Dag tre: Himmel og helvete!!

Gårsdagen fikk en litt ubehagelig avslutning. Casull var ikke fornøyd med "klodrik" så vi måtte si i fra til Alex at det måtte gjøres forandringer. Alex lovte at han skulle fjerne "klodrik" og heller ordne jakten på annen måte.

Enden på visa var at Casull fikk en ny PH.  Cobus Coetezee var navnet. Ung kar dette også, men vi ble beroliget med at han hadde vokst opp i området og var lommekjent.

Annar og Jeg skal splittes. Tror Alex håpet at det skulle gå bedre med to som "stalker" i stedet for tre.

Venter på at klokka skal ringe. Våkner ti på fem av meg selv. Vekker ikke de andre. De skal på andre områder og har avtalt med sine PH`r når de skal avsted.

Får på meg klærne og kommer meg ut, men det er stupmørkt over alt. i huset der PH` bor og i hovedhuset der frokosten nå skulle vært klar. Gjør ikke meg noe, det er bare herlig og stå her ute i "bekkmørtna "og se på stjerne himmelen. Suger inn nattlydene og prøver og få øynene til og fungere.

 

 

 

En skygge beveger seg foran meg og et snev av mørkeredsel kryper inn i margen. Ikke vet jeg hva slags dyr det er men det ser ikke så stort ut. Det stryker forbi meg på tre meter og jeg ser at det er en av Afrikas villkatter som er ute på jakt. Katten er mindre enn vår Gaupe, men større enn vår katt. Katta har  kurs mot hønsehuset og vips er den på vei ut igjen med en kylling i gapet.

Lys blir tent både i hus og  horison og campen våkner til liv......

Snart er de fleste ved frokostbordet. Kristian gliser fra øre til øre. Vi frisker opp litt av gårsdagens hendelser før vi vender fokus mot dagens`

I det Alex og jeg skal dra ser jeg at "klodrik" er i full sving med og fylle "kjøleboksen". Ser litt betuttet ut, så jeg regner med at han har fått tilsnakk. Annar kommer bort og forteller at han av en eller annen grunn har fått med seg "klodrik" i dag.

Jeg spør om jeg skal ta affære, men han sier at det går nok bra. De skal postere på et sted det skal være godt med Kuduer. Han antar at "klodrik" ikke klarer og gjøre så mye ugang der. I ettertid skal det vise seg og være en skjebnesvanger feilbedømmelse!!!

 

Er utålmodig etter og komme meg ut i "marka". Jager litt på Alex som svinser rundt og fyller kjølebager. Han lover at fra og med i morgen skal alt være ordnet kvelden i forveien.

Vi sitter i bilen på vei ut. Skal ikke langt, fremdeles skal det jaktes på Paardenberg og det er stor Elan som står på menyen. Både Casull og Boro skjøt fine Elaner i fjor, men det går enda større der ute, det beviste "Bueterje" i fjor. Han skjøt en med buen som var så tung at den tok knekken på vinsjen.

Vi skal bare komme oss et stykke inn i terrenget. Komme oss opp mot vind, og mens solen går fra rød til oransje fylles Casullen opp med fem 378gr "blypotter".

E

Spenner hanen slipper den ned i halvspenn. Har hørt flere steder at det er usikkert og gå med den slik. "Bullshit" sier jeg. Har tittet igjennom mekanismen og halvspennhakket er grovt og dypt og i tillegg er det en sikring som gjør at avtrekkeren må holdes inne for at hanen skal nå tenn stempelet.

Og spenne hanen fra bunn av, med fire klikk og rotasjon av tønna er det samme som og sende en Kudu med en "kvadratmeter" Ører i fullt firsprang til verdens ende.

Er litt sår i legg musklene i dag, har gått "walkabouts" og syklet i "tonnevis" før vi dro, men det blir ikke helt det samme som og smyge tvikroket i timevis for og unngå bushen. Hvis de ikke risper opp huden så lager de en forræderrisk lyd mot stoffet.

Vi smyger en time, men det er ikke mulig og komme inn på dyr.  Det står nok Elander inne i tetta, men der vi på 70 kilo bråker som godstog, smyger 700kg Elan seg lydløst igjennom.

Alex foreslår at vi må ta en "safari"

 dvs. kjøre rundt og speide for og se hvor dyra kan oppholde seg. Det tar for mye tid og smyge seg lydløst gjennom d terrenget for så og finne ut at det ikke står dyr der. Jeg må motvillig innrømme at han kan ha rett og det blir til at vi prøver  "safari"

Vi kjører rundt og rund en times tid og ser ikke mye dyr. Elan ser vi overhode ikke, men Impalaer og en og annen Kudu- ku popper frem. Så bråstopper Alex bilen og peker inn i Bushen. Jeg ser ingenting, men Alex har sett Elan der inne. Vi hopper ut og smyger etter.

Jeg blir usikker med en gang. For det første stoppet vi bilen der vi så Elanene og derfor kan de overhode ikke være i tvil om at  vi er på sporet av dem, i tillegg er vinden ustabil og for meg føles det som om den kommer mer fra oss mot dyre enn motsatt. Vi står musestille og venter. Kan se knappe  10 meter. Skulle ikke bli noe problemer med skyteavstand. Ser vi dem kan jeg skyte fra hofta!!.

Så hører jeg  den karakteristiske klikkelyden som hovene til gamle store Elaner lager. Ingen tvil om at dette er stor okser foran oss. Jeg kjenner at vi igjen får trekken i ryggen. Så blir det stille. Vi følger på og hører igjen klikkingen, men takten er høyere og snart er det stille. Vi  går hardt en time for og prøve og runde dem, men skaden er allerede skjedd. Vi avlutter med en times postering på nærmeste vannhull før vi slukøret kjører til campen for og få oss litt lunsj. Vi er litt "nede" Vi hadde sjansen men kastet den bort ved og gjøre et par "generaltabber".

Alex prøver og legge en slagplan for andre økt, men jeg avbryter. Forteller at jeg ikke akter og jakte mer på Paardenberg i denne omgang. Jeg er villig til og gå langt og hardt for og felle det dyret jeg jakter på, men dette området er for tett for smygjakt og jeg akter ikke og skyte Elan fra "Blinds" så vi får finne et annet området som ikke har så mye Elan, men som har rikere utvalg av andre dyr.

 

 

 

 

Alex ringer Peet og arrangerer jakt på en av de andre jakt områdene. Alex er ikke kjent der så vi får med oss Johannes,  en sort sporfinner og kjentmann. Etter en fortreffelig lunsj er humøret på topp igjen og jeg kjenner meg som en "gråhund i elglos"

Stedet vi skal til heter Morusius. Et området hvor det er både Blue Wildebeest, giraff, Oryx, Struts,  Impala, Warthog, etc.

En halv time senere og med en kilo rød sand i halsen er vi fremme.

Enda en flott farm, det ser ut som om det er generelt høy bo standard hos de som før var farmere men som nå driver med jakt.

En haug med bikkjer av tvilsom avstamning møter med logrende haler, en liten tass har dessuten et forben for lite. Det ser ikke ut til og hemme han noe særlig. dvs. helt til han skal løfte venstre bakben for og tisse, da tipper han forover og blir stående på snuten i sanden.

Struts med illrøde forben beiter rundt huset og vi får beskjed om og holde litt avstand.

 De er i brunst og blir fort aggressive hvis de føler seg truet. Etter Ed`s ublide møte med struts på en jakt tidligere i år (som endte med at strutsen måtte skytes) føler jeg ikke noe umiddelbar trang til og gå bort og klappe. Knipser heller noen bilder på behørig avstand.

 

 

 

 

Johannes kommer og vi kjører av gårde. Johannes som de fleste sporfinnere er av den tause typen. Han og Alex veksler noen ord på Afrikan som jeg skjønner lite av, men jeg skjønner at det dreier seg om hvor vi skal start fra.

Parkerer bilen og fyller på med litt vann før vi begynner og gå.

Klokka er 1400 så sola står høyt og det kommer til og bli varmt. Det er 27 grader i skyggen, men i motsetning til Norske fuktige 27 grader er ikke de Afrikanske "vinter" gradene noen plage. Når det er varmt og vindstile dukker  det opp noen fluer (utales mopachani eller noe sånt) som kan være litt irriterende , men i forhold til Finnmarks myggen er de for kjæledyr og regne.

Nå er vi tre igjen og med Johannes først Alex etter og meg på slep, smyger vi oss gjennom terrenget. Her er det ført og fremst Blue Wildebeest og Zebra jeg jakter på men det skal være sett stor Kudu og Oryx her også.

Vi begynner i rolig tempo og bråker minimalt. En Giraff står der plutselig bare, ser ned på oss før den bare gliiiir videre.

 Det er lett og overse dem når vi smyger fordi vi ikke ser opp i høyden, men konsentrerer oss om og se "gjennom" buskene, så plutselig står de bare der.

 

 

 

Bortsett fra en og annen Grey luri (gå vekk fugl) som skriker til, ser vi ikke noe særlig de neste timene. Dvs. vi ser noe hele tiden men det er ikke jaktbart vilt. En vortesvin familie raser forbi og en slange av ubestemmelig art glir gjennom løvet for og komme seg i sikkerhet.

En fiskeørn seiler der oppe, den jakter nok på maller som svømmer rundt i noen av dammene som er rundt om i terrenget. Taket på en trestand vi satt i første dag var dekket med blod og beinrester som fiskeørnen hadde etterlatt etter og ha fortært malle måltidene sine der.

Tempoet er skrudd opp og det blir vanskeligere å gå stille. Mens Alex og jeg skyver kvister til side raser bare Johannes gjennom dem og lager et svare leven. Jeg nevner det for Alex men han bare bekrefter at han har bedt ham om og slakke av på tempoet, men det hjelper ikke. I en time til går det i samme farten før vi kommer opp mot et vannhull som i utgangspunktet ikke er beregnet for postering. Vi finner Blue Wildebeest spor av god størrelse og siden vi allikevel må ta en pause kan vi jo ta den her.

 

Dette er ikke tuen vi satt ved, men en som var ganske lik.

 

 

 

 

En stor termitt tue ligger i skyggen av et tre, 50 meter fra vannet og er den eneste form for dekning vi kan få. Vinden stemmer bra og jeg får trua tilbake. Det er vanskelig, selv for et dyr med godt syn og se igjennom skyggefulle partier uten særlig kontrast. Alex setter seg og jeg går 20 meter og sjekker. Sitter vi stille der blir det vanskelig og oppdage oss selv om vi sitter ganske åpent. Johannes sier noe til Alex, som igjen bare ler og peker på Fa`n i hylsteret.

Johannes rister på hode og diskuterer videre med Alex til de til slutt blir enige. Alex forteller at Johannes mener at Wildebeest`n ikke kan felles med en revolver og at jeg heller bør prøve meg senere med en rifle. "DREAM ON" sier jeg til Alex som gliser stort over Johannes` vantro over at jeg skal bruke en skarve revolver på en Wildebeest.

 Alex er selv skeptisk, men tror det skal gå. Wildebeest`n kan gå både tre og fire hundre meter skutt med rifle påpeker han. Jeg avslutter diskusjonen med et Indianerordtak. "Skyter du dyret der det lever så dør det" Altså ethvert dyr som blir skutt i hjerte eller lunger, kan så klart gå et stykke, men det dør! (ved en senere anledning skal det vise seg og være en sannhet med modifikasjoner)

Johannes setter seg og rekker nesten ikke å få hodet mot termitt tuen før han puster tungt med lukkede øyne. Femten minutter senere er det klart at termitt tuer ikke har noe i Ekornes avdelingen og gjøre, de er rett og slett for vonde og sitte på. Jeg lirker sekken under rumpa og ting blir straks bedre.

I side synet ser jeg et vortesvin som nærmer seg, men det kommer bak og fra siden mot en vannpytt som bare er 10 meter fra oss!!

 

 

 

 

Herregud her skal det bli leven!! "Snøftesen" passerer på bare noen få meter og går ned i kne stående for og drikke. Helt utrolig at han ikke ser oss. Jeg ser Alex med et stort glis der vi sitter som saltstøtter. Femti meter unna, inne i bushen snøfter et dyr. Jeg er ganske sikker på at det må være en Wildebeest. Snøftingen er til forveksling lik Impalaens, men er mykere. Tør ikke snu meg for og få det bekreftet av Alex, men jeg er så sikker at jeg kjenner pulsen stige mange hakk. Vortegrisen har fått nok vann og dilter tilbake, samme vei som han kom. Puster lettet ut når den forsvinner, ikke mulig og få noe orden på en Wildebeest med en vortegris sittende i fanget.

Alex bekrefter at det er en Wildebeest som er det ute i periferien, men vi hører ikke noe mer til den og tiden går. Så kommer dæven ta meg soldatene, vel det er sånn de ser ut der de kommer, Perlehønene. Spankulerende inn på to rekker. Alex rister oppgitt på hodet. Nå er det liten sjanse for at vi ikke blir oppdaget. Perlehønene har som fugler flest ypperlig syn.

Men etter som  tiden går  starter og beite rundt oss.  Det blir klart at kamuflasjen som skyggen gir er ypperlig. Vi har Perlehøner på fem meter, som ikke viser noe tegn på at de vet at vi er der. Jeg begynner og bli dyktig sliten av og agere stein  og er overlykkelig når de endelig trekker vekk fra oss. De siste flakser plutselig av gårde i det en Blue Wildebeest plutselig stormer inn på "arenaen".

 

Wildebeesten kommer tvers gjennom bushen og stopper opp, hundre meter unna oss. "vildbæstet" ser veldig usikker ut der den står og vaier litt frem og tilbake. Den ser rett på oss, men kan ikke en Perlehøne se oss. Kan ikke et "vildbæst" på 100 meter se oss heller. Det er jeg ganske trygg på. Alex sparker borti meg og bekrefter at det er en OK okse. Selv Johannes har nå våknet og følger ivrig med.

Ser med en gang at jeg får et lite problem.

Wildebeest`n har rett bane frem til første vannhull og kommer neppe til og gå frem for så og stille seg med bredsiden til. Det vil si at jeg må belage meg på og skyte den rett forfra. "Vildbæstet" kommer mot oss med "museskritt". Jeg prøver forsiktig og skli litt ned for og få støtte på knærne, ubehagelig som fy.. men det betyr ikke stort all den tid dette ikke kommer til og vare evig og kroppen er full av adrenalin.

Liner opp jernsiktene og ser til min glede at de ligger noenlunde stille i brystet på "bæstet". Han føler seg ikke trygg, det er nå helt sikkert. Veiver litt frem og tilbake før han på nytt er på vei mot vannet. Han stopper opp 10 meter før vannet og jag bestemmer meg for og skyte. Når han står slik og værer er brystet åpent i motsetning til hva som vil skje når han kommer frem og skal begynne og drikke. 50 meter er ikke så langt på et såpass stort mål men....

 

 

 

Finsikter og presser rolig på avtrekkeren. Rekylen slår inn i håndflaten og pipa peker mot skyfri himmel.

"Bæstet" kaster seg rundt og setter av gårde, men ikke langt!. Etter 40meter begynner han og jakte på sin egen hale. Hjernen er tom for oksygen og gir musklene merkelige beskjeder, før han deiser i bakken død som en "sild". Jeg titter bort på "tvileren" Johannes som sitter og gaper, før jeg lar FA`n gli tilbake i hylsteret.

Peet i bakgrunnen er kommet til for og få "Bæstet" på bilen.

Spenningen er utløst og gledes følelsen sprer seg med rekordfart i kroppen. Mitt "vildbæst"!!! mitt "vildbæst" ligger der etter en "one shot one kill" jakt, som til syvende og sist er resultatet av mange turer til Avgunnsdalen, timer bak støpegryter og sene kvelder bak ladepressa.

"Bæstet" er stort, større en først antatt, men vi avstår fra og spekulere for mye. Sikkert er det at dette er en "gammelrugg".

Vi får han opp på lasteplanet og setter kursen "hjem". Ser på Alex at han er neste like glad som meg. Han har sin første sesong med Europeiske klienter og har nok følt presset etter tre dagers jakt. i hvert fall gliser han fra øre til øre.

Med  "Bæstet" på planet bærer det hjemmover!

 

Roen har lagt seg igjen og mens vi humper hjemover begynner jeg og lure på hvordan de andre har hatt det i dag.

Har riflefantomet skutt enda et dyr heller?? Hva med Annar og Casull, Boro, Kai og Gunnar.

Forsvaret`s store sønn har i hvert fall hatt "Diana" med seg!

Hadde tenkt og  bruke dagen til og postere i en tree-stand og gjorde så men allerede rundt åtte tiden bød det seg en sjanse.

 

 

En fin Impala kom inn på 40 meter og Boro felte den med en 150gr Nosler Ballistic tip i halsen DVS. NESTEN!!!

Når den stolte håndvåpenjeger skulle ned og ta "skrytebilder" fant Impalaen ut at nok var nok og stakk like godt av. Boro hadde heldigvis ladet om og fikk skutt den i flukt på 10 meters hold. Førsteskuddet satt nok litt langt frem og hadde ikke koplet den helt fra livslinjen ennå.

 

  1. Dyr: Impala
  2. Klokkeslett: 815
  3. Våpen: Con 30/30
  4. Kule: 150gr bal tip
  5. Hvor mange skudd: 2 skudd
  6. PH : Jonny

 

 

 

 

Hva så med de andre:

Kristian hadde hatt en god del Oryx sjanser men var på jakt etter Wildebeest så han kom tomhendt hjem. Annar likeså, hadde jaktet eksklusivt etter Kudu, men Kuduen er et "sleipt" dyr så han endte også dagen uten dyr.

Med Gunnar hadde  jaktgudinnen overhode ikke samarbeidet, Han hadde hatt Oryx sjanse og skutt, men hadde bommet. Hjelper lite og si "shit happends" det svir likevel.

Casull kom slentrende og kunne også fortelle om nedtur i dag. Et vortesvin hadde sluppet unna med skrekken når FA`n bjeffet. Bortsett fra det var han storfornøyd, Cobus var et "funn" en mann av bushen!

Kai derimot hadde hatt flere sjanser, men hadde brukt dagen til og filme og ta bilder.

Da ble det bare Boro, Mona og jeg som hadde fullklaff. Boro og jeg med håndvåpen og Mona med kamera.

Casull kommer ut fra chaleet i en hel.... fart og banner stygt. Mumler noe om ubudne gjester på rommet og her er gjesten:

 

 

 

 

 

 

En "Hunterspider" har okkupert senga til Casull !!, noe Casull ikke er særlig begeistret for. Dagen etter fant han en til og den hadde søkt ly i våpenkuffurten.

Om den var giftig eller ikke rådet det uenighet om, men den hadde en morsom egenskap. Den jaktet på skygger!!

Alex kommer med et stort smil, kan fortelle at Wildebeest`n var 31" og det er anselig størrelse.

Kula var også funnet. Den var gått rett gjennom hele dyret og endt opp i skinnet. Målte opp fra bryst til skinke og det ble drøye 150cm som kulen hadde penetrert og sånn så den ut.Noen bedre?? :)

Men nå var det tid or mat!! Sulten rev igjennom kroppen.

 

I dag var det far i huset som var Chef`n. Grillet kylling stod på menyen og det ble gjort på Afrikansk vis.

Grillen bestod av en kasse, montert sammen med en vindusvisker motor som drivkilde og sykkel drev og kjede som overføring til grillspiddet og det i beste Reodor Felgenstil !!

Say no more!!!

Og dessert hører med :)

 

 

Som i den landsdelen Kai kommer fra mener også Sør Afrikanerne at hjemmelaget er best. For oss andre blir det mer en Æres sak og ikke brekke seg!!.

 

Etter maten skrytes det litt i godt lag:

og Boro får belønning for dagens Impala, eller så var det fordi han spiste dobbelt så mye som oss andre?!!!

Stuper til køys. Klare for DAG 4