Zebra med enkeltskuddspistol i cal. 30-30

 

Kl. 0530 var det ”revelje” – men jeg tror ingen hadde problemer med å stå opp.  Frokost ble servert – eller nå ”tar jeg vel i”.  Frokosten i Sør-Afrika (og andre land jeg har vært i) kan man vel kanskje ikke karakterisere som frokost – i hver fall ikke etter norsk standard.  Men - kaffe, ristet loff/rusks og syltetøy fikk duge.

Bag`en med våpen, hylster, solkrem, kikkert etc. – ble hentet på rommet, og for å ikke kaste bort allverdens tid med å montere div. skulderhylster ute i felten, iførte jeg meg med .454`en på venstre side, og TC`en bak på ryggen.  TC`en er såpass lang og tung, at jeg fant det mest behagelig å den der.  Når vi stalket var det .454`en jeg gikk med.  TC`en skulle brukes på lange hold, og jeg hadde derfor god nok tid til å få tak i den fra ”rygghylsteret”.   Begge hylstrene var Uncle Mike`s Bandioleros.

 

Zebra var det jeg skulle forsøke å få tak i – noe som skulle være enkel match hvis alle zebra`er oppførte seg som i ”Animals Planet”.  Etter første dag med 36 grader og sol, samt mislykkede forsøk på å ”stalkeZebra – er jeg overbevist om at filmkanalen ikke har gjort sine opptak der jeg jaktet.

Å komme inn på dyrene under 250 m, var helt umulig.  Ikke for at zebra`ene hadde så fenomenalt godt syn – men p.g.a. all den hjelp de fikk av impala`er, strutser, springbuck`er, wildebeest`er og andre dyr/fugler som var i nærheten.

Både formiddag og ettermiddag var preget av litervis av svette (som medførte sårt skritt og sår rompesprekke, men som hurtig ble kurert av råsaft fra Aloe Vera-planten – en gul og seig siruplignenne væske).  Også sår fra torner ble leget av samme planten.

 

Torner, ja!  Det finnes flere typer torneplanter som er plagsomme, og en av disse gjør pinsetter berettiget på reisen.

Sent på ettermiddagen – da jeg virkelig hadde tro på hell i jakten, måtte vi sette oss ned blant noen busker for å ikke bli oppdaget av en flokk med impala`er som beitet sammen med tre Zebra`er.

Idet jeg satte med ned – fikk jeg ræva full av en type torner med ”mothaker”. 

Følte jeg meg dum – når jeg måtte snu rumpa (med buksen på) til guiden for at han skulle plukke ut hundrevis av småtorner!

 

Mens tornene ble fjernet, kom en stor ”Mountain Turtle” (skilpadde) vandrende. 

2 m unna stoppet den, og lurte på hvilken idiot dette var – før den la om kursen.

 

Tålmodighet gav nesten resultat.  Nærmere enn 140 m kom vi ikke - og jeg hadde lagt igjen TC`en i bilen.

Å skyte med revolveren på denne avstanden, syntes jeg ingenting om – og i hvert fall ikke når det kun var en times tid igjen før det ble mørkt.

Ettersøk i tett bush er i utgangspunktet meget vanskelig.

Zebra, Blue-/Black Wildebeest og Oryx skal iflg. flere erfarne PH`er, være hardskutte. En skadeskutt Zebra – eller for den saks skyld – en dødskutt Zebra som løper 500 m i ukjent retning – var ikke forlokkende.

 

Neste dag tok jeg bare med Contender`en, med lange skuddavstander som en frisk påminnelse fra dagen før.  Vi kjørte opp i høyden, og saumfarte ”fjellområdet”.  Blant en flokk blesbok`er, stod det 3 Zebra`er.

Men først måtte vi unngå å skremme et par giraffer – som virkelig har oversikt over hva som skjer.

 

 

Men ikke denne gangen!  Vi klarte å komme oss forbi uten å bli oppdaget.

 

Den svarte assistenten som stod på lasteplanet, gav meg skytestokken, og vi begav oss ut på vandring.  Etter 10 min., hadde vi dyrene 200 m i front. 

Krumbøyde – og i skjul av små busker, var skyteavstanden nå 118 m – iflg. avstandsmåleren.  Jeg trodde at avstanden var kortere, men man krangler ikke med ”Bushnell Pro 800”.  Hva som skyldtes min feilbedømming av avstanden, er sikkert en kombinasjon av forholdsvis ukjent terreng og store dyr. 

Vi stod på knær bak en busk – og forsøkte å se hvilke som var ”female” og ”male”. 

For å kunne finne ut av det, er resepten følgende:

 

Hvit m/svarte striper = hunn. 

Svart m/hvite striper = hann.

 

Vel – det er ikke akkurat slik man kan skjelne de ulike kjønn.

Hingstens ”dick” er eneste mulighet for å fastslå kjønnet sikkert.  Dette er imidlertid ikke lett når vegetasjonen dekker den.

Zebra stripene kan også vanskeliggjøre å se hvilken legemsdel som tilhører hvilket dyr – da stripene ”går om hverandre” når de står samlet – i tillegg til buskenes skjerming av helhetsbildet.

 

Men – tålmodighet gav resultater denne gangen.  Vi fikk se ”dicken”, og jeg ålte meg fremover, og fikk satt opp skytestokken fra liggende stilling. 

Svette iblandet solkrem, rant inn i øynene, og homofillen (svettekluten) som lå i lommen, ble lirket frem.  I ly av gress og småtornede buskevekster, fikk jeg tørket bort det meste.

Rolig – meeeget rolig – kom jeg meg i sittende stilling, og fikk lagt .30-30`en i skytestokkens kløft.  Andpusten og full av spenning, forsøkte jeg å holde retikkelet noenlunde i ro.  Avtrekket på TC`en går av med 600 grams press.  Dette var ingen ulempe da jeg bestemte meg for å skyte.

 

Hørselsvernet (bøylen) rundt halsen, hadde jeg glemt å bruke, men jeg verken hørte noe smell eller følte noe rekyl.

Det eneste jeg hørte var guiden`s: ”FuckI`ve never seen a zebra fall down like this!”

 

Zebra`en falt på stedet med klovene stive, og jeg kunne se den hvite buken, samt 4 klover som pekte mot meg.  Jeg ladet om, og vi gikk fram.  Vi hadde gått ca. 15 m, da Zebra`en plutselig spratt opp – og det gikk så fort at jeg ikke rakk å løfte pistolen før den forsvant bak noen busker.

 

Den løp som svarte (og hvite) helvete, og idet den viste seg på 50-60 m, skjøt guiden 2-3 skudd etter den med rifla. Et av skuddene traff vommen – det andre traff lavt i lungepartiet.  Vi løp etter, og så den ligge 100 m foran oss.

 

 

Mitt skudd hadde så vidt vært borti en ryggtapp - noe som medførte et kraftig sjokk og lammelse. Hadde kulen truffet 2 cm lavere, ville den aldri reist seg igjen.

 

Kulen hadde stoppet i skinnet på andre siden, og kulens forpart var tom for bly.  Restvekten var 56%.

Kjøttødeleggelsen var lik 0.

 

Magesekken på en Zebra, er noe for seg selv.  Ingen andre dyr har maken.

 

 

Biologiske kunnskaper er ikke min sterkeste side, men at dette avviker fra alle andre

innvoller – ja, det kan til og med jeg se.

 

Avtrekket og siktebildet, skulle tilsi et godt treff på 100 m hvis overslaget fortsatt var 10 cm.  Dette var jo ikke tilfelle, så behovet for testskyting var absolutt til stede – for å feie all tvil av veien.  Var det skytteren, eller hadde mine erfaringer fra tidligere turer slått til igjen?

3 testskudd på 60 m, viste et overslag som skulle tilsi 20 cm på 100 m.  Nå justerte jeg treffpunktet.  Med overslag på 6 cm på 60 m, skulle jeg ha tilsvarende i minus på 150 m – iflg. utallige turer på skytebanen.  Dette skulle vise seg å stemme meget godt senere i jakten.

 

Nå kan man kanskje si at ”dette er ikke mitt dyr” – da guiden måtte sluttføre med rifla.  Og det føler jeg vel selv også – men jeg velger en slik avslutning, i stedet for at jeg etter noen dager/uker får beskjed om at vi fant zebra`en din.  Det ville i hvert fall være surt.

 

(.454`en ble også testskutt igjen, men den hadde ikke forandret treffpunkt.  Den ble derfor justert inn i senter.)

 

 

Sverre A. Meisingseth