatt som helter.. 2 ton med mat og et problemdyr mindre er 17. mai X 2 for en som lever av en avling på 50x50 meter..

elefantspor2010Ser ut som om det er minimum 5 elefanter i området, og alle er store hanner.

Ferske spor får blodet til og boble i årene og instinkter fra en ytterst fjern fortid bobler til overflaten...

Mange timer senere ingenting og 2 dager senere ser vi at vi blir lurt... De har oss i nesen... de krysser våre spor og de legger store distanser mellom dem og oss..

elefantstalk3`dje dagen og Hege er med..

Vi jakter på 16000 hektar og hele området splittes av den tørrlagde Letaba elven.. Elven er stort sett tørrlagt, men i de litt dypere partiene hvor bakevjene har gravd seg dype, lurker krokodillene som venter på sommer og mer vann..

smallAfrika-2010-183Her ligger det en ”3 meter” og slapper av. Se hvor ”nedtråkket” vegetasjonen er midt på solingsplassen.

tembo12010Det er morgen og vi følger spor. Trackere har sett en stor elefant, men vi får en dårlig følelse. Det er vindstille og vi kan faktisk høre at de ”klikker” med radioen og de er over 500 meter unna. Lyden bærer utrolig her nede i det tørre elveleiet.

Har vi hørt det har sikkert også elefanten fått med seg at det skjer noe.

Dagen går uten at vi gjør annet enn og prøve å følge på elefanten, men etter noen timer mister vi den i et område med mye stein og lite myk jord.

toyotastuck2010I et forsøk på å krysse Letaba setter vi oss fast og selv med diff sperre sliter vi og må til slutt slippe ut luft av hjulene for og få bedre grep. Hege derimot stooooorkoser seg..

little-_letabaPå sommeren er alt dekket av vann i denne elven som kommer fra Kruger.

hegegerelefant2010Rian til venstre for Hege og Gerhard til høyre. Helt ytterst har vi sjefs tracker Solemon..

elefantstalk 16000 hektar blir nok til og slite ut en skritt teller og mange mil blir det..

hegesoveMen så blir man bare så trøtt, så trøtt....

 

elefanttalk2010Rian (i midten) har en 460 Weatherby som backup og Gerhard sverger til en 404 Jeffery

Hege går tilbake til å jakte selv og Håvard stepper inn for og få en følelse av hva elefant jakt dreier seg om..

smallAfrika-2010-220Ingen elefant så langt, men andre dyr dukker stadig opp..

 

     smallAfrika-2010-191     smallAfrika-2010-210

Morgen over Letaba og ”Fetter`s” lurer nok som jeg, på hvor vi skal gå i dag for og finne spor og gå på. Litt senere er vi hos ”Chef de posto” for og høre om noen lokale har sett

Elefant eller spor.

 

Vi speider, posterer, smyger, men ikke snakk om at vi kommer i kontakt elefantene. Det ser faktisk ut som om deres før ubekymrede raiding nå har avtatt.

De vet at det er noe som skjer og er veldig forsiktige.

Rian har med et ”trailcam” som han setter opp på en sti hvor elefantene har brutt ned et gjerde fra Kruger.

Det viser seg at de har sluttet å bruke stien etter at vi kom..

Tiden renner ut og jeg må slukøret innse at en litt for arrogant holdning nok har gjort sitt til at vi ”spooked” området. Når det skal jaktes neste gang. Og ja det blir en neste gang... Da skal det jaktes i ytterst tysnad, uten radio og bilen får stå noen kilometer utenfor jakt området. Vinden skal være stabil og...og...og..

 

Hege har ikke ligget på latsiden i den tiden jeg har vasset rundt i sand og bush... neida.. hun har brent av resten av årets jaktbudsjett med et perfekt skudd på en grom Nyala..

hegenyala

Men med det gliset er det verd alle pengene og slik det ser ut ”sparte” vi jo en del penger på elefant jakten så da så...:)

Nyalaen blir lagt i skyggen og Hege jakter videre..

Noen timer senere og uten at jakten har båret frukter er Bertus og Hege tilbake for å plukke opp Nyalaen, men nå er den søkk borte!!

Noen har stjålet Nyalaen og at det er tjuv jegere er den første tanke som slår til.. Men så ved nøyere ettersyn er det slepemerker fra plassen som lett lar seg følge.

Så et hundretalls meter inn i bush`n stopper slepemerkene under et stor tre og da blir det straks grunn til og være litt mer på vakt. Treet er stort og bladkronen er tett, men de aner bevegelse..

Bertus skyter et par varsels skudd og går så inn under treet og der ligger Nyalaen og er på vei til å gå fra en fin bogmontasje til og bli et måltid..

nyala3Her er det en som har tatt en durabelig bit..

En Leopard er det nok som her har vært på ferde siden den var dratt mot et tre, men litt usikre er vi siden måten og starte måltidet på ligner mer på en Hyene`s måte og starte på.

Helt sikre blir vi nok ikke..

 

På vei ”hjem” fra Elefant området en kveld får vi oss en overraskelse..

Bushen har tatt fyr og et par timer jobber vi med og lage en branngate så det ikke brannen skal fortsette opp mot Hendrik.

brann22010     brann12010

 

Så er vi igjen ved vei`s ende og jeg trekker et lettelsens sukk.. Nå er det bare for Hege å lese gjennom og godkjenne før det legges på nett.

Så skal jeg gå i gang og skrive en artikkel om Monometall kuler...

 

 

groupof2010

The End..

 

 

trail_elefant Når Rian noen dager senere, sendte meg dette bildet trodde jeg det var en fleip..

Kameraet vi satte opp på stien blir plukket ned av en arg elefant og kastet 30 meter inn i bush`n