FØRJULSJAKT I SØR AFRIKA 2010

 

 

 

 

Siste uke i november 2010 – satt jeg på en stubbe, og håpet på at det ikke kom noen dyr - da alle lemmer var stive (med unntak av et).

 

Minusgradene hadde vedvart i flere uker - og bare økte på.

Da slo det meg at norsk hjortejakt – ikke var jaktens ”Mekka”.

Beslutningen ble ènstemmig vedtatt på  stubben:

 

Nå drar jeg til Sør Afrika!

 

Andrè - som var èn av de som var med i april – hadde blitt heltent på revolverjakt, og derfor sendte jeg en SMS med følgende innhold:

 

Lei av minusgrader!

Blir du med til Sør Afrika?

 

Ikke mange sekundene etter – innkom svar:

 

Ja!

Når?

 

Normalen er 10 hele jaktdager, men i og med at dette ble en ”hurten og snurten-tur” like før juleforberedelser etc. – fikk det holde med 6 dager.

 

Tirsdag 7. desember ankom vi Johannesburg, og etter å ha sjekket inn bagasjen til Port Elizabeth, slo vi i hjel ventetiden på stamkneipen

 

 

 

 

Endelig framme hos Johan

 

 

 

 

 

    

 

 Neste dag, var det kontroll/innskyting

 

 

 

Med manuelt anvisningssystem!

 

 

 

Andrè hadde med sin Freedom Arms 7,5” i .44 Mag., og kulen var 300 gr. Mimek.

 

 

Mitt valg falt på en ”hybrid”:

 

TC Contender 14” i 30-30, da utgangspunktet for turen, var at vi skulle jakte impala.

Til dette formålet er kaliberet meget effektivt, og skyteavstanden kan tredobles i forhold til revolvere.

 

Kulen jeg denne gangen ville bruke/teste,  var Hornady SST 150 gr., med en hastighet på ca. 2000 fps.

Den var innskutt på 150 m – noe som utgjør +7 cm på 70 m, og tilsvarende i minus på 180 m.

Dvs. at jeg kunne holde ”midt i” opptil denne avstanden.

 

På området jeg skulle jakte – var det ønskelig at jeg sorterte ut dårlige genetiske horn.

Dessuten gikk det to ènhornede nyala`er, samt en waterbuck med et horn – som også skulle tas ut – da det viser seg at dyr med et horn gjør mye mer skade når slåssing oppstår.

 

Første dag fotfulgte jeg tre impalabukker på morgenkvisten, men fikk aldri godt nok anlegg til å avgi skudd – og de oppdaget meg.

Like før lunch – fikk jeg imidlertid øye på de igjen, og ”stalket” meg innpå, og fikk en doublè.

 

 

 

Etter lunch – lyktes jeg ganske ofte, og fikk 7 til

 

 

Skyteavstandene for disse ni – var mellom 70 og 140 m.

Flere av de falt på ”standplass” –  og de som løp etter skuddet, falt innenfor 50-60 m.

 

 

 

Denne ble imidlertid skutt med Nosler Ballistic Tip 150 gr. , og bakre del av kulen fant jeg i inngangshullet, mens blykonsistensen hadde penetrert gjennom.

Skuddavstand 84 m.  Falt i skuddet.

 

 

 

 

Denne ble skutt skrått forfra på 96 m med SST`en, og løp 20-30 m etter skuddet.

Kulen fant jeg i skinnet på motsatt side.

Inngangshullet er til høyre for kulen.

 

Totalt skjøt jeg tretten impala – med henholdsvis 10 stk. SST – og 3 stk. med Nosler.

Det var større utgangshull/blodslåtte områder med Nosler`en enn det var med SST`en.

 

Med Nosler`en har jeg skutt ca. 30 dyr tidligere, og det har vært sånn ”ymse” vedr. blodslått kjøtt.

Men den har ALLTID – gjort hva den skal gjøre:  Å nedlegge dyret.

 

Så om man ikke er hysterisk grådig – er vel ikke noen gram kjøtt – noe å hisse seg opp for?????????

 

Men i og med at SST`en – bibeholder mer av vekten – er min teori at den penetrerer bedre.

 

Derfor var det den jeg valgte å bruke – når jeg skulle forsøke å få tak i nyala`ene og waterbucken.

 

Etter 4 dager – fikk jeg se den ene av de to nyala`ene da jeg sto på en høyde – og spottet.

 

 

Den gikk sammen med tre andre, og etter å ha klatret ned et dalsøkk, fant jeg et anlegg over en trerot på 70 m.

 

 

Selv om jeg traff noe over tiltenkt treffpunkt – løp den ikke mer enn 40 m. 

SST`en penetrerte gjennom.

 

 

Waterbucken ble det ikke noen spennende jakt på i det hele tatt – da den stod sammen med en flokk – når vi ankom området.  Den løp heller ikke mer enn 50 m etter treff i bog med SST`en.

Dette er jo et ganske stort dyr – og kulen vil nok møte god motstand, og derfor var det heller ikke noe utgangshull.

 

Nå har jeg skutt 158 klaudyr med håndvåpen i div. kaliber – og jeg skjønner fortsatt ikke direktoratets krav til ammunisjon for storviltjakt.

Kaliberene jeg har brukt iløpet av årene – holder bare kravet til rådyr her hjemme (?????)!

 

Etter fire dager og 15 dyr – begynte jeg faktisk å bli fornøyd av jakt (sjokk!!!!!), så jeg ble med Andrè og hans PH (Graham).

 

For å ikke være helt ubevæpnet – lånte jeg med Johan`s Ruger Blackhawk i 44 Mag.

Ammunisjonen var Norma fabrikk 240 gr.

 

 

Det var tydelig at Johan ikke brukte revolveren til konkurranseskyting (eller mye i det hele tatt) – da forsiktet var like blankt som sølv, og baksiktet likeså.

Dette var ikke sikter for èn som lider av alderslangsynthet, men opptil 10 m – kunne jeg nok ”peke” riktig.

 

Imidlertid var dagen satt av til blesbok i et fjellområde – så jeg hadde ingen tro på at jeg fikk bruk for den allikevel.

 

Men Andrè fikk bruk for sin!

 

Etter et stalk på 3 t – i tåke og vind

 

 

ble det resultat

 

 

Siste dag – skulle jeg også være med Andrè

 

 

 

Men vi kunne også jakte griser mellom 1 og 2 år.

Og jeg fikk med et par trackere for å selv kunne jakte (da farmeren ikke godtok at ”utenbygds” jaktet alene der).

Vi ruslet rundt – og med ett kommer det ut en female med to åringer.

 

Avstanden er ca. 60 m – og jeg går rolig framover når de ikke ser i retning av meg.

På ca. 30 m – løfter jeg ”sorthauken”, men må ta den rolig ned igjen da de snur – og går i motsatt retning.

 

Jeg følger på – og når de stopper er jeg fortsatt på 25-30 m.

Den ene åringen – vender bredsiden til, våpenet løftes rolig, og et dårlig fabrikkavtrekk (selv om jeg har løsnet den ene armen på avtrekkerfjæren) går av.

 

Hjerteskudd – og grisen spretter høyere enn en springbuck, og velter om etter 10 m.

 

 

På ettermiddagen – gir jeg tracker`ene noen sigaretter, og ber de om å sitte på post, og gi meg beskjed hvis det kommer gris.

Selv så gikk jeg til en annen post.

Selvsagt visste jeg at de ikke ville gi meg beskjed (for da kunne det jo bli arbeid), men jeg fikk i hvert fall være for meg selv.

 

 

 

En female med to ”nyfødte” ankom sammen med en nyala.

 

 

Og deretter et par nyala`er til.

 

I og med at dette var siste dagen – avsluttet vi tidligere enn normalt (for å unngå evt. ettersøk som vi selv ikke kan være med på) – og jeg gikk bort til trackerene`s observasjonspost (????).

 

Mine anelser var nok ganske så riktige (he-he)

 

 

Så dette ordtaket med at de som sover – ikke synder – er vel ikke helt riktig?

 

 

See you next year!!!!

 

 

 

 

Sverre – desember 2010

svme@online.no