Duiker
Selv om det er
svarte natta ennå – og normalt noe kjøligere enn midt på dagen – er det varmt.
Denne dagen vil
helt sikkert bli forferdelig.
I en del av vårt
disponible jaktområde – ble det senere på dagen målt 47 grader. Og da er det Celsius jeg snakker om.
Det er vel ikke
til å legge skjul på at en jakttur på andre siden av jordkloden fortoner seg
som en real ”egotripp” – og ikke alle er forunt å få tillatelse av kona til
dette.
Prismessig trenger
ikke en Afrika-tur å bli dyrere enn å leie seg noen reinsdyr i Skjåk – faktisk
rimeligere om man ikke ”hopper på” det første og beste tilbudet.
De fleste koner
aksepterer sin ektemanns ”urinstinkt” ved å dra på guttetur i fjellheimen en
ukes tid – men å godta at reisedestinasjonen er på andre siden av jordkloden –
det betyr nei, og atter nei.
Jeg har en samboer
(har levd i ”synd” i 26 år) som heldigvis godtar dette, og da forplikter man
seg til å kjøpe med noe til henne (og barna, selvsagt.).
PH`en (Francoise) ble
derfor spurt om vi heller ikke skulle ta oss en tur inn til Port Elizabeth for
å ”shoppe” litt – noe jeg tror han satte pris på (jeg hadde omtrent ikke
fullført forespørselen før han sa ”of course”).
MEN – vi skulle
selvsagt jakte morgen og kveld.
Like etter
skymingen, gikk vi i ”turtle”-tempo langs veier og
stier med .454`en i halvhøy ferdigstilling.
Duikere og Bushbucker
ville nå være i faresonen for å møte en .325 grains blykule – om de ble
oppdaget først.
Nå er imidlertid
problemet det - at vi stort sett blir oppdaget først.
Jeg fryser til!
Francoise stanger meg nesten i ryggen med
pannen.
En Duiker står 95 m foran oss.
Er vi oppdaget? Nei! Den beiter langsmed stien, og går rolig fra
oss. Stopper opp, og smånafser grønn
vegetasjon.
Francoise forstår mitt tegnspråk, og drar opp TC`en som henger på ryggen.
Jeg legger fra meg .454`en på bakken, og kryper
fram til nærmeste busk.
Her kan det stå om
sekunder før Duiker`n forsvinner.
Et av mine valg
før jeg dro på tur – var om jeg skulle velge 10”`eren eller 14”`eren.
To vektige grunner
var årsaken for at jeg valgte sistnevnte: 85 m/sek. høyere hastighet, samt at
det ville være lettere å finne støtte til et lengre løp.
Utallige forsøk på
skytebanen har vist at det ikke blir treffpunktforandring om løpet ligger direkte
an på trær, steiner etc.
Nå fikk jeg lagt
løpets siste 2-3 cm over en liten grein, la venstre knyttneve under høyre –
mens bakken støttet venstre albue.
Burris`n var skrudd opp til 4x forstørrelse, og Duplex korset lå noenlunde rolig på Duikerens høyre bog.
Duiker`n løftet hodet, og jeg antok at den ville
begynne å røre på seg.
Et kjapt – men
allikevel et kontrollert – 600 grams press på avtrekkeren, og 150 grain`eren var på vei.
Duiker`n spratt opp – med alle 4 føttene over
jordsmonnet, og løp 3 meter – stanset, og stod rolig i noen sekunder, før den
falt.
Vel – ikke noe
stort trofé – men absolutt mitt.
Og ville det
jaktmessige vært annerledes om hornene hadde vært 1,5 cm høyere?
95
meter, langt løp og lett avtrekk – gjorde morgenjakten fullendt
Litt
bloduttredelse, men ingen kjøttødeleggelse
Handleturen i Port
Elizabeth ble meget vellykket – med god ”prutehjelp” av Francoise.
Vi var også innom
et par våpenbutikker, men fant ingenting av interesse der.
Sverre A. Meisingseth