Og dagene går.........

 

 

Ja, ja dagene går og selv om det når det trekkes sammen til noen få linjer høres ut som om det er "gunfight at ok coral" så består en Afrika jakt stort sett av og trampe støv i alt fra 3 til 30 grader, derfor skal jeg ikke dra "Afrika 2002" ut i langdrag (dessuten ivrer jeg etter og komme i gang med et par våpen tester).

Så...... jeg trekker sammen de siste tre dager og dokumenterer de med bilder som taler for seg selv.

Men først et tilbakeblikk på gårsdagen.

Kristian`s (helt til venstre) 55,5" Kudu fortjener litt mer spalteplass. Det misunnelige glisetrynet som griper krampeaktivt i kuduhornene, det er meg det :). Vel var fjorårets 50" Kudu en flott trofé, men når jeg ser denne er det ikke vil om at det blir mer Kudu jakt.

Til dere som ikke har jaktet i Afrika og tror at det er en lang serie hetetokter, tenk om igjen. kveldene kan være kjølige og morgenene kan være rent ut jæ... kalde. Dette er en sånn hustrig dag og det er den  åttende dagen av vår lille safari (som betyr reise). Som i fjor og forfjor så er dette en vemodig dag. Nå er vi over halvveis til enden. Kjenner at jeg ikke er skapt for og dra på minisafarier, har like mye om ikke mer jaktlyst den siste dagen av jakta som den første. Et par måneder burde vært et minimum. Leser "Pondoro" og Rouarke om dagen. De var ute i bushen i månedsvis det er safari det!!

De fleste jakter på Piets farmer nå det er bra med dyr der og terrenget er halvåpent med noen tette områder. Dette blir en lang dag med mange kilometer i beina.

Denne lille tassen (Duiker) dukker opp og er mer irritert enn redd over og se oss.

Her er det Gunnar som har en flokk med Blue Wildebeest inne på posten sin.

Og jammen kom det ikke en flokk med Impalaer også.

I dag blir det trasking uten noe resultat ser det ut. nærmer seg Lunsj og intet sett. jakter på samme området som Annar og Casull i dag.

Her er de på vei ut. Tror de skulle ut til et lite naturblind og postere etter Kudu og Oryx.

Fire timer er gått og vi er trøtte i beina, tørste og klar for noe og drikke så vi setter kursen for campen.

I dag har vi matpakke med, ønsker ikke og bruke tid på å kjøre tilbake til Alex` farm.

Alex er litt tungsinnet i dag. Har nok ikke godt så lett som han trodde. Jeg hadde på forhånd sagt fra at jeg kun skulle smygjakte og at bilen kun skulle brukes til og frakte oss ut i terrenget. Det har vi også gjort, men når sant skal sies har vi ikke vært på skuddhold av noe dyr siden vi kom under ren smygjakt. Det nærmeste var en Oryx på 50 m, men det var for mye greiner i veien for et rent skudd. Selv om Wildebeesten ble skutt under smygjakt så var det under en pause ved et vannhull.

Pieet kommer og forteller oss at Kristian har skutt Wildebeest.

Og slik så er den ut. Skutt under smygjakt, holdet ble 170meter  med Norma Oryx

Kristian forteller:

I dag er det Wildebeest som gjelder.

Igjen så sniker vi oss rundt blant torner og tett kratt. Johannes går først, deretter Fredrik og til slutt meg Johannes finner spor og vi går forsiktig innover. Etter 30 minutter med sporing, kan vi høre dyra. Det er en fantastisk tilpassning Wildebeestene har, de enser ikke torner og der hvor klærne mine blir skjært i stykker, rusler de rundt som ingenting.

Wildebeestene kommer imot oss. Vi setter oss ned og etter 15 minutter med venting er de 15 meter unna oss, det er fantastisk spennende. Så begynner dyra å bli urolige, vi er oppdaget, de kaster seg rundt og baner vei i tornekrattet.

Nå følger nye 2 timer med sporing for å komme innpå pånytt. Igjen går vi sakte fremover og vi er på ca 70 meter avstand. Fredrik bruker kikkerten og finner et riktig dyr, peker det ut og jeg skyter.

Wildebeestene skjærer av gårde, bommet jeg? Johannes begynner å lete rundt. Etter 3 minutter kommer han med et lite tørt blad med en farge forskjell på, dette forteller Fredrik meg er blod. Deretter begynner Johannes å gå rundt, han finner sporet av dyret og deretter begynner vi å gå. Etter 20 meter er det merker etter et lungeskudd, jeg begynner å finne roen.

Vi setter oss ned og venter etter 45 minutter går vi frem og Wildebeesten ligger der hvor Johannes bringer oss.

KRISTIAN

 

 

Ingen av de andre har skutt noe. Ikke det at de ikke har sett noen dyr, men mange har skutt de dyrene de skulle og det blir da vanskeligere og finne akkurat det dyret det jaktes på.

Vi kaster oss på bilen og kjører mot enden av jakt området. Området vi jakter på i dag er ca 4000acre (tror det blir ca 40 kvadrat kilometer altså 4x4 mil) Til tross for dette greier vi og dumpe rett på posten til Annar og Casull ikke særlig populært all den tid de droppet lunsjen for og sitte der og roe terrenget!!

Vi kjører videre og har ikke kjørt langt før vi ser en Impala som står i et kratt et stykke unna. Alex ser spørrende på meg men jeg bare ber han kjøre videre. Er ikke på Impala jakt og dessuten er vi bare 200meter unna posten til Annar og Casull. Alex kjører videre, men etter 100 meter signaliserer Johannes til Alex at vi skal stoppe. Jeg ser av faktene at han mener at det var noe galt med Impalaen. Alex rygger forsiktig tilbake. Den står inne i krattet ennå, men jeg kan ikke se noe galt med den. Den begynner og bli urolig og i det den tar et skritt, blir det med en gang klart at den er skadd. Høyre forben henger slapt ned. Alex signaliserer at den må avlives. Alt for langt hold for FA`n, men Contenderen ligger i bilen og jeg har en 444 patron i lommen. Lader og legger an på kanten av planet. impalaen hinker seg fra oss og det eneste jeg ser gjennom busken er det hvite bleset og halestubben. Legger tråd korset på toppen av halen og skyter. Bukken går rett ned og blir liggende.

Bukken hadde fått hard medfart. høyre bogblad var knekt og det samme var venstre horn.

 

 

 

 

Litt utover dagen kommer vi til en liten hytte med steingjerde. Det er regler for hva som må til for og huse jegere fra andre land og denne hytta er dessverre ikke godkjent, standarden er for lav. En time senere har jeg allikevel fått en stående  avtale om å komme tilbake og ha den som jaktbu.

Ikke alle greier seg like godt.

Resten av dagen er for så vidt begivenhets løs, så det er godt ok komme seg "hjem".

Ja en "wonderful" safari har det vært.

Mary og Piet. Hun er ikke så stor, men det er han!!

Middagen er et høydepunkt!

Vi får også tid til og feire en Bursdag. Det er Kai som fyller år, hvilket husker jeg ikke.

 

To glade gutter!!

Dagen derpå, det er den sjette jakt dagen og om Boro gliste i går har han enda større grunn til og glise i dag.

.454 Raging Bull Taurusen  har fått hvile i år til fordel for 30/30 Contenderen men i dag har den felt et vortesvin.

Boro forteller:

                   Etter å ha stalket etter Sebra i nesten tre hele dager gir jeg opp denne Sebra jakta. Det er vanskelig å få taket på en Sebra. Vi tar en litt roligere dag i dag på Paardenberg. Jeg klatrer opp i ett høyt tårn sammen med John (klodrik). Det er ett høyt tårn bygd av stål med ett lite vann ved siden av. Det er fin utsikt og god oversikt. Etter å sittet der en stund kommer det impala inn til vannet ,men det er bare female's. De blir der en god stund men ingen stor impala kommer så alle får leve. Vi sitter der og posterer litt til og da kommer det noen vurtegriser inn fra venstre og jeg sier til John at der kommer det dyr så følg med. Han løfter opp kikkerten og kikker. Det er ingen monster store Warthog der men det er 3 dager siden jeg har avfyrt skudd så det klør litt i avtrekksfingeren. Jeg bruker Raging Bull 454 i dag og den må til pers. Det er ca 45 meter til grisen og jeg sikter meg inn og fyrer av. Blodspruten står mens den løper. Den løper ikke langt for det var ett godt skudd. Endelig har PH John fått være med å tatt ett dyr sammen med oss nordboere.

Boro

Ja som Boro forteller ble Klodrik tatt inn i varmen igjen. I .454 bruker Boro en 300gr Sierre. Stor åpen blynese, men den er alikevel hard som flint og åpner sjelden.

Gunnar har også hatt "hellet" med seg og skutt en Oryx

En flott Oryx, men skutt med langvåpen da!! ush, fysh :)

Kaliberet var 375 HH.

Jeg jakter Oryx selv i dag uten stort hell. Jeg får dog vært med og løftet en opp på pick up planet. Casull har nemlig skutt en og det like før det skumrer.

 

Ørken dyret er tungt når det skal ut gjennom "bush`n"

 

Dag syv:

 Skal til Piets farm for og jakte gems. Har nytt håp. Samler troppene og starter fra Alex`s i gryningen. Halvtime senere står vi utenfor Piets hus. Annar er sammen med Cobus og Casull og Kai skal gjøre et siste forsøk på Kudu for Kai og Sebra for Casull. Løs bikkjene svermer rundt oss og fire strutser er kommet inn for og nyte godt av gresset som vokser rundt huset. Piet kommer søvndrukken ut, men er klar med en gang, merkelig type. Har ikke jaktet med han før så jeg blir litt paff når v hiver oss inn i bilen uten kikkert og uten kaps, bare en vannflaske er med. Vi må kjøre litt for og komme opp mot vindlinjen. Spør om kikkert og kaps og svaret er at kaps blir`n svett av og kikkert låner han av meg hvis han trenger det hmmm. Sparker litt i støvet og setter i gang. Solen er på vei opp og varmer litt der vi tramper, ja virkelig tramper oppover  en slak ås. Jeg føler meg helt tom. Siste jakt dag uten en skikkelig Walk og stalk så har jeg fått en som tramper gjennom terrenget! Jeg kopler helt av og gidder ikke engang og se etter dyr. Så skjer det, 120 kilos mannen slår helt om på tempo og ganglaget og plutselig er vi i stalking mode. Så slår det meg, denne mannen kjenner sine jaktmarker så godt at han vet til hvilken områder vi må før det er noen vits og starte en stalk. Vi glir langs bakke kammen og kan se over på andre siden av koppien , Kudu hunner, fire stykker står i morgensolen og napper blader av buskene en 100 meter borte. Vi skanner åsen uten og se verken gems eller Kudu okser, så smyger vi oss videre og tiden går vi må flere ganger vente eller smyge oss rundt Impala flokker for og ikke støkke terrenget. Men så blir vi oppdaget og en time får vi Impalaer som holder seg 100 meter foran oss og rydder området for dyr. Vi kommer oss rundt bare for og gå rett inn i en ny impala flokk. De oppdager oss ikke så vi blir stående en femten minutters tid for og være sikre på at de har trekket unna. Så plutselig står det en Gemsbok der inne i krattet. Den har fulgt samme rute som Impalaene, men den vet at det er noe der. Den står rett mot oss og Piet bekrefter at det er et hann dyr, hunnene har lange horn ca 36-40++ og vid åpning mellom geviret mens hannene har kortere tykkere gevir 35 38+++. Siktet på FA`n ligger støtt i brystet men det er for mange busker i mellom. Puff så er den borte. Vi følger både løpe og gå spor en stund, men finner den ikke igjen, derimot finner vi Kai og casull som kommer kjørende, de plukker oss opp og vi drar til Mary, Piets kone og spiser lunsj .Huset ligger som en grønn oase midt i det tørre landskapet.

Etter lunsj er vi i gang og det blir ulidelig spennende. Gang på gang er vi i nærheten av Oryx, men holdet blir for drøyt. Piet, stor som et fjell smyger seg lydløst på utslitte mokasiner. Forteller meg at når han og et par kompiser jakter sammen, jakter de barbent.  Dagen går mot kveld og og tiden renner ut. Vi blir enige om og gi oss og prøve på Oryx neste år. På vei mot bilen hører vi en Okse hakker. Lyden av den forteller at vi har et større dyr i nærheten. Okse hakkeren følger de store dyra og spiser smådyr ut av pelsen. Vi smyger oss inn og på 40 meter ser vi en Oryx. Den ser oss i samme sekund, gjør en halsirkel og stopper opp rett foran oss. Jeg sikter og venter på at Piet skal bekrefte at det er et hann dyr. Piet klarer det ikke med blotte øyet og løfter kikkerten. Oryx`n setter av gårde med fanden i helene. Piet ser oppgitt på meg og jeg tør nesten ikke spørre. Han nikker og bekrefter at det var et hann dyr. Det svir litt i mellomgulvet, vi har jaktet hard og hadde en 100% sjanse. Siste dag siste 15minutter av jakta og så få en så god sjanse. Men, men vi måtte være sikre, Oryx`n er drektig på denne tiden.

Ingen av de andre har skutt noe i dag så det blir en rolig kveld. Både for oss og de som skulle flå dyrene.

Morgenen etter er det klart for avreise. Obligatoriske klassebilder må til før vi setter kursen mot Johannesburg. Vi bruker flere biler og Klodrik punkterer før det har gått en mil. sjekk reservedekket!!!

Glattere enn et slicks......!!

Fyller opp en av de andre bilene og forsetter.

Boder som dette ligger langs veiene.

På flyplassen blir det obligatorisk "søplemat" etter den obligatoriske forsinkelsen.

Snip snap snute så er eventyret ute!!

Cali........