Hoedspruit

 

15.06.2003

Kl 0515 (riiiing)

Ny dag i gryr!! det er bek mørkt ute men klokka er 0515 og det er bare femten minutter til vi blir hentet inn til frokost. Det er av en eller annen grunn varmt ute, må være over 10 grader og det så tidlig på morgenen. I grålysningen blir det klart at Afrika har spilt oss et puss..... Det er tunge skyer over oss og det ser ut som om regnværet kan komme når som helst. Regnvær på denne tiden av året  er som snø på 17 mai i Norge, men uansett så begynner det og og dryppe så smått.

Hennie har gjort klar frokost og ikke helt uventet består den av korn, yoghurt og kaffe. Kaffen er gyselig og matlysten fraværende, men vet av erfaring at det er mange timer til neste måltid så noe må ned.

Frokosten serveres i luken!

Vi har tre jaktområder til disposisjon i år. Egentlig har vi flere men vi konsentrerer oss om tre av dem til og begynne med. Til sammen råder vi over 6000 hektar som tilsvarer 60 kvadrat kilometer, noe som skulle dekke vårt behov og vel så det.

 

Bushcampen ligger i et 2000 hektar område med navnet navnet 

Her er det de fleste skal starte i dag.

Ivo skal postere med Hendrè og Mona skal være med for og ta noen bilder samt gjennom noen dager sjekke ut hvilken post som er den beste for henne. Hun skal i utgangspunktet bare jakte en dag og da på Impala og Warthog. Annar har et stevnemøte med en Kudu i år som i fjor og velger bakkepostering sammen med Lasarus (sporfinner).

 En meget spennende post for Annar og Lasarus

Kristian har fått med seg Bertus og går for Sebra. Sebra er det ingen av oss som noen gang har felt, så det står høyt på de flestes liste i år. Kristian har i år kun planlagt og smyge med sin jernsikte befengte dobbelt rifle og har i Bertus

funnet en artsfrend.

Ikke la dere lure av cowboy revolveren på hoften. Den har sin forklaring. Alle Sør Afrikanere har en ting felles uansett størrelse og muskelmasse (og det er det plenty av) og det er frykten for slanger. Revolveren er ladet med haglepatroner som på lokalslang blir kalt "snakeshot". Senere i uken skal vi se at frykten for slanger er godt begrunnet!!

Gerhard og jeg må kjøre en liten bit for og komme inn i det området vi skal jakte i. Ikke fordi det ikke er Giraffer i Tsidkenu, men fordi det ikke er nok folk og utstyr til og gå på flåing og partering av en Giraff. I den varmen det normalt er på dagtid kan ikke kjøtt og skinn ligge lenge før det råtner og blir infisert av fluer etc.

På veg til Frank var det regn og faktisk ganske surt.

Frank viste seg som en mann etter mitt hjerte. Både han og sønn var ivrige skyttere og jaktet med hver sin revolver. Frank med er Ruger Redhawk i 44mag ladet med Barnes X solids og sønn hadde en Freedomarms .454 Casull!!

 På dette jaktområdet var det opp gjennom tiden skutt 250 Bøfler, men så vidt Frank kunne huske ingen med håndvåpen. Fikk tilbud om og jakte Bøffel med Frank, men selv til redusert pris var det helt uaktuelt. Normalpris var 100000 ZAR = 90000 nok.

Nei Giraffen er jammen dyr nok, større en en Bøffel er den også....

Cali... og den store Giraffjakten!!:

Klokka har blitt halv ni og det er på tide og se seg om etter Giraff!!. Ikke at det er det helt store jaktværet ennå. Det yrer og er riktig så surt. Ben forbanner regnværet i krasse ordlag. Videofilming og regn går ikke sammen uttaler han og lar kamera bli under jakken. Han skulle nok ha vært med en tur på vestlandet når det blåser og regner horisontalt, da hadde nok synet på på dette lette yret vi nå er utsatt for endret seg. 

For meg spiller det ingen rolle om det filmes så lenge Gerhard er klar over at jeg ikke ville ha "Steven Spielberg" tett på under jakten. Vi blir enige om at Ben skal ligge 30 meter bak og se an. Det fine med Ben er at selv er jeger så han skjønner at filmingen under noen omstendighet ikke må forkludre jakten.

Frank og Gerhard snakker litt på Afrikaans og jeg skjønner så mye at det må ha noe med bilen og gjøre. Gerhard bekrefter at Frank mener det må være bedre og ta bilen og "Go safari" for og prøve og lokalisere noen av Giraffene i stedet for og streife rundt på måfå. Og finne Giraff i første hånd kan være tidkrevende. I tillegg finne en stor okse  kan være en tålmodighets prøve. For meg spiller det ingen rolle, jeg kan gå de resterende seks dagene og lete hvis det skulle være nødvendig. Hva Gerhard sier får jeg ikke med meg men Frank bare smiler og rister på  hodet. 

Med en god kjentmann/sporfinner er det som regel ikke vanskelig og finne ferske spor for så og hekte seg på og spore dyra frem til dagleie eller beiting. Skulle det mislykkes har i hvert fall formiddagen vært spennende og lærerik. Den rake motsetningen er "Go Safari" Dvs. kjøre sakte rundt i terrenget for og speide inn i bushen. Kanskje ser man dyr der inne og kjører da forbi for ikke og vekke oppsikt. Sjåføren kan kjøre videre mens jeger og PH hopper av eller så kjøres det langt unna og bilen parkeres for så og ta seg tilbake til fots. Uansett er det drepen for meg og gjøre det på denne måten. Etter 15 minutter på en bil har jeg mistet all følelse med jakta og er mer for statist og regne, og etter 20 minutter er jeg som regel lullet i søvn. 

Gått en time nå og ikke sett noe. Ingen spor og ingen dyr. Frank`s sporfinner har en ganske stø kurs mot nordenden av terrenget. Terrenget er ganske flatt men det er mer av de litt større busk artene som giraffen liker.

I motsetning til en del av de andre dyra er det ikke noe vits og postere på Giraffen. Buskene Giraffen beiter på starter å utskille en gift så Giraffen har kun begrenset tid før den må beite seg videre. Således bruker den store arealer til vandring/beiting. 

Sola bryter igjennom og varmer oss. fukten forsvinner fra bakken og med den muligheten til og bevege seg lydløst. Lukten av Afrika siver inn i neseborene. Den tørre lukten av sand blandet med lukten av grønne planter, dyr og lukten av svette jegere!. 

Kjenner nå igjen en del fugler og dyrelyder. Når oksehakkeren høres er det bøffel eller andre større dyr i nærheten, som den spiser parasitter av.

En svært uvelkommen følgesvenn.

The grey luri også kalt "gå vekk" fuglen varsler alle om at en jeger er på vei, men kan også være til nytte hvis den høres og ikke det er deg den har oppdaget, da kan det være vilt som er på vei din vei. Lukten av Waterbuck`n er en av de luktene en først legger merke til når det jaktes opp mot vind og en flokk vannbukker ligger et stykke foran.

Gerhard forteller at det er det samme med Giraffene. Noen av de gamle i en flokk starter og skille ut en sterk lukt som lukter som terpentin. Han forteller at når de skyter Giraff for kjøttet sirkler de alltid rundt et dyr for og være sikker på at det ikke har startet og skille ut denne lukten. I disse tilfellene setter terpentinlukten seg i kjøttet og det er kun egnet som dyrefor.

Det begynner og gå mot lunsj og mine utrenede øyne begynner og bli slitne av og stirre inn i tett bush. Vi krysser av og til spor etter Bøffel og Gerhard visker at noen av de er rimelig ferske. 

Så følger vi Sebra spor i håp om at de leder til Giraff, men de leder til Blue Wildebeest i stedet, som vi så klart tramper rett på all den tid de har verdens beste kamuflasje. I et øyeblikk er bushen tom for dyr og i neste sekund spretter det frem en 270kg Wildebeest bakom hver en kvist med sin myke snøfting. Av alt jeg har jaktet er det ingenting som går opp mot en Wildebeest når det gjelder og forsvinne i terrenget. Jeg har stått og sett Blue Wildebeest løpe av gårde for så og stoppe opp 100 meter borte og hvis jeg da har tatt øynene fra de et sekund er det kul i hel... og få øye på de igjen.

Så en stund har vi hele dyrehaven foran oss. Sebra løper sammen med Wildebeestene som igjen tar med seg noen Kuduer og Impalaer, dette blir vanskelig!! .

Bestemmer oss for og dreie av for og komme ut av den leie situasjonen. Det er umulig og komme inn på uoppmerksomme dyr på denne måten, når vi går og  dytter dyr foran oss. 

 

 Har kommet oss ut av det nå. En Grey luri "galer" men det får så være. Her er vegetasjonen tett og vi går inn og ut av elveleier som nå i vinterhalvåret bare er tørre kanaler med busker rundt. Gerhard gjør brått tegn til at det er noe foran. Sporfinneren og Ben blir igjen. Gerhard og jeg kryper litt frem. Gerhard peker og peker men jeg er ikke kar om og se noe. Giraffene han øyensynlig ser skal ikke være mer enn 100 meter lenger fremme. Ikke gjør det noe at jeg ikke ser de ennå for det er for tett og skyte, men det irriterer meg at det ifølge Gerhard står fire til syv dyr på 900-1500kg 100 meter fremme og ikke på tørre møkka om jeg kan se dem.

SÅ... vokser de frem. en kalv har pisket bort noen fluer og plutselig trer konturene frem. Sakte kan jeg skjelne konturene av et par til. En liten okse og en ku. Ser meg tilbake og ser Ben gjøre rare grimaser til meg. tydelig at han diskret prøver  og fortelle meg noe, men det går meg hus forbi. Ser mest ut som om han imiterer en okse.

Vi har ikke noe annet og gjøre enn og vente. Grunnen til at vi ikke for lengst er oppdaget er at vi kom opp den grunne elveleia men lenger enn dette kommer vi ikke.

Tjue  minutter går og jeg har sett et dyr til. En større Giraff okse som beiter litt til høyre for oss. Gerhard indikerer at den er ok men at vi bare skal smøre oss med tomodighet for og se om de vil blottlegge seg noe mer når de beiter videre. Så skjer det som ikke skal skje!! Midt inn i vårt perfekt planlagte bakhold tråkker et intetanende vortesvin inn. Mellom oss og Ben blir den stående. Det er bare en liten tass og takk og lov for det, hvis ikke hadde det vært full furore allerede. Tassen derimot er ikke helt sikker på hvordan han skal gripe an saken og blir stående dønn stille. Da ser jeg også hvorfor Ben desperat har prøvd og mime oss en beskjed. Han mimer en Bøffel, så klart! og de står 70 meter unna oss som en svart klump innimellom noen trær.

 De har  sett Gerhard og meg komme og holder øye med oss, men Ben og sporfinneren som har smøget seg inn i etterkant har de ikke oppdaget. 

Ikke noe og gjøre med det. Bøffel som ikke er skadet utgjør ingen trussel for noen av oss selv om jeg akkurat nå er glad for at jeg har "Casullen" og ikke  et Canon videokamera som Frank er bevæpnet med! 

 

Oppdaget!!

Grisen har fått nok og løper tilbake samme vei som den kom. Høylytte ubekvemlyder tiltrekker seg Giraffenes oppmerksomhet og noen sekunder er alt bare hals og bein der ute. Giraffene deler seg i to grupper og nå teller jeg syv stykker, derav en "rugg" med mørk rygg. Ruggen og et par små okser tar av til høyre mens resten drar til venstre for oss. Gerhard smiler og rister på hodet. Ku, kalv og noen småokser har stoppet opp etter et par hundre meter og ser seg tilbake. Gerhard og jeg rykker tjue meter frem til en frodig busk og setter oss og avventer. Ikke mer enn et minutt går og nå skjer det!!

Giraffene som løp ut på høyre side kommer tilbake i full galopp og passerer oss på ca 70 meter. Sist kommer "ruggen" og den er svær!! ser ut som om den "flyter" fremmover i "slow motion" , men den lurer ikke meg. Jeg har lest at toppfarten er ca 50km/t så den får bare løpe!. Akkurat i det ruggen passerer, gjør den noe som er totalt uventet, men som likevel er ganske vanlig for dyr som vet at det er fare, men ikke har fått identifisert faren via lukt. Den bråstopper helt åpent på ca 70 meter og vender seg noen få grader opp mot oss. Vi sitter inne i krattet så det er ikke lett for den og sortere ut hva vi er.

Jeg har allerede revolveren ute og leter etter en egnet åpning i krattet, uten og vise meg for mye frem. Jeg må opp i knestående , men da får jeg også det perfekte "skyteskår".

Tiden renner ut, tre verdifulle sekunder er allerede tapt. Holdet er langt men når undercut siktene på 7.5" løpet "liner" opp med bogbladet på Giraffen er jeg sikker. Føler meg uvanelig rolig og stø som et fjell!! 

Hanen er på vei og jeg kan i slow motion se hodet på Giraffen svinge tilbake. Hører kulen slå inn og er oppe på bena i samme sekund. Giraffen er på vei og jeg er klar igjen med spent hane. Følger på som i en haglesving og avslutter med et skudd en halv meter foran Giraffen på ca 100 meter. Igjen er det ingen tvil om at det er et treff. Etter 60 meter fra det første skuddet faller, vakler den og etter 80 meter går den i bakken så støvføyka står!! løper bort og setter et fangst skudd i nakken på den. Kjenner meg opprømt og glad men på samme tid rolig.

Kanskje litt uvirkelig. Har sett for meg alle scenarioene, hvor ting ikke går som det skal. Mest for og være forberedt (som nød prosedyrene i fallskjerm hopping). Når når det går etter læreboka fra A-Å blir det nesten som om noe mangler!

 

Gerhard og jeg har funnet tonen og humor er fellesnevner. Det kan være godt og ha når dagene blir lange og fruktløse og det eneste viltet er flått. Det må også være klart at en profesjonell jeger tjener mer jo mer klienten skyter, så håndvåpenjegere eller Norske jegere generelt er nok ikke de mest lukrative . En Spanjol skyter gjerne 15-17 dyr på en uke (Har jeg blitt fortalt). Når det skal være sagt må jeg også nevne at min stabeis av en venn, Annar dro hjem for andre året på rad uten og skyte et eneste dyr!!! Kudu har vært prioritert så da så... og på tross av det har det ikke vært antydning til og se på det som tapt inntekt. Det eneste er at han nå har fått et kallenavn "The ghost-hunter" Han er nå mer unik i Sør Afrika enn de som har skutt "Big Five" på første tur!!

Apropos flått eller Ticks som de her heter.Dette er en av de vanligste og i dette tilfelle på Giraffen "min". Disse finnes i "bøtter og spann" og i noen områder av Sør Afrika er de en virkelig plage for dyra.

 Vi må få tak i en bil med kran og noen flere til og hjelpe oss med og få den lastet. I varmen er det kritisk at ikke Giraffen blir liggende for lenge før den blir partert og kommer seg inn på kjølerommet.

 

Hva med en større bil?

 

145kg pr skinke

 

 

Giraffen har visst ikke flere nakkevirvler en menneske.

 

Fire mager har den og den største synes her og ser ut som et slitt frottéhåndkle.

 

Frank kommer og er synlig imponert over hvor tilsynelatende uanstrengt en blypotte kan felle en Giraff, estimert til 1450kg (basert på og veie skinkene og gange med en formel) når alt i dag dreier seg om Superkuler til 20, 30 og 40 kr stk med loddet kjerne og delevegger. Første kule har gått inn gjennom bogblad, skutt av øverste delen av hjerte og gått ut gjennom et ribben på motsatt side. Jeg må vise Frank inn og utgangshullet i skinnet for at han skal tro det.

Skuddet jeg skjøt når den løp har gått inn i fremkant av vomma på venstre side og endte opp i bogbladet på høyre side. dvs. Knuste deler av bogbladet og ble sittende igjen i skinnet. Dette er god gjort også med tanke på at den faktisk bare er moderat ladet: 378gr Caly/ 21gr Vith N110 (1350fps)

Denne har fått en del juling.

Første kules inngangshull syns i nedre høyre hjørne på en brun flekk.

Når jeg da sitter igjen med ubrukt potensial i .454`n på 1400kg vilt kan man saktens lure på hva man skal bruke den ekstra energien i en .475 Linbaugh eller 500S&W til. Nå er det så klart ikke mulig og også ganske flåsete og trekke konklusjoner basert på så få dyr, men 24 Afrikanske dyr har jeg til nå felt med denne kombinasjonen. Kjøttødeleggelsen har hele tiden vært et minimum og bare et av dyr har gått lengre enn 100 meter (Waterbuck med bare en gjennomskutt lunge gikk 300 meter)

For min del går resten av dagen med til Giraff og flåing. Vi skal ha med skalle og skinn tilbake til Tsidkenu. I tillegg er det interessant og følge med på flåingen og se hvordan den utføres av kyndige hender. Skulle tro at knivene som brukes var av ypperste kvalitet, men det er det så som så med. Gerhard sier at de har både de svenske Moraknivene og andre spesielle slaktekniver, men et par av dem foretrekker Kinesiske foldekniver!! av typen "billig turist gimmick" De mener at disse knivene har så dårlig stål at de er lette og "sette opp" for og få skarpe.

Tilbake på Tsidenku er alle ferdig med jakten for dagen.

Blindet Ivo og Mona har brukt i dag.

Mona har postert med Ivo, som har skutt tre skudd og tre bom!!! i dag. Ingen god første dag for en fersk håndvåpen jeger. Ivo er 90% sikker på at skuddene skulle være treffere men........

Her sjekker Hendrè og Ivo ut et sted hvor et Vortesvin ble påskutt under formiddags økten.

På ettermiddags økten har Ben vært med for og filme litt og har filmet et av skuddene Ivo tar på 40 meters hold med .44 mag TC`n. Et Vortesvin er målet og på videoen spruter det sand nesten en halvmeter bak grisen!!!

Bare en ting og gjøre. Vi må på skytebanen så fort det blir lyst i morgen og prøveskyte igjen.

Mona har fått tatt en del bilder og har også fått lit følelse med og sitte i "Blind" og se dyra komme inn. I morgen skal hun ta med seg Contender rifla og "prøvejakte"

Kristian har hatt en flott dag sammen med Bertus. Har ikke hatt noen skudd sjanser, men bare det og få smyge med rund i Afrikansk bush med dobbelt rifle får frem et stort smil hos den gutten!!

Annar har ikke sett snurten av sin høyt ønskede Kudu og har faktisk ikke sett noe annet heller.

Vi får tid til litt camp liv i dag også selv om det kun blir etter at det er mørkt, men først drar vi til hovedleieren og spiser en bedre middag og pimper litt rødvin. Skulle vært Impala i dag, men det er ingen som har skutt noe så det blir kjøpemat i stedet.

Hennie er nå som i 2001 selvskreven kokk med Castle boksen ikke langt unna.

Er det noe de virkelig har dreisen på så er det og lage forskjellige brødtyper, bakt over glør.

 

Annar og Kristian driver med HUMOR.

Etter middagen bar det hjem til Bushcampen for og nyte den siste timen rund bålet akkompagnert til Afrikas mange lyder.

Mens "hopen" slapper av i Bushcampen etter en dags jakt må jeg notere stikkord om dagens hendelser for at denne websiden i det hele tatt skal bli i nærheten av sannferdig!! :)

Cali...