There is a long way to tip.....

(en langholds pistol blir til…)

And there I s a long way home.

I hvert fall hvis “hjem” er i betydningen av og komme i mål. I dette tilfelle er målet jakt med håndvåpen i Kalahari og målet skal nås i 2011.

År 2011 kan virke langt unna, men akk så nært når en ser hvor få helger, dager og timer som står til disposisjon ved ladebenk, dreibenk, skytebenk etc og så til slutt få alt utstyret til og spille sammen og gjøre Kalahari 2011 til en suksess....

Nå kan det tenkes at du allerede har falt av lasset fordi det ennå ikke har kommet frem et konkret tema for denne ”storyen”, men her kommer scenarioet.

Har i mange år ønsket en jakttur til Kalahri. Primært for å jakte oryx og springbukk. Eneste betenkelighet er at ryktene tilsier laaaaaange avstander og mulighet for vind.

Som den Ihuga håndvåpenjegeren jeg er blir det ikke snakk om å benytte seg av annet enn pistol/revolver.

Etter nøye utspørring av sikre kilder har jeg blitt litt beroliget. Historiene om 400 meters skuddene synes litt overdrevene og i hvert fall ikke nødvendige, men allikevel har det blitt meg forespeilet at en vellykket smygjakt ofte ender opp med skudd opp mot 200 meter og vel så det.

Jeg kan allerede høre onde tunger fra det konservative jegermiljøet fnyse av muligheten for å jakte med håndvåpen på slike avstander. Hva våpen angår så blir avstand bare en av faktorene som tilsier om det kan jaktes med håndvåpen på en rimelig trygg måte i Kalahari. Ingen poeng i et våpen som holder ”killsone” på 200m hvis ikke det er mulig og finne støtte som holder trådkorset innenfor dyret, og intet poeng i å sende av gårde en kule som finner sitt mål på 200+ hvis den ikke ekspanderer der ute.

Det som kommer til meg i skrivende stund er at artikkelen kommer til og handle om følgende. Våpen (Type, løpslengder, kaliber, sikter) Kuler (kaliber, SD, vekt etc) og skytestøtte.

Vi 3 stykker som skal nedover og siden prosessen har vært i gang en stund er vi allerede litt på vei når det gjelder våpenvalg.

Johnny (Puma) Hege og meg selv er klare og hvis det finnes et par diehard håndvåpen entusiast der ute som kan tenke seg en tur til Kalahari i 2011 og som vil gjøre det til sin sak og finne en håndvåpen løsning for 200 + så har vi plass til et par til.

Så langt kan jeg si at Johnny jobber med en TC Contender løsning hvor løpet, et 375 JDJ kom fra USA for en uke siden

Og slik ser Johnny`s TC ut..

(Vi er i mars 2010) Jeg jobber med en Maximum MOA fallblokk pistol og for Hege er jeg ikke sikker ennå, men hun vil ha noe flattskytende uten rekyl og helst i et TC Contender format.

Johnny jobber samtidig med å skaffe seg en MOA Maximum for og parallelt kunne jobbe med to konsepter. Kaliberet er ikke så viktig siden han selv kommer til og skaffe seg ny pipe i det kaliberet han selv ønsker.

Av våpen som egner seg til en slik type jakt kan jeg se Contender/Encore, Remington XP 100, MOA Maximum, Magnum Research, Lone eagle, Savage striker, Altså enkelstskudds pistoler av ymse mekanismer og fabrikater.

Skal jeg dvele litt ved disse vil jeg si at fra et presisjons ståsted så ruler nok en XP 100 som en børsemaker har rettet kassen på og slipt inn låseklakker etc. Dette blir i det rette kaliberet så presist at det er flaut og bomme på en tennisball på 200 meter. Contenderen er den mest praktiske, billigste og med masse tilgjengelige løp. Ulempen er trykk nivået som ikke godtar høytrykks patroner. (bortsett fra .223) Derfor blir det litt begrenset med gode flattskytende kalibre. Så langt er dette Johnny`s utgangspunkt og jeg må innrømme at 375 JDJ ikke er noe dårlig kaliber selv for de lange hold, men blir den presis nok når springbuken står på 250meter??

Encore kan ikke være et dårlig alternativ, men det er ingen av oss som eier en så hva den kan greie på 200+ vet vi ikke. At den kamrer duganes patroner er det ingen tvil om. Encore og Contender er ”brekkvåpen” og soleklare vinnere hvis det er behov for raske omladninger, men tradisjonellt litt i etterleksa når det gjelder presisjon i fohold til fallblokk og bolt action.

Lone eagle har lenge vært min Varmint favoritt siden den tar ekstremt lange løp uten at våpenet blir ”rifle langt”. Min 22-250 har 15” løp og den ser nesten stutt ut. Et fransk vribart kanon sluttstykke som ligger bak skytter hånden gjør den til en kompakt pistol. Ulempen er et aldeles håpløst avtrekker system som tok meg en evighet og få bra og som jeg ikke tør røre på når det først virker. Så hvorfor ikke bare lade opp XP 100 og dra av gårde?? (Jeg har tross alt norges mest støkne eksemplar i 7/08 Remington)

Jeg vet at enkeltskudds motstanderne nå får vann på mølla, men det er nå sånn at en 15” XP 100 med 5” låsekasse bare blir i ”overkant..!” av hva jeg liker og kalle en praktisk enkeltskudds pistol...

Da her vi et par igjen... den ene har jeg nevn... MOA og den andre ikke... Freedom Arm` nye enkeltskudds pistol..

MOA`n er en kløne...

på mange måter, men først fordelene. Basert på en fallblokk blir den kompakt. Et 14” løp ser ikke galt ut i en MOA og et 10” løp er rent ut lækkert.. løp er basert på 16tpi ¾” så her er det bare og kjøpe brosj og starte dreibenken.

En fallblokk kan bli like presis som en tunet bolt action, men bare kan.. for er der skjevheter er det ikke lett og rette opp. En bolt action derimot har alle muligheter. MOA`n har fra metallsiluhette miljøet vært kjent for og være presise.

Finn fikk Arild til og bygge en 6BR på en Ruger No1 og en 6BR på en Remington og det er ikke mye som faller i Remington`s favør. Til slutt ble det Rugeren han beholdt.

Når det gjelder MOA`n mindre sjarmerende egenskaper må det nevnes at den er litt kranglete og lade og at ekstraktoren må fungere 110% for du får ikke tak i patronen med fingrene hvis ekstraktoren glipper. Den egner seg heller ikke til jakt der det det må omlades raskt for det er så lett og glemme og senke ”transfeer bar`n” jepp.. det er en slik en og den overfører kraft fra hanen til tennstempelet, men den står også i veien for hylsen når hylsen skal ut av våpenet og du har glemt og senke den.

Når det er sagt er det i praksis ikke noe stort problem, når den første kulen flyr er jobben gjort og et par sekunder fra eller til spiller liten rolle så lenge de ikke er en bøffel du har skutt på.

Hva så med FA`s siste slagskip..? Johnny, Roger, Hege og jeg var på årets IWA messe og der var Bob fra FA med et eksemplar i 6,5X55..!! fikk flashback fra lange dager på Løvenskjold med Krag og Mauser som rekrutt for en liten evighet siden. Jeg hadde i forveien vært i kontakt med Lars Fullu som er uoffisiel FA importør til Norge og som tok inn sinnataggen for meg i fjor. Han kunne ta inn en for ca 13000 nok. Vel ved FA`s stand på IWA fikk vi for første gang klå på en.

Grepet så og føltes likt ut som på en FA revolver. Låsing bestod av låse sleide på toppen og en låseblokk i bunn. Alt virket tilsynelatende som om det bare var og ”putt i kurv”, men... hvorfor føltes det som og låse opp en contender?.

Jo alle som har holdt en FA revolver vet at toleransene er ekstreme. Tønne låser og det er det den gjør. Ikke noe aksial eller radial slack der i gården. Hva så med SS pistolen? Løpet slarket sideveis som en Conteneder pipe og selv låseblokken virket løs på sleidevangene sine. Bob fortalte at prototypen var like tight som en FA revolver, men at best presisjon ble oppnådd når løp og låseblokk fikk noe og gå på...... ikke vet jeg, men for en FA entusiast som meg selv ble det nok litt nedtur.

Var klar for og sitte i sofaen og høre samme lyden som når sleiden på en Sig Neuhausen 210 dras tilbake. Skuffet?? Neida den kan være akkurat den pistolen som leverer presisjon på lange hold og har brekkvåpenets fortreffelighet når det gjelder omladning etc, og det skal den ha.. Der Hege sliter med og åpne en TC Contender (som jeg har satt hardere fjærer i) kunne en 5 åring åpne en FA.

Jeg kan også se en annen fordel med at FA`n ikke var supertight og det er at det da må være muligheter for og skifte løp uten at hele våpenet må tilbake for tilpassing, slik det er med FA revolverene i dag. Vel, nok om FA.. Vi har den ikke og er pr dags dato ikke villig til og bruke 13000 for og finne ut om den duger, men om en av dere der ute kjøper en er jeg meget interessert i å høre om erfaringene dere får.

I tillegg til vår 2011 kalahari jakt blir det en litt spesiell jakt i 2010 for Finn som lenge har ønsket seg en krokodilleskinnsveske, blir med til RSA der jeg har ordnet 2 lisenser på Croc.... Finn er tradisjonelt glad i presise rifler, men nå var det presise pistoler han ønsket og jakte med. Han har i flere år prøvd og jekke XP 100`n ut av mitt klamme grep, men jeg får meg ikke til og selge den. Han endte til slutt opp med en Maximum MOA med 2 løp. Er 7.62X39 og et løp basert på en kongsberg pipe som ble kappet til 10” og kamret i 308win.

Kravet fra Afrika PH`n til Finn var under 2” på ca 70 meter. Barnemat tenkte jeg, men Finn har måtte bryne seg på 7.62X39`n i hele vinter og det har så langt bare vært nedturer.

Her rett etter at MOA`n var ervervet og en bråte Federal fabrikk ammo ble skutt for og få hylser. En tur innom mitt 7BR løp viste at det ikke var gutten eller ramma det var noe galt med. Så i forrige uke skrudde vi inn 308 Win løpet og samlet sammen en bråte med forskjellige kuler fra alle kriker og kroker. Først ut var 125gr Bal tip fra Nosler og straks leverte den samlinger på under 25mm på 100 meter. Finn har funnet sitt løp og får heller leve med den litt bryske rekylen en maks ladet 308win gir i en 10” pipe. I en elv i afrika ligger det nok nå en kommende håndveske og skjelver i påvente av Finn og MOA`n..

Revolver..tja På Smith&Wesson stand på IWA snakket de varmt om X ramma og 200 meters skyting med 460S&W, men forutinntatt er jeg og ingen tro har jeg på en serieprodusert revolver kan levere under 3” konstant på 200 meter. Ikke skjønner jeg poenget all den tid vi er nesegrus av beundring for revolverenes brukervennlighet på sub 100 meter.

Personlig synes jeg nå en x ramme Smith med langt løp og bære reim er et bælværk. En 29/629 i 44mag med 4 eller 6” løp nei se det er revolveren sin det...

Fa`n på bildet er 7,5”

Rikard sluttet hos Intersport og begynte hos jakt depotet i Drammen. Der stod dreibenken til Arild og alt som fulgte med. Rotet rundt i brosjeskuffen og tok med meg en håndfull i hjem for og gruble over.

Fra før hadde jeg to 10” løp i 7BR og 30BR. Flotte kombinasjoner for moderate avstander, men knapt perfekt for jakt på lange hold.

Med meg hjem hadde jeg brosjer i 6,5X55, 260remington og 6,5.284. Var bestemt på og strekke løpslengden mot 14 tommer og for og få utnyttet det meste av løpet til forbrenning av krutt gikk jeg for 260Rem. En Schults&Larsen pipe pre kamret for 6.5x55 men aldri montert fikk duge. De hadde rykte på seg for og gi god presisjon, så selv om det synger litt bedre med Lilja, Shilen og Border fikk det bli med S&L pipa i første omgang. Dreide og gjenget pipa og håndbrosjet til den store gullmedaljen. Hadde et standard RCBS dieset og gjorde som følgende. Ringte Kai på Norma som supplerte med Norma 260 hylser. Ladet de opp ved og fullsize hylsene, Brosjet kammeret så de ferdigladde patronene akkurat passet til det nye kammeret.

Vinteren har vært lang, men den har vært brukt vel

Finn og meg i action. Rundt oss er det 26 Blå...

Her en økt i 26 minus. Ikke mulig med noe seriøs testing i denne temperaturen, men fireforme hylser og kose seg med pappskyting på 200meter gjør det vel verd allikevel.

Hva med optikk?? Her blir det ikke så vanskelig. Leupold har en 2.5/8X32 og Burris en 3/12x32 og begge gjør jobben. Målte de i skumring og jeg så ingen forskjell. Burris`n har en fordel med at den har 12X forstørrelse, men det dyret skal stå dørge stille før jeg greier og finne det i kikkerten med Burrisen på 12 ganger forstørrelse. Til testing av ammo og skiveskyting er den nok hakket vassere en Leupolden, men Leupolden har aldri sviktet meg uansett våpen de har stått på. Burris kikkerter har jeg tatt knekken på ved et par anlendinger. Har satt begge to i hurtigmontasje så jeg skal teste ”back to back” utover sommeren så får vi se hur det blir.

02.04.2010....

Sommer og sommer som ikke kommer. I påvente av bedre testvær fikk jeg etter og ha blitt latterliggjort av Johnny for det ”kleine” kaliberet jeg startet med i MOA`n en ”grande” ide. Johnny bestilte 375 JDJ løp for sin Contender og siden vi nå kun er i April har heller ikke han fått testet ut 375`n. Et par 375 Holland og Holland løp har slitt hyllene mine et par år og hva kan være mer passende enn Afrika og det klassiske storvilt kaliberet introdusert i 1912.., Introdusert nettopp for Afrika.. og hvor skal jeg i 2011?? Nettopp!! Afrika, men lar det seg gjøre? Er det mulig og få en velfungerende skytbar ”pakke” i 375HH ...?. Hvordan vil den ta i mot rekylen og hvordan vil kikkert og montasjer stå i mot når 70grains krutt sparker en 300grains kule hjulpet av 50000psi++ og det ut av en14” til 15” pipe?

Så litt før påsken slo til for fullt, satt det jammen en 375HH pipe ferdig kamret i MOA`n. Vurderte også de andre pistolene jeg har tilgjengelig, men jeg kaldsvettet ved tanken på rekylen, så jeg valgte den pistolen jeg mente kunne ta opp tung rekyl på best mulig måte. Altså måtte det bli MOA`n som fikk den ære. Singleaction grepet er helt klart det som fungerer best når mange kgm`r skal overføres til en svett puselanke i løpet av millisekunder...

Lade dier måtte skaffes og i mellomtiden var det bare og bite i det sure eplet og kjøpe en pakke fabrikk ladde Remington 270gr Patroner.

Tanken var og lade seg så smått opp mot maks ladning til jeg fikk følelse med når rekylen ble for ubehagelig/ukontrollerbar, men tid er ikke bare penger det er også akkurat hva det utgir seg for... altså tid og det er ikke noe jeg har så alt for mye av så..... En aluminium munningsbrems som startet på et 16” 444 Marlin løp, ervervet for noen år siden fikk æren av og bremse utysket

Siden jeg var langt i fra sikker på at bremsen ville temme den satt jeg med bankende hjerte og helhjelm første gang den sigarlange patronen gled på plass i MOA og fallblokken gled på plass.

Skytehansker på, over hvite knugende knoker og et lite ”tutch” på avtrekkeren frigjorde et brøl fra munningsbremsen. Kikkerten satt fremdeles på og hjelmen fikk ikke besøk av MOA`n.

Rett nok hold jeg hard i den, men med hjelm av og 5 skudd senere ble det klart at, Ja den sparker som en hest og ja den er kontrollerbar. Den leverte 3 skudd i et trekløver på 50 meter så det er i hvert fall en god pekepin på at den kan være presis nok. (lagde en flytende styring for bakdokka på dreibenken som skal sikre at kammeret blir rett og derved presisjon optimal).

Nå har det blitt med de 5 skuddene for påsken kom i full fart, men dieset er i hus og 40 patroner ladet med 70gr N150 bak Speer`s 285gr Grand Slam stående klar. Før jeg fikk denne 375 ideen rakk jeg en tur på banen med 260 Rem løpet og gjett om det var suksess. Testing var i gang og først ut var en varmint ladning basert på Sierra`s 85gr kule jaget opp i 3050fps fra et 13,5” løp. Etter og ha lagt igjen litt mantel i løpet skjøt jeg 3X3 skudd som er standar for min testing av mine riflepatron tester. Tester stort sett all våpen på 100 meter med mindre det er revolvere eller automat pistoler. Tre påfølgende serier målte 16,17 og 9mm . En ladning som gir et gjennomsnitt på 14mm på 100 meter!!! Ingen ladning og bruke i Afrika, men den gir håp om at 200 meters presisjonen med jaktkuler i 140gr`s kategorien også er presise nok. I hvert fall har jeg .264 kuler for 5000+ nok som skal testes før neste vinter. Hva så med 375HH`n? Kapper den fra 15,5 ti 14” og monterer en rekylbrems på 1x14mm stigning som gjør at jeg kan enten bruke en munningsbrems eller også en TMM-4 Demper fra A-Tec.

Hva som demper rekylen best vet jeg ikke ennå, men det skal jeg finne ut.

02.06.2010.....

På latsiden..??? nei takk..

Vel er det akkurat 2 mnd siden jeg knotet ned noen ord, men det har vært hektisk både ved dreibenken og i skytebenken..

Både 260Rem MOA og 375HH MOA prosjektene går hånd i hånd og litt på si kommer testing av den nye Pac-Nor pipen jeg monterte i Freedomarms revolveren. Først og fremst fordi jeg ville ha en 6” pipe og sekundært for og se om noe krappere riflestigning ville hjelpe litt på presisjonen når jeg tippet over 350gr kuler. (orginalt 1 på 24” og nå 1 på 18”)

Rett etter forrige skriverier var jeg innom Kai på Norma og fisket etter komponenter til 375`n. Kom ut vesentlig fattigere, men også med 100 skudd Hornady ”Dangerous Game” patroner ladet med en 300gr solid kule. Grunnen var at forskjellen på disse patronene og kjøp av hylser som komponent var så liten at jeg like godt kunne skyte ut de som test og så bruke hylsene.

Vel tilbake i skytebenken skulle det vise seg at jeg hadde handlet litt overilt. Jeg regnet med at 300gr ”Dangerous game” patroner var rundt regnet det hardeste jeg kunne komme over så jeg tenkte at de ville bli en fin test på hvor effektiv munnings bremsen var. Som sagt var det en brems for .429 kaliber så den var vel ikke helt optimal, men det var nå den jeg hadde så...

.

Ladet opp først med bremsen på og etter 5 skudd var jeg passe øm, men ikke demotivert. Skrudde av bremsen og klemte til...... ble en liten tåre i øyekroken og de fire resterende patronene ble lagt pent tilbake i esken. På med bremsen og skjøt 15 skudd med forskjellig 250 og 270 ammo før jeg skulle avslutte med noen 300gr ”DG” patroner og da sa bakerste ring på et Leupold std stålsett takk for seg... Ikke noe drastisk, men selv om ”svalehalen” på fremre ring tåler det meste er ikke bakre ring med sidejusterings skruene i nærheten så sterk.

Så da ble 375HH`n satt på ”hold” og først nå har jeg fått bygget en montasje med stålpinner boret gjennom skinne og låskasse (var 2 fra før, har bare forsterket med 1 til) som skal ta seg av skjærspenningene og frest en stålmontasje basert på Weaver base dimensjoner som er satt opp for 3 stålringer. I tillegg er det nå også et skruefeste fremme på løpet for og gi basen mindre ”wiphlash”.

Meheia banen åpnet for 2010 så da var det igjen muligheter for testing og så langt er det i hvert fall ikke noe og utsette på 260`rem oppsettet. Nå forrige tirsdag droppet jeg videre testing på 100 meter og gikk over til 200 meter. Alle ladninger så langt har gått så bra et det ikke blir reellt og teste på 100 meter. Det jeg egentlig trenger og vite er potensialet på 200 ++

.

Testet bare 2 ladninger på 200meter. En 140gr SST Hornady og en 100gr Norma BTHP kule. 100grains kulen lå på 68mm i gjennomsnitt (3X3) på 200m og 140gr SST hornady presterte 75mm.

Hjemme ligger det mange ladninger klare for 200meters testing så det blir spennende og se..

Ellers jobber jeg med skytestøtte for bruk i felten og så langt er det en modifisert stolsekk som virker lovende. Prototypen har hatt uttrekkbare skytestokk ben, men nå sitter det fotostativ ben på den.

Er langt i fra fornøyd ennå, men jeg tror at dette kan bli den beste kombinasjonen av bærbarhet og muligheten for og få en god skytestøtte stående når Kalahari gresset er høyt. Så langt er problemet at benene kommer for nær hverandre nå de er trukket helt ut og gjør sekken for ustabil.

Finn ligger heller ikke på latsiden.. Han`s 308win MOA`n er på banen 2 ganger i uka og lager nå grupper på 300 meters elektronikken som gjør rifleskyttere målløse..

Holdet Finn egentlig trenger og konsentrere seg om for den forestående krokodille jakten er opp mot 70 meter, men så har han bare en golfball som ”killsone” og kun 1 skudd og gjøre det på så da er det lurt og trene litt ekstra...

Johnny har sendt 375JDJ løpet sitt nedover for å få montert på en ny munningsbrems.. Spent på om det er noe jeg også kan bruke på min 375... Var også nede hos Anders på A-tec og hentet en TMM4 i 375 som jeg nå skal montere på 375HH løpet. Tror ikke demperen blir med på jakten, men demper den smell og rekyl så bra som jeg tror den gjør, vil den hjelpe til og gjøre testingen mindre smertefull. Monterte en A-Tec TMM4 på 10” MOA`n til Finn (308 Win) og den ble som en pusekatt. Smalt som en .22 og rekylerte som en 45acp.

Johnny har skrevet noen ord om sitt langhods prosjekt også så jeg tar det med her og legger ut alt Johnny skriver i font Comic Sans MS og med rød skrift.

I tillegg har den fått et navn ”Store ulv” så da tar jeg det med i overskriften..

”Store ulv”24 april 2010

"Store Ulv" er min Contender i 375 JDJ. Den er satt opp med en VersaPod og en Burris 3-12. Montering av en munningsbrems er også planlagt.
Planen er å jakte Oryx i 2011 på hold ut til 200m. Dersom jeg er kapabel så skal holdet på Springbuck også strekkes til inntil 200m. Tiden frem til august 2011 skal gi meg nok tid til testing og trening og i verste fall komme opp med en ny plan for våpen oppsett.
Jeg skal en tur nedover nå i august der jeg tar med "Store Ulv".

En god dag på skytebanen i dag før det gikk til h..
Fikk 35mm samlinger på 100 meteren men så var jeg etter hvert ute av skiva.
Ikke så rart kanskje når kikkerten var på vei ut av ringer og montasje


Kulene fikk litt juling også. Fant igjen noen i vollen. Ca 20 cm med sand før hard tele.
Her har vi 2 stk 260 grs AccuBond. Den ene er tømt for bly. den andre har nesten tømt seg. Blyet sittet helt løst i mantelen.


Disse ser en del bedre ut. 270 grs Speer kuler.

”Store ulv” 2 mai 2010.

Monterte kikkerten på nytt inn mot "Huset" og strammet maks.
Var på banen i dag for test. Har også fått montert den laveste Versapod`en som jeg tenkte å bruke i Afrika. Skal bære våpenet uten 2 foten og "smekke" den på ved behov.
Lå rett på plankegulv med 2 foten og fikk gromme samlinger
Gikk jo bra dette inntil 2 foten ramlet av etter ca 10 skudd. Remfeste skruen hadde knekt tvers av pga rekylen
Godt det ennå er en stund til avreise Afrika
Kikkerten satt fortsatt fast etter 10 skudd

”Store ulv” 3 juni 2010.

Har fått skutt litt utover i mai med bra samlinger på 100 meter. Nå var turen kommet til 200 meter. Ønsket å få skilt ut den mest presise ladningen. Det ble skutt på elektronisk skive og AccuBond kula skilte seg klart ut med meget bra presisjon. Så valget er gjort og jeg regner med at den holder sammen i de hastighetene som er aktuelle 2000 fps ved munning og ca 1800 fps på 200 meter. Jeg skal teste den i kataloger på litt forskjellige avstander i løpet av sommeren ettersom kula fikk vel mye juling i sand/tele i april.

Her ser dere en fin 5 skudd samling på 200 meter. Skøyt flere 3 skudd samlinger der 2 satt i hverandre og den 3 satt like ved. Brukte 2 foten og er godt fornøyd med dette.

Så kom jo nedturen. Den jævla rembøyle skruen knakk igjen. Jeg skøyt noen runder allikevel med støtte på en ammoboks. Trådkorset danset rundt på blinken og det var ikke enkelt å presse av noen skudd. Var allikevel fornøyd med samlingene. Her er de 4 siste skudda for dagen.

Johnny...

Tirsdag 8.06.2010

Ble sent i går kveld..(mandag 07.06.2010) Må bare ha med så mye som mulig av skytetid og utstyrs test tid, så jeg ble stående og fikle med stolsekken ut i de sene nattetimer.

Har hatt den med på Meheia et par ganger, men den duger kun når de uttrekkbare bena er mindre enn 50% ute. Over det blir det ikke side stabilitet nok fordi bena ikke var vinklet utover så det ble for smalt når de var trukket helt ut.. Vel med nye ben og plenty ”Ducktape” satt bena montert på sekken, nå med en vinkel som gjorde sitt til at jeg nå har vesentlig mer tro på løsningen

Noen skytebenk blir det aldri, men kombinasjonen, sekk og skytebenk gjør at den dekker opp for to behov når en skal gå hele dagen og trenger og frakte med mat og drikke.

Med MOA260`n over benken/sekken var det nå ingen problemer med og jevnt felle ”Riflegriser” på 200 meter. Sekken var rimelig stabil.. En 3x3 test av Remington Core-loc og Hornady sst ga begge jevne serier på rett over 70mm på 200 meter. (det fra en skytebenk...)

Vanskelig og få til perfekt test skyting på 200m. En 8X pistolkikkert blir litt snaut og med gråvær og ikke perfekte forhold er det ikke helt lett og sikre kvaliteten på testen. Nå skal den til syvende og sist brukes praktisk og derfor også test med 8X kikkerten, men jeg har en 10x fast Burris som gjør jobben langt enklere hvis jeg trenger og verifisere en ladning som ser ut til og utmerke seg.

Nest ut i 200 meter test blir Nosler 140gr partition som jeg godt kunne tenke meg og bruke i Sør Afrika i år. Det blir jo 2 turer i år så det skulle være muligheter..

50 skud med FA`n fikk jeg også ut og den før 7,5” FA`n er nå blitt en 5 ¾” FA med tykk Pac-Nor pipe. Den ”gamle” 378 caly ladningen med 21grains Vith N110 er ikke helt seg selv, men Samme kulen med 25gr N120 går derimot bedre enn den gamle ladningen. Balansen var utmerket og det gikk greit og holde svarten stående på 50 meter på en halvmeter skive..

Cali...

27.06.2010 Ballaton Ungar`n

Ferie !! Piker, vin og sang!!

Ferie stemmer, piker vin og sang også forsåvidt, men pikene er Hege sine døtre + en venninde i tillegg til mine 2 gutter. Vin og sang står Hege og jeg for....:)

Men før ferie var det en 14 dagers tid hvor ting liksom klikket på plass... og jammen var det på tide siden det ikke er lenge til årets første tur til Afrika...(30 juli)

Først kom Johnny`s ”Storeulv” i posten og alle jobber som skulle leveres ble satt på ”hold.” Etter noen runder i benken ble 28tpi slått og Storeulv hadde fått bremsesko på.

Johnny hadde sendt med noen patroner til test. Over er det 375HH`n til venstre. 375JDJ med forniklede hylser i midten og en gjenkjennelig 308Win på ytterste høyre.

Husker ikke i farten hvor Jonny fikk bremsen sin fra , men det var et sted over dammen. Den var i hvert fall levert med 28TPI gjenger.

Her er ”Storeulv” med ny brems. Monterte også en ny Harris bipod siden Johnny`s Versapod allerede hadde røket 2 ganger. (Skjefteskruen ryker) Litt senere ut i uken når jeg skulle føle på min egenproduserte brems startet jeg med en 300gr Fabrikk ladet Hornady patron uten brems og på 1 skudd dro den skruen på min Harris bipod tvers av så jeg er jammen ikke sikker på hva som holder. Men uansett tror jeg at det er bedre med tofot hvor festeskruen sitter i senter av foten i stedet for en offsettmontering hvor belastningen blir vekt ganger arm... Vi får håpe at bremsene hjelper til så skruen holder og hvis ikke får jeg øke dimensjonen på skruen.

Rekylen i Johnny`s ”ulv” var kort og hard men uproblematisk med bremsen på. Ble ferdig så sent på kvelden at jeg ikke ønsket og brenne av alt for mange skudd så jeg fikk ikke testet den uten brems..

Jeg skal fritte ut Johnny angående ladedata og hastigheter etterhvert så vi kan se hva ”Storeulv” er god for.. Akkurat før jeg dro på ferie fikk jeg mms fra Johnny...

Grupper på godt under 2 tommer på 200 meter gir den nødvendige tillit til våpen og ammo når det blir lange hold i Kalahari 2011.

Denne gruppen på 34.9mm viser at det er mulig...

Så når Johnny`s Contender var på vei hjem startet jeg med MOA`n.

For det første hadde Finn og jeg shoppet Duaracote i noen grunnfarger og disse lå og ventet ute ved kompressoren som for anledningen hadde fått installert vann og oljefilter + trykkregulator. Etter at et 350 kroners airbrush sett var i havn (Nye Bauhaus i Vestby) var det bare og sette i gang. Er dårlig på bruksanvisninger, men gikk fram på enkleste måte. Avfettet først begge løp (260 rem og 375HH) med Aceton, Blåste begge løp med størrelse 10 Alusilikat for og få en halvru finish som Duracot`n kunne feste seg i. Teipet kammerenden og banket en mantelkule inn i munningen på løpene for og kunne blåse rett mot munningen uten og runde av bommene. . Tørket av løpene med en tørr klut. Justerte kompressortrykket til 15psi og la på et par lag med svart matt Duracote. Perfekt finish på første forsøk. Nå har 375 løpet vært spent opp flere ganger i dreibenken uten at det har blitt noen skade på lakken så det ser bra ut så langt...

Ikke så lett og se ut av dette bildet , men finishen ble meget bra.

Rune på Intersport i Bogstadveien hadde ordnet nye lave Leupold ringer til meg og etter en innsliping var de klare til montering..

Litt jobb igjen før de er perfekte..

Tamtaratammmm.... og her er endelig 2-8X leupold`n trygt montert i sann forvissning om at selv 375HH patroner ikke nå greier og rive den løs.

De som har finlest artikkelen så langt ser at det det er noe som ikke helt stemmer...

På bildet over er den nå satt opp for første Afrika tur 30Juli og da er det 260Rem som blir med. Det løpet har ikke ekstra support opp til basen under fremere ring. 375`n derimot har en støtteblokk med skrue som hindrer ”whiplash”.

Bildene under er med 375HH løpet med støtteblokka..

Tikket akkurat inn en sms fra Johnny ang brems og skjefter... Bremsen kommer visst fra Hollands muzzlebrakes (Hollandguns.com) og skjeftene er laget etter mål som Johnny sendte ned til tonysforendsandgrips.net.

Ladningen han skal bruke i år er (375JDJ) 47gr Vith N135 bak en 260gr Nosler Accubond. Fra 14” pipen gir dette en mv på 2000fps..

I tillegg kan han informere om at grupper 3X3 skutt på 200meter ligger på ca 40-50mm.

Dette er presisjon som gir solskinn i et håndvåpen jeger`s hjerte. Selv om det skulle være mulig og tyne flere millimeter ut av våpen/ammo er det vanskelig og lage et test oppsett som er stabilt nok til og greie det uten og dra nytte av benchrest skytterenes erfaringer og det blir vel drøyt når målet strengt tatt er og felle dyr. Når man går inn i test modus er det lett og miste fokus på målet og heller drive testing for testingens skyld. Selv er jeg i den kategorien som må passe meg for ikke og gå i den fellen..

Vel det var det og så tilbake til MOA`n som ennå hadde savn av en måte og bremse rekylen på. Først tenkte jeg kun på en rekylbrems og da var det nærliggende og kjøpe en lik som jeg monterte hos Johnny, men så melde det seg flere løsninger og den andre løsningen var og ta en svipptur ned til Anders på A-Tec og høre hva han kunne bidra med. Hjem kom jeg med en TMM-4 lyddemper i 375 og en gjengetapp i 17x1mm. Hvis jeg da også lagde bremsen med 17X1mm gjenger kunne jeg bytte fra demper til brems..

Rett hjem og starte benken og vips satt det en TMM-4 med 17x1 gjenger på. Her slo jeg gjengene på minimums toleranser siden det

var kritisk at gjengene som Anders hadde laget til TMM`n (som også er holdt på minimums toleranse) matchet gjengene på løpet med minimum slark.

Bremsen dreide jeg på spisser og gjenget den innvendig med en gjengetapp styrt av bakdokka.

Brems, demper, brems, demper, brems, demper... hva demper rekyl best...?? At lyden reduseres i TMM`n er bonus, men for mitt bruk slett ikke nødvendig, kommer uansett

Ikke til skyte en 375HH fra en 15” pipe uten hørselvern..

Så langt så godt..

Hvilket materialet jeg brukte for og lage bremsen av, vet jeg sannelig ikke, men det det var en aksling som startet sitt liv i en Kodak fremkallings maskin så jeg antar at det er rustfritt syrefast av en eller annen legering. Hullet på toppen var i akslingen så derfor ble den utgangspunktet for midtre gassport..

Siden en 375 (ca 9,5) kule skulle gjennom bremsen boret jeg med 9mm bor og dreide ut til 10mm (for og få en pen finish på hullet).

En 8mm skrubbfres som også Anders (A-Tec) kom opp med gjorde portingen til en lek selv om det i en såpass svak benk (Optimum 20) tar litt

tid og frese ut portene uten at det sperrer for mye..

Til de der ute som er hobby maskinister, som meg selv så anbefaler jeg på det sterkeste og koste på seg digital avlesning på minst 2 men helst 3 akser i Fresen og faktisk også på dreibenken.

Selv kjøpte jeg 2 akse til dreibenken, men når jeg slår gjenger skulle jeg gjerne (luksus såklart) hatt digital avlesning på topp sleiden. Da kunne jeg satt opp toppsleiden (hvis det er det den heter den som stålholderen sitter på) til og ta dybdekuttet samtidig med gjengeforskyvningen.

Her er bremsen delvis ferdig og TMM`n montert. Demper av TMM-4 størrelse blir for stor til praktisk bruk på en 15” pistol, men den er jammen effektiv når en 70-80grains krutt presser seg fram over de CNC freste kammerene. Fikk kun skutt noen få skudd før ferien og strengt tatt er det jo ikke 375, men 260 oppsettet som var viktigst. Tanken min nå som alt har gått så ”smoooot” er at 260`n blir med på første tur og hvis ikke 375`n sliter seg selv eller meg i filler i tiden mellom afrika tur 1 og to (ca 20 dager i mellom), blir 375`n med på tur 2 som går 27Aug.

Vel slik ble den nå til slutt. Portstørrelsene er som eldste sønn nå sier om alt og alle ”random”, altså ikke noe rakettforsking her bare store porter i en ”Random” konfigurasjon

Og virker, ja det gjør det. Det bråker som svarte hæ... men den blir som en pusekatt (Av Gardfield størrelse) når 300grains Hornadyene tusler ut med 2400fps. Går faktisk styggfort disse fabrikk patronene til Hornady. Selv har jeg kun oppnådd (så langt) 2400 fps med 270gr kuler. Hva Hornady forer sine 300gr med veita fogler`n men de sparker som en hest selv om trykket ikke er høyere enn på mine 270 ladninger.. Vel bremsen tar mye av rekylen på bekostning av at det blåser storm foran munningen... A-Tec demperen gjør jobben like bra så vidt jeg kan bedømme etter kun et fåtall skudd og i tillegg er følelsen av og bli blåst av banen borte, men lyd dempere gjør seg kun på rifler så den blir min hjelper hjemme på banen når ladninger skal testes og så blir det bremsen som blir med på jakt..

Selv synes jeg den ble flott og se på så jeg holdt nesten på og lage en brems til 260`n også før jeg kom på at den rett og slett ikke rekylerer så mye at det er noe problem. Hvorfor lage en løsning på et ikke eksisterende problem og i tillegg forlenge MOA`n med 2 tommer. Er egentlig ikke glad i enkeltskudds pistoler som har over 10 tommer løp så...

Så hva nå...??? nå må jeg få skutt mye med 454`n og 260`n før første tur og så får jeg bruke de 20 dagene mellom tur 1 og 2 som best jeg kan, men erfaringsmessig blir det trangt med tid.

Flaks:

Hjemme eksperimenterte jeg med forskjellige uttrekkbare ben til stolsekken for og bære med meg vann, mat og støtte i samme pakke.

”Stoney point” bipod`s og tripods har jeg kjøpt og demontert for så og så montert de på sekken. Det ble..... bra.... så der... ikke sånn helt....ble ikke helt fornøyd..

Så kom Finn (Crockfinn) med bena til et fotostativ. Ovale aluben som ble en stor forbedring, problemet nå var bare at stativet kun hadde tre ben og jeg trengte 4. Jeg var heller ikkekar om å finne tilsvarende stativ hjemme. Så.... mens jeg tusler rundt på Obi og kjøper billig vektøy her nede i Ungarn har Hege strenet rundt i verktøy avdelingen i ren kjedsommelighet og i landmåler avdelingen finner hun akkurat det samme stativet som Finn ga meg benene fra..!! Så fort jeg kommer hjem skal jeg kanibalisere det nye stativet mitt så sekken får sitt 4`de etterlengtede ben..

Her er fra test på Meheia..

Her med 3 fotostativ ben fra Finn og et ”stoney point” ben.

Har trent med 260`n mot 200 meter rifle griser og de er ikke store. Har ikke gått så verst fra dette oppsettet, men savner en litt mer stabil plattform hvis jeg må skyte fra høyeste posisjon

(som på bildet). På bildet toppes MOA`n av en 10X Burris med paralakse objektiv. Grom testkikkert, men ”to much” for et jakt oppsett..

Jiha...!!! J Jeg er så glad i dag for mitt hus har bre....

16.07.2010

Ja jeg er like glad som haren i Reveenka og mer til... det er julaften og bursdag!! Det er, er, er bare gromt... Og alt begynte med en telefon til Nikolay Mustaparta, primus motor for Pistolgruppen til Kongsberg Metallsilhuett klubb. Hadde plutselig oppdaget at juli var skytefri på Meheia for medlemmer uten sikkerhetskurs,(lang uinteressant story) og med 25 dager igjen til RSA var det særs dårlig nytt.

Ringte Nikolay for å syte litt samtidig som jeg lurte på om han hadde tenkt og skyte noe i juli. Det hadde han såklart, men konkurransene stod i kø så Meheia ble det ikke.

Nikolay som jeg kun kjenner fra Kongsberg og som på dette tidspunktet stod med et bein i bilen på vei til Sverige for og skyte Western stevne, ba om 10 minutters ro og fred for så og ringe meg opp igjen.... 10 minutter senere var både Finn og jeg medlemmer av Eidsvoll Sportsskyttere!!. Nikolay ordnet så Per (Eidsvoll sportsskytteres primus motor) møtte oss på banen til gjennomgang av banefasilitetene + 2 nøkkelkort

Hvorfor så euforisk over et skytterlags medlemskap tenker du nok? Vel var banen idyllisk med et flott vann å skyte over (føltes som å komme tilbake til Avgrunnsdalen), men det var klubbens holdning til skyting som ”blow me away”. De ønsket mest mulig aktivitet!! Og eneste begrensning var start etter 1200 på søndag + noen ”røde dager”. De forfektet at enhver skytter måtte ta ansvar for å følge klubbens regler og derfor også måtte/kunne passe på seg selv på skytebanen. Igjen så gir det altså den muligheten jeg snart trodde var fra en tapt tid. Muligheten til og fylle bilen med utsyr og dra på banen å skyte når det passer meg!! Hipp Hipp Hurra..!!

Tid, er som jeg har sagt før... penger, men for meg er det altså bare tid...og den kaster vi ikke bort. Derfor var bilen allerede ”loaded” med skytterekvisita når vi møtte Per. En time senere var skivene satt opp og vi var i gang:)

Lost in transition (presision), and going for speed...

Ja og mere til, for jeg ble litt ”lost in pressure også” Lett og jage presisjon og fart når det er akkurat det som trengs for og lage en god langholds pistol, Men at jeg var litt ute av kurs fikk jeg indikasjoner på da Finn og jeg lå på Eidsvoll og skulle skyte MOA`r.

Finn har vært klar med sin Croc ladning siden i vinter, men jeg har testet og testet og fant en grom ladning som med en 140gr Sierra Game King og en 140gr Nosler Partition. Kruttet som ga de helt gromme seriene var med Vit N150. Testet både N140, 150, 160, 560, 550, N4 Norma. Alle tabeller tilsa at det først er på 550 kruttet hvor en 260Rem med 140gr kule begynner å like seg. Men så var det presisjon da. N150 kruttet ga jevnt opp mot 2400 fps og grupper på ned mot 10mm!! Ikke rart at en blir sjarmert av det..

Hettene flatet litt ut men ingen utvidede hettelommer så langt. Tennhette anslaget så merkelig ut men det gjorde det selv på slappe ladninger så hvorfor det skjer vet jeg ei..

Partition kulene med samme ladning som 140gr Sierra viste tegn til enda litt høyere trykk så jeg var helt på kanten av det forsvarlige/praktiske.

Så gjorde/skjedde jeg/det to forandringer. Den ene kan jeg forklare. Jeg kjøpte 200 nye Norma hylser som jeg sizet og ladet med 39gr N150 bak 140gr Sierra Game King. Volumet målt i etterkant var 1,5gr mindre i de nye hylsene som aldri var avfyrt i MOA`n kontra de gamle Norma hylsene. Dette var nok til at hettelommene utvidet seg og slapp hettene løs L.

Men så kommer den jeg ikke har noen god forklaring på. Hadde allerede 100 patroner ladet i ”gamle” hylser hvor jeg et par dager tidligere skjøt ut 50 stykk. Så skjøt jeg sammen med Finn på en meget værutrygg dag. Første timen gikk alt greit og selv om jeg så at hettene flatet noe ut, hadde jeg ingen problemer.

Så satte det inn et massivt regnvær og temperaturen sank nok en grad eller to. Da begynte hettelommene og utvide seg og hettene falt ut... La bort MOA`n så lenge det høljet og 1 time senere tittet solen frem og jeg dro igjen fram MOA`n og nå var alt såre vel igjen. Trykket var fremdeles for høyt men hettene datt i hvert fall ikke ut. Dro betuttet hjem og gravde frem mer vettuge ladninger. Denne gangen 45gr N560 for både Sierra og Partition. Måtte opp fra 10mm i gjennomsnitt til 18mm i gjennomsnitt på 100 meter, men når jeg skyter fra stolskytebenken som under praktisk jakt så ser jeg ingen forskjell på 200 meter. Så¨det er min ”Lesson learned” i dette prosjektet, moderasjon er også ok..

Så mens jeg sitter og skyter i filler nye hylser til 7 kroner stykk....

Ligger Finn og dunker inn skudd etter skudd med en moderat 308 ladning (46gr N140 bak 125gr Nosler Balltip)

Her har han mengdeskutt på 50meter som er et reellt Croc hold og inkluderer vi det svarte er det fremdeles under en ”Golfball” selv om skuddet på streken plaget han resten av dagen J.

Så med hodet skrudd på riktig vei fikk jeg en god 200 meter test av børse, stol og skytter.

Med nye bein på sekken og ny ammo i børsa (Nå 45gr N560) var det ingen sak og jevnt lage ”rådyrkillsone” grupper på 200 meter som øverste skive til venstre viser.

Den minste prikken er 300meter borte og tro det eller ei. Med 2 fot liggende på bakken presterte MOA`n jevne 70mm grupper på 300 meter!!

300 meter på en regnvåt dag..

Når en står på 300meter og ser inn mot standplass er det nesten utrolig og tenke på at det skal være mulig og samle innenfor en snusboks med tanke på alt som skjer fra hanefall til kulen er i flukt..

Vi, Hege og jeg tenker jo Afrika tanker stort sett hele tiden og det går endel tid til å finne gode løsninger på ting vi vil forandre ettersom vi får mer erfaring fra turene.

”Stolstandsekken” er et eksempel og her om dagen la jeg frem for Hege at jeg ikke var serlig glad i hørselvern løsningene vi til nå hadde brukt.

Øreklokker blir for tunge og svette. Elektroniske formstøpte, for dyre og ubehagelige rent lydmessig hvis du skal gå med de. Propper som henger i en snor surrer seg fast, så når de til slutt skal brukes er det et svare liv, Og bøylen med propper som så langt har vært det beste alternativet for oss, er elegante og bære men svært ubehagelige å smyge med all den tid bøylen overfører masse ”klank” lyder når man kommer borti den.

Så... jeg ga Hege ”problemet” og rammene for løsning. Det skal være propper og de skal ikke festes rundt halsen.

Og vips.. her er Heges elegante løsning som skal prøves ut i år..

På med Caps`n dra i snora og proppene er ute av veien. Når situasjonen tilsier det er det bare å dra de ned.

Genialt hva??? Vel det vil tiden vise. Selv har jeg hatt flere geniale ideer som i praksis har vist seg og ikke være fullt så geniale når alt kom til alt.

Stolstand sekken kan være en av de. Nå ser den genial ut og virker strålende på skytebanen. Hvordan det forholder seg under jakt får vi se..

Hva gjenstår så..? jo jeg må støpe opp en gelatin blokk og få testet ekspansjon på 200 meter. Skal bruke samme formel som Norma bruker og det består av en huntonitt plate foran gelatinblokka. Må sjekke hvor tykk huntonitten skal være for det er jeg ikke kar om og huske.

Cali...

13.08.2010.

Never a dull day in Africa...

Tilbake fra Afrika og det skal sies at selv etter 10 år der nede er det ikke en eneste tur som har vært ”Ordinær” Ordtaket aldrig en kjedelig dag i Afrika er høyst relevant og det ikke alltid med positivt fortegn.

I år som før er det både opp og nedturer for alle og enhver.

Men det blir ikke Afrika story her ennå, den får jeg ta for seg, men jeg skriver inn resultater og tanker rundt langholds pistolen inn i årets Afrika story.

Men nå får jeg ta det siste som skjedde før jeg dro...

Gelatin ble det ikke Det viste seg at kannen jeg hadde bare var kvart full. Det ble Sverres ”våt sand i spyleveske kanner” som ble erstatningen for gelatin. Kannene ble satt opp på 200 meter sammen med en kronograf. Både 140gr Game king fra Sierra og 140 Partition fra Nosler lovet ekspansjon fra 1800fps. Først kronograferte jeg begge på 200 meter og begge hold veldig jevne 1900fps.

I sand åpnet Partition perfekt. Sierra GK ekspanderte litt i overkant og tømte mantelen. Nå skal det vel sies at motstanden i våt sand er nok litt i overkant i forhold til en dyrekropp. Penetrasjonen var ca 2 kanner som kun tilsvarer ca 20cm. Senere i Afrika fikk jeg penetrasjon av en helt annen dimensjon som bildene senere skal vise.

Avslutter her. Resultatet samt en god story kommer senere i memoarer over Afrika 2010.

Nå er det bare 25 dager til neste tur og da skal MOA`n i 375HH med nedover. En tur på banen for et par dager siden endte med enda en knekkt tofot bolt og skjefteskruer (forskjefte) som takket for seg.

Har innsett at 375`n ikke kan ha tofot montert på skjefte. Det er rett og slett for mye masse som skal holdes på plass av 5mm skruer. Forskjeftet er modifisert og tofot`n fjernet , så da får vi se..

Helt på tampen kommer et par snutter som viser rekyl med og uten brems. Med brems Uten brems

Cali...