Duiker

 

Selv om det er svarte natta ennå – og normalt noe kjøligere enn midt på dagen – er det varmt.

Denne dagen vil helt sikkert bli forferdelig.

I en del av vårt disponible jaktområde – ble det senere på dagen målt 47 grader.  Og da er det Celsius jeg snakker om.

 

Det er vel ikke til å legge skjul på at en jakttur på andre siden av jordkloden fortoner seg som en real ”egotripp” – og ikke alle er forunt å få tillatelse av kona til dette. 

Prismessig trenger ikke en Afrika-tur å bli dyrere enn å leie seg noen reinsdyr i Skjåk – faktisk rimeligere om man ikke ”hopper på” det første og beste tilbudet.

De fleste koner aksepterer sin ektemanns ”urinstinkt” ved å dra på guttetur i fjellheimen en ukes tid – men å godta at reisedestinasjonen er på andre siden av jordkloden – det betyr nei, og atter nei.

 

Jeg har en samboer (har levd i ”synd” i 26 år) som heldigvis godtar dette, og da forplikter man seg til å kjøpe med noe til henne (og barna, selvsagt.).

PH`en (Francoise) ble derfor spurt om vi heller ikke skulle ta oss en tur inn til Port Elizabeth for å ”shoppe” litt – noe jeg tror han satte pris på (jeg hadde omtrent ikke fullført forespørselen før han sa ”of course”).

 

MEN – vi skulle selvsagt jakte morgen og kveld.

 

Like etter skymingen, gikk vi i ”turtle”-tempo langs veier og stier med .454`en i halvhøy ferdigstilling. 

Duikere og Bushbucker ville nå være i faresonen for å møte en .325 grains blykule – om de ble oppdaget først. 

Nå er imidlertid problemet det - at vi stort sett blir oppdaget først.

 

Jeg fryser til!

Francoise stanger meg nesten i ryggen med pannen. 

 

En Duiker står 95 m foran oss.  Er vi oppdaget?  Nei!  Den beiter langsmed stien, og går rolig fra oss.  Stopper opp, og smånafser grønn vegetasjon.

 

Francoise forstår mitt tegnspråk, og drar opp TC`en som henger på ryggen.  Jeg legger fra meg .454`en på bakken, og kryper fram til nærmeste busk. 

Her kan det stå om sekunder før Duiker`n forsvinner. 

 

Et av mine valg før jeg dro på tur – var om jeg skulle velge 10”`eren eller 14”`eren. 

To vektige grunner var årsaken for at jeg valgte sistnevnte: 85 m/sek. høyere hastighet, samt at det ville være lettere å finne støtte til et lengre løp.

Utallige forsøk på skytebanen har vist at det ikke blir treffpunktforandring om løpet ligger direkte an på trær, steiner etc.

 

Nå fikk jeg lagt løpets siste 2-3 cm over en liten grein, la venstre knyttneve under høyre – mens bakken støttet venstre albue.

Burris`n var skrudd opp til 4x forstørrelse, og Duplex korset lå noenlunde rolig på Duikerens høyre bog.

 

Duiker`n løftet hodet, og jeg antok at den ville begynne å røre på seg.

Et kjapt – men allikevel et kontrollert – 600 grams press på avtrekkeren, og 150 grain`eren var på vei.

 

Duiker`n spratt opp – med alle 4 føttene over jordsmonnet, og løp 3 meter – stanset, og stod rolig i noen sekunder, før den falt.

 

Vel – ikke noe stort trofé – men absolutt mitt.

Og ville det jaktmessige vært annerledes om hornene hadde vært 1,5 cm høyere?

 

95 meter, langt løp og lett avtrekk – gjorde morgenjakten fullendt

 

Litt bloduttredelse, men ingen kjøttødeleggelse

 

Handleturen i Port Elizabeth ble meget vellykket – med god ”prutehjelp” av Francoise.

Vi var også innom et par våpenbutikker, men fant ingenting av interesse der.

 

Sverre A. Meisingseth