Zebra med
enkeltskuddspistol i cal. 30-30
Kl.
0530 var det ”revelje” – men jeg tror ingen hadde problemer med å stå opp. Frokost ble servert – eller nå ”tar jeg vel
i”. Frokosten i Sør-Afrika (og andre land
jeg har vært i) kan man vel kanskje ikke karakterisere som frokost – i hver fall
ikke etter norsk standard. Men - kaffe,
ristet loff/rusks og syltetøy fikk duge.
Bag`en med våpen, hylster, solkrem, kikkert
etc. – ble hentet på rommet, og for å ikke kaste bort allverdens
tid med å montere div. skulderhylster ute i felten, iførte jeg meg med .454`en på venstre side, og TC`en
bak på ryggen. TC`en
er såpass lang og tung, at jeg fant det mest behagelig å den der. Når vi stalket var det .454`en jeg gikk med.
TC`en skulle brukes på lange hold, og jeg
hadde derfor god nok tid til å få tak i den fra ”rygghylsteret”. Begge hylstrene var Uncle
Mike`s Bandioleros.
Zebra var det jeg skulle forsøke å få tak i – noe som skulle være enkel
match hvis alle zebra`er oppførte seg som i ”Animals
Planet”. Etter første dag med 36 grader
og sol, samt mislykkede forsøk på å ”stalke” Zebra – er jeg overbevist om at filmkanalen ikke har gjort
sine opptak der jeg jaktet.
Å
komme inn på dyrene under 250 m, var helt umulig. Ikke for at zebra`ene
hadde så fenomenalt godt syn – men p.g.a. all den hjelp de fikk av impala`er, strutser, springbuck`er,
wildebeest`er og andre dyr/fugler som var i nærheten.
Både
formiddag og ettermiddag var preget av litervis av svette (som medførte sårt
skritt og sår rompesprekke, men som hurtig ble kurert
av råsaft fra Aloe Vera-planten – en gul og seig siruplignenne væske).
Også sår fra torner ble leget av samme planten.
Torner,
ja! Det finnes flere typer torneplanter
som er plagsomme, og en av disse gjør pinsetter berettiget på reisen.
Sent
på ettermiddagen – da jeg virkelig hadde tro på hell i jakten, måtte vi sette
oss ned blant noen busker for å ikke bli oppdaget av en flokk med impala`er som beitet sammen med tre Zebra`er.
Idet
jeg satte med ned – fikk jeg ræva full av en type torner med ”mothaker”.
Følte
jeg meg dum – når jeg måtte snu rumpa (med buksen på) til guiden for at han
skulle plukke ut hundrevis av småtorner!
Mens
tornene ble fjernet, kom en stor ”Mountain Turtle” (skilpadde) vandrende.
2 m
unna stoppet den, og lurte på hvilken idiot dette var – før den la om kursen.
Tålmodighet
gav nesten resultat. Nærmere enn 140 m
kom vi ikke - og jeg hadde lagt igjen TC`en i bilen.
Å
skyte med revolveren på denne avstanden, syntes jeg ingenting om – og i hvert
fall ikke når det kun var en times tid igjen før det ble mørkt.
Ettersøk
i tett bush er i utgangspunktet meget vanskelig.
Zebra, Blue-/Black Wildebeest og Oryx skal iflg. flere erfarne PH`er,
være hardskutte. En skadeskutt Zebra – eller for den
saks skyld – en dødskutt Zebra
som løper 500 m i ukjent retning – var ikke forlokkende.
Neste
dag tok jeg bare med Contender`en, med lange
skuddavstander som en frisk påminnelse fra dagen før. Vi kjørte opp i høyden, og saumfarte
”fjellområdet”. Blant en flokk blesbok`er, stod det 3 Zebra`er.
Men
først måtte vi unngå å skremme et par giraffer – som virkelig har oversikt over
hva som skjer.
Men
ikke denne gangen! Vi klarte å komme oss
forbi uten å bli oppdaget.
Den svarte
assistenten som stod på lasteplanet, gav meg skytestokken, og vi begav oss ut
på vandring. Etter 10 min., hadde vi
dyrene 200 m i front.
Krumbøyde
– og i skjul av små busker, var skyteavstanden nå 118 m – iflg.
avstandsmåleren. Jeg trodde at avstanden
var kortere, men man krangler ikke med ”Bushnell Pro
800”. Hva som skyldtes min feilbedømming
av avstanden, er sikkert en kombinasjon av forholdsvis ukjent terreng og store
dyr.
Vi
stod på knær bak en busk – og forsøkte å se hvilke som var ”female”
og ”male”.
For å
kunne finne ut av det, er resepten følgende:
Hvit
m/svarte striper = hunn.
Svart
m/hvite striper = hann.
Vel –
det er ikke akkurat slik man kan skjelne de ulike kjønn.
Hingstens
”dick” er eneste mulighet for å fastslå kjønnet sikkert. Dette er imidlertid ikke lett når
vegetasjonen dekker den.
Zebra stripene kan også vanskeliggjøre å se
hvilken legemsdel som tilhører hvilket dyr – da stripene ”går om hverandre” når
de står samlet – i tillegg til buskenes skjerming av helhetsbildet.
Men –
tålmodighet gav resultater denne gangen.
Vi fikk se ”dicken”, og jeg ålte meg fremover,
og fikk satt opp skytestokken fra liggende stilling.
Svette
iblandet solkrem, rant inn i øynene, og homofillen
(svettekluten) som lå i lommen, ble lirket frem. I ly av gress og småtornede
buskevekster, fikk jeg tørket bort det meste.
Rolig
– meeeget rolig – kom jeg meg i sittende stilling, og
fikk lagt .30-30`en i skytestokkens kløft. Andpusten og full av spenning, forsøkte jeg å
holde retikkelet noenlunde i ro. Avtrekket på TC`en
går av med 600 grams press. Dette var
ingen ulempe da jeg bestemte meg for å skyte.
Hørselsvernet
(bøylen) rundt halsen, hadde jeg glemt å bruke, men jeg verken hørte noe smell
eller følte noe rekyl.
Det
eneste jeg hørte var guiden`s: ”Fuck
– I`ve never seen a zebra fall down like this!”
Zebra`en falt på stedet med klovene stive, og jeg kunne se den hvite
buken, samt 4 klover som pekte mot meg.
Jeg ladet om, og vi gikk fram. Vi
hadde gått ca. 15 m, da Zebra`en plutselig spratt opp
– og det gikk så fort at jeg ikke rakk å løfte pistolen før den forsvant bak
noen busker.
Den
løp som svarte (og hvite) helvete, og idet den viste seg på 50-60 m, skjøt
guiden 2-3 skudd etter den med rifla. Et av skuddene traff vommen – det andre traff
lavt i lungepartiet. Vi løp etter, og så
den ligge 100 m foran oss.
Mitt
skudd hadde så vidt vært borti en ryggtapp - noe som medførte et kraftig sjokk
og lammelse. Hadde kulen truffet 2 cm lavere, ville den aldri reist seg igjen.
Kulen
hadde stoppet i skinnet på andre siden, og kulens forpart var tom for bly. Restvekten var 56%.
Kjøttødeleggelsen
var lik 0.
Magesekken
på en Zebra, er noe for seg selv. Ingen andre dyr har maken.
Biologiske
kunnskaper er ikke min sterkeste side, men at dette avviker fra alle andre
innvoller
– ja, det kan til og med jeg se.
Avtrekket
og siktebildet, skulle tilsi et godt treff på 100 m hvis overslaget fortsatt
var 10 cm. Dette var jo ikke tilfelle,
så behovet for testskyting var absolutt til stede – for å feie all tvil av
veien. Var det skytteren, eller hadde
mine erfaringer fra tidligere turer slått til igjen?
3
testskudd på 60 m, viste et overslag som skulle tilsi 20 cm på 100 m. Nå justerte jeg treffpunktet. Med overslag på 6 cm på 60 m, skulle jeg ha
tilsvarende i minus på 150 m – iflg. utallige turer på skytebanen. Dette skulle vise seg å stemme meget godt
senere i jakten.
Nå kan
man kanskje si at ”dette er ikke mitt dyr” – da guiden måtte sluttføre med
rifla. Og det føler jeg vel selv også –
men jeg velger en slik avslutning, i stedet for at jeg etter noen dager/uker
får beskjed om at vi fant zebra`en din. Det ville i hvert fall være surt.
(.454`en
ble også testskutt igjen, men den hadde ikke forandret treffpunkt. Den ble derfor justert inn i senter.)
Sverre A. Meisingseth