Africa 2003

"The reise"!! :(

Først var det mye sånn:  

og enda mer sånn: før det ble  litt bedre vær

og tid til og trene og teste under forhold som ikke var diametralt forskjellige fra det som ventet oss 15 flytimer unna i Sør Afrika.

British Airways i år i motsetning til KLM de siste år. Noe kluss er det som regel når det reises med våpen og særdeles håndvåpen, men det har aldri bydd på noe større problemer, så lenge det ikke slurves når reisen bestilles og helst bør man holde seg unna. Heathrow London.

Det er ikke alltid så lett og følge sine egne råd og så skjedde i år. Billettene fra BA var styggelig billige, ja faktisk 3000 rimeligere enn KLM, så for oss var det 15000 spart bare på billettene. BA ble det og det over Heathrow.

Regner meg nå som en durkdreven Afrika arrangør med hele tre turer under belte, så hva kunne vel gå galt???.  FØLG MED....... Bestilte turen gjennom Informa i Grensen og fortalte at de måtte ta kontakt med BA for og spørre om de trengte info vedrørende at det var våpen med flighten. Jo da de trengte våpen nummer, antall patroner og våpenkort nummer.

Hadde regnet med det, så listen var alt gjort i orden og  ble fakset til Informa. Dette var i februar, og på et par uker hørte jeg ingenting. Så en dag ringte Informa og "lurte" litt dvs. BA lurte på hvorfor vi skulle ha med 50-60 jaktvåpen hver!! De syntes at 200-250 våpen var i drøyeste laget. Jeg måtte si meg enig i det og lurte på hvor de hadde disse tallene fra?. Jo det var jo både en Fredomarms revolver og 50 stk .454 Casuller så bare der var det jo 51 våpen!!. Lattermild forklarte jeg hva alt stod for og og fikk et faks nummer til BA direkte, så det ikke skulle bli flere misforståelser. Robin fra BA Sverige ringte meg og vi ble enige om at jeg skulle sende listen til han for at han skulle ordne det siden han nå kjente saken.

13.06.2003:

På flyplassen har vi god tid. Fører tollpapirer på våpnene og sjekker inn hos BA.

Ivo og Annar jobber på Gardermoen og har vært på BA kontoret og bekreftet at alle våpen er registrert der. En time og femten min senere er innsjekkingen unnagjort og alle papirer behørig ført ut. I tillegg er et sett papirer fakset til London (snakk om papirmølle).

Sliter litt med formen etter en uke med 40 i feber og en mage som har gått mange runder med stabiliserende medisin. Siste feberfrie dag var for et par dager siden og det var jammen på hekta.

Nå var  det verste unnagjort og det var tid for en pust i bakken med en øl før sølvfuglen entres.

Det er fem av oss i år. + PH`r

Mona som i år skulle jakte og det med ferskt bestått jegerprøve. Ivo, med håndvåpen (S&W m29 og TC 10" 44 mag med Aimpoint comp M. Kristian med Antoniozolli dobbeltrifle i 9.3X74R. Annar med .FA i .454 Casull med Aimpoint comp m og en 45/70 Contender og jeg med FA i .454 Casull og en Maximum moa i 30 BR.

Jeg har gjort en del tester i år for og bytte til Cast Performance sine 395gr Varme herdede  hardstøpte LBT jaktkuler, men de viser seg som en gedigen skuffelse fra et jaktsynspunkt. Presise er de men tåler ikke belastning og blir kraftig deformert og går faktisk i oppløsning når de ble skutt i katalogene. Erfaringen min fra testing av mine egne støpte kuler skutt i kataloger i sammenligning med de jeg har skutt i dyr tilsier at kuler skutt i våte kataloger får mindre belastning enn kuler skutt i tyngre dyr. Altså er katalogtesten et minimum.

Turen fra Gardermoen til Heathrow går uten problemer og så også transitten. Selv flyet fra Heathrow til Sør Afrika er nesten... i rute. Selvtilfreds og godt nedsunket i sete på BA maskinen til Sør Afrika er vi nå bare minutter fra "take off"

En gulkledd mann kommer mellom seteradene og henvender seg til oss. Spør om vi har en reiseleder. Jeg bekrefter at det må bli jeg som ikler meg den rollen. Han forklarer at han er fra sikkerhets kontrollen og ber meg bli med. Min allerede prøvede mage knyter seg og jeg må besinne meg for ikke og rive sekken med meg fra hylla for og få med meg et par syrenøytraliserende. Dette lover ikke godt!!. Står i en tåke av ubehag og hører sikkerhets offiseren snakke om gjennomlysning av bagasje og om  funnet av "Big handguns" without CAA approval . Jeg prøver desperat og nå igjennom med alle mine papirer fylt ut av diverse BA ansatte, men til ingen nytte CAA er kodeordet og det er det ikke en HÆLVETES...... British Airways ansatt som har klart og søke om på fire måneder!!! CAA er en søknad som må godkjennes av sikkerhets kontrollen på Heathrow for håndvåpen "in transitt"  At våpnene aldri skal lastes av på Heathrow spiller visst ingen rolle. Det må allikevel eksistere et CAA nummer som godkjenner at våpnene kan lastes om og sendes til Sør Afrika.

I tillegg er vi nå havnet i "Catch 22"  Uten CAA godkjenning  skulle vi ikke fått sjekket inn på Gardermoen og derfor ikke havnet på Heathrow. Nå er vi her og våpnene kan i følge sikkerhets offiseren verken sendes hit eller dit!! Han Forbanner BA og forteller at telefoner skal ringes og hoder rulles før han igjen setter meg på flyet. Så må de losse vår bagasje av flyet . Med to kolli hver sier det seg selv at vi ankommer Sør Afrika uten en tråd. Våpen i en koffort og klær og Ammo i den andre.

10 timer med minimalt søvn og med diverse "worst case" scenarioer i hode, kulminerer med et par timer  stående foran flydoen med spypose i lanken før vi setter hjulene på Sør Afrikansk jord.

Vi skal jakte med Gerhard Bredenkamp fra Oryx Safari i år og takk for det!!. Har jaktet med han for et par år siden og vet at han er en handlekraftig kar som ikke lett lar seg stoppe og det er akkurat det vi kommer til og trenge!

Lang historie kort: BA i Sør Afrika gjør alt de kan for og rette opp blemmen, men det 80% ineffektive Toll og Politiet i RSA bruker oss som en kasteball en halv dag før Tollen skriver et brev som bekrefter at de er villige til og ta i mot våpnene på Sør Afrikansk jord hvis bare sikkerhets avdelingen på Heathrow vil frigi dem.

Klokken 1500 får vi en bekreftelse på at Heathrow aller nødigest skriver ut en CAA  exeption og sender all vår bagasje med neste dags fly. Med fem timers kjøring til Hoedspruit Mphumalanga er det bare en ting og gjøre og det er og ta inn på hotell eller......

Nå er det Gerhard viser hva han er god for. Han har innimellom slagene organisert så vi kan dra ut og bo på et motell i nærheten av en farm han eier i Pretoria, og i tillegg har han organisert Due jakt og rideturer!!

Alt skjer "On the fly" Haglepatroner og grillmat blir kjøpt inn på veien og før vi vet ordet av det sitter vi og koser oss med grillmat tilberedt av Bertus som er en av de profesjonelle jegerne vi i den neste uken skal stifte bekjentskap med. Et annet nytt og hyggelig bekjentskap er Ben. En jeger med Foto/video firma som er med og skal filme noen snutter for å lage en  video for Gerhard.

Gerhard påpeker at det sannsynelig vis er smått med duer all den tid det er en stund siden Maisen ble høstet. Vel ute på åkeren bekrefter han at det var mye flere duer for 14 dager siden. Jeg konkluderer således at hvis det var flere for 14 dager siden måtte det vært som og stå på Finnmarksvidda i juli bare da med mygg i stedet for duer!!. Duer er det over alt og det er ikke nødvendig og bruke noe kamuflasje nett. Bare stå stille og ta overflyverne.

 Det blir fort klart at vi bør holde oss til kule våpnene, med hederlig unntak av Annar,  som med en Remington halvautomat i cal 12 virkelig får dreisen på det. Vi ender opp med et trettitalls duer på en times jakt før vi setter kursen tilbake til farmen.

Farmen det dreier seg om driver med hesteoppdrett og rideskole.  Annar, Ivo  og jeg som aldri har sittet på en hesterygg før, gleder oss som småunger. Kristian har ridd en del når han var yngre.

 Mona har også en fortid med hest, men  hennes hofteproblem tillater ikke lenger akrobatikk i salen.

Hestesport er stort i RSA og både Bertus og Gerhard er født med hest mellom bena. Begge har lang erfaring med Polo og Endurance ridning.

Rett før vi skal sette av gårde bryter det ut en heftig åkerbrann, så Gerhard må ut med en høytrykks sprøytetraktor, satt sammen kun med et formål, Slukke branner! Traktoren er ulidelig treg og det ser ut som om hele farmen skal gå med i brann før han kommer seg i posisjon. I tillegg kommer han for nær en av hestene som sparker i filler radiatoren med et spark!!

Ingenting vi kan gjøre, så vi rider inn i solnedgangen under ledelse av Bertus. En times tid er alt bare fryd og gammen og vi begynner virkelig og få dreisen på det. Så snur vi og rir hjem igjen, men da som rideskole hester flest, skjønner de at de er på vei mot stall og mat!. De siste 500 meterne hjelper det lite med alle prooo.. eller å henge i bisselet. De galopperer hjem og med 100 meter igjen får Ivo en ufrivillig luftetur så støvskyen står!! Selv greier jeg og bomme helt på rytmen i galoppen og spretter opp og ned som en ball. 100 meter til så hadde  også jeg "Gone ballistic".

Gerhard har snudd en dag med mange minus fortegn til en med +.  Han overleverer oss til vertskapet på Motellet hvor det forøvrig sitter en sørpe full bevæpnet man i baren!! Får senere vite at han er en av de lokale sikkerhets vaktene som passer på boligene i området....!!

Vi koser oss med Rødvin og et biffstykke som visstnok skal være en lokal spesialitet. Kjøttet er fantastisk godt og mørt og med en kraftig kjøttsmak. Skal vedde min siste krone på at vi har passert 80 gradedøgn for dette kjøttet og vel så det!!

14.06.2003:

Våkner uthvilte og i godt humør. Skal bare ned på flyplassen for å hente våpnene før vi setter oss i drift ut av Johannesburg. Fem timers kjøring før vi skal over enden på Drakensberg fjellene i Nordøst og inn i Mphumalanga.

Vel inne på flyplassen starter helvete igjen. Vi blir skyflet fra den ene Tollen som i går ordnet papirene for oss og over på en annen terminal for og ta i mot våpnene der. Der blir vi stoppet og kommer ikke igjennom. I tillegg tar de med seg Gerhard og det er det siste vi ser til han på en stund. At vi har vært gjennom all passkontroll og papirmølle dagen i forvegen  gjør ingen inntrykk på en potte sur passkontrollør som  hindrer oss i og komme inn til Toll/bagasje området. Jeg ringer Gerhard på mobil og jeg kan for første gang høre et snev av desperasjon i stemmen.

HØR BARE HER: De forteller ham at det er to forskjellige firmaer som driver toll på de respektive terminaler og at de på denne siden ikke godtar papirarbeidet og CAA søknaden, søkt av tollfirmaet på den andre terminalen....!!!! Det vil ta fire timer og sende en ny søknad, men siden det er søndag er kontoret som behandler søknaden stengt så vi må vent til i morgen (mandag) med og søke.

I en verbal syndeflod fra en hvit Afrikaner (Gerhard) må det nok sies at de sniker seg inn et par bemerkninger om hvordan systemet fungerer etter Apartheidets fall  som kunne tolkes rasistisk. På linjen hører jeg ivrig diskusjon på African før det blir helt stille. Vi står der på utsiden av passkontrollen og vet verken ut eller inn. Etter noen minutter kommer det en kar i bestemte skritt mot oss og tauer oss igjennom passkontrollen til sure bemerkninger fra den så pottesure passkontrolløren.

En overordnet av en eller annen sort hadde overhørt Gerhards høylytte krangling med tollfunksjonærene og tok bare affære. Tauet oss igjennom passkontrollen og lempet oss av foran Politiets luke etter at vi hadde fått våre våpen. Fremdeles fikk ikke Gerhard tillatelse til og slippe inn igjen, men nå skulle vi bare registrere våpnene inn i RSA så var alt klart eller.....

En kvinnelig mutt betjent fikk overlevert det vi hadde av papirer og ba om og få se alle våpen for og matche de mot våre våpenkort. Av pur lettelse over og ha kommet så langt var jeg overstrømmende blid der jeg viste frem FA`n og MOA`n samt totalt 50 skudd. Begge våpen ble nøye studert og FA`n dog uten tønne fikk hanen spent et titals ganger og ble behørig klikket med. At den på dette tidspunktet manglet tønne gikk denne så oppvakte politibetjenten hus forbi og alt hun kunne komme opp med var og himle med øynene når hun så ammunisjonen. Så proklamerte hun lavmelt at det kun var lov og ta med et våpen inn i Sør Afrika og at jeg kunne få velge hvem jeg ville at hun skulle beholde...!!! At haka datt ned et par hakk er vel ikke for sterkt tatt i. Jeg hadde jo i tillegg også med min .223 Contender rifle som Mona skulle bruke så hva med den...?

En bøtteknott av en ny Politifunksjonær hadde også kommet til og etter nøye studering av enkeltskudds riflen ble de skjønt enige om at det ikke var lov og ta med halvautomatiske våpen inn i RSA!!!

Det slo meg at det måtte være skjult kamera. Ikke et menneske i  stillingen som Sør Afrikansk politifunksjonær kunne være så totalt uvitende!!

Turen kom til Annar og Ivo og her ble det raskt slått fast at det ikke var lov og ha med to pistoler av samme kaliber inn i landet (Noe som igjen var merkelig siden det ikke var lov og ha med to våpen i første omgang!!).

Den sistankommende  bøtteknotten gjorde situasjonen langt mer forståelig når han fortalte at alt kunne løses hvis vi bare var litt "vennlige" mot dem. Jeg ble sint og lettet på samme tid. Så det var det alt handlet om!! De ville bestikkes for og gjøre jobben sin og startet med og gjøre situasjonen vår uholdbar med "bullshit" for så og løse opp i floken ved og få noen penger under bordet!!!!

Den mutte kvinnelige Politibetjenten ble plutselig veldig opptatt med og fylle ut papirene på våpnene våre, mens Bøtteknotten, etter og ha inspisert Kristians graverte Antoniozolli dobbelt rifle i 9,3X74R uttalte  høyt at vi var heldig som hadde støtt på dem, for det var nok ingen andre som ville ha sluppet inn en slik "Semiautomatic gun of a military character" i Sør Afrika. Både Kristian og jeg må ha sett ut som to sløya Torsker der vi stod, vantro og så ned på den lille frekke tosken som stod der og gliste. Jeg skulle ha gitt mye for og kunne pyntet på tannrekken hans der og da, men slapp sakte luft inn i lungene og så den røde tåken forsvinne for øynene. 200 ZAR fattigere ble vi loset gjennom tollen av bøtteknotten og nå når en ivrig tollbetjent med et surt utseende kom strenende mot oss for og dissekere bagasjen vår om igjen, viftet han henne unna og  dro oss igjennom. Vel ute stod Gerhard og ventet og det var ubeskrivelig godt og rulle ned vinduet på Pajero`n og se Johannesburg flyplass forsvinne bak oss. (Gerhard fikk navnet på funksjonærene og sender inn en anmeldelse).

Turen til Hoedspruit går som på skinner.

En matstopp på "Jock of the bushveld" og en stopp på vei opp i fjellet hvor det ble solgt masser av flott håndtverk

tar vi oss tid til før vi ruller inn i Bushcampen som skal bli vårt  tilholdssted de første tre dagene.

Et telt og et lite murhus med dusj er fasilitetene i Bushcampen i tillegg til det obligatoriske ildstedet i midten.

Klokken er allerede halv fem så vi har ikke mer enn sårt tiltrengt tid for og testskyte våpnene før solen går ned. Klokken seks er det bek mørkt.  Alt ser ut til og gå der det skal, selv om det kun blir tid til et par skudd med hvert våpen.

Hennie er kokk.

Tomme for energi etter en lang dag. Vi får  i oss en dose grillmat og en øl før vi stuper i seng klar for første jakt dag!!

Cali...