Calibros goes RSA 

Dag 1.

Riiiiiiiiiiiiing. Klokka til Boro kimer som et dampdrevet vei bor. Hvorfor noen i all verden finner på og kjøpe seg en vekkerklokke av det kaliberet ante jeg på det tidspunktet  ikke , men fikk senere  erfare hvorfor den gode sønn av det norske forsvar hadde kjøpt dette tortur redskap!

0500 og det er mørkt. Spenningen sitrer i kroppen. Jeg og min sambo i de neste syv dager, Boro står i klærne etter et fåtalls sekunder. Vi har nemlig Afrika erfaaaaaaaring!! Vi vet at nå er det sterk kaffe og yoghurt med "grus" før det bærer av gårde på planet av en Toyota. 

Vi vet at det faktisk skal fryses endel før jakten starter. Det er jo tross alt Vinter i Afrika og temperaturen kan komme ned mot null på natten. Alt stemmer. Rundt "yoghurtgrusen" er det en dempet forventningsfull stemning. Alle så nær som Bruno har vært i Sør Afrika før og vet hva som skal skje. Bruno er førstereis med sin Brno i .308. Kleint kaliber hva! .308 er jo knapt godt nok til Elgen eller???. Tvil til side, den  erfarne PH, Gerhard drar frem sin rifle og  gjett,  nettopp en .308 der også.

klokka er 0600.  Jakt områder ble delt ut i går. Boro og Casull skal i "Blinds", spesielt satt opp med tanke på oss. Jeg skal med Gerhard på jakt etter Eland og Kudu. I motsetning til i fjor, har jeg klarere mål i år. Alle de flotte Impalaene, Stenbok og Warthog  skal få slippe unna i år. I år skal det fokuseres på de store dyra. FA`n skal vise hva den duger til på Vannbukk, Kudu, og Elan. 

Jeg vet det skal holde hardt og gå forbi Sebra, Wildebeest, Oryx, Blesbok etc. Men det må gjøres hvis jeg skal få sjanse til og felle det gjeveste, nemlig "The KUDU". 

Litt spesielt blir det for Hans og Line for de skal ha med seg en Journalist med Fotograf, så det kreves endel planlegging for og få dette til. Fotografen  nøyer seg ikke med trofé bilde. Han vil ha et bilde der både vilt og jeger er i "ramma" på samme tid. Høres bra ut, men det krever planlegging, samtidig som det legger press på jegeren. 

"Oryx Hunting", som drives av Pierre og Gerhard Bredenkamp ble startet i fjor når den unge kjempen Pierre (22 år) fikk med seg sin onkel Gerhard for og starte "Oryx Hunting". Gerhard har drevet som profesjonell jeger før og de fleste kontaktene hadde de allerede opparbeidet.

De har flere store "jaktfarmer" og et eget sted som er fredet for at Bue jegerne skal få ro og fred. Bue området hadde akkurat fått besøk av Safari Club Internasjonal og fikk høyeste mulige score!!

Gerhard og jeg kommer oss av gårde mens morgen solen kryper over horisonten. etter femten minutters kjøring er vi ute i området og treffer Nic som skal være med som kjentmann.

Vi skal jakte, "Walk and stalk" som det så fint heter. det går rett og slett ut på og gå  så stille som mulig i terrenget på steder der man tror det oppholder seg dyr. Som sagt så gjort. Noen timer senere har øyeeplene vilt på titalls forskjellige dyr, men ingen Elan. Det er flust av Sebra, Red Hartebest, Wildebeest, Mountain reedbok OSV OSV, Men ingen Elan. Vi entrer  bilen og drar avsted til et annet sted i jakt terrenget. 

20 minutter senere ser vi de første Elanene, 800 meter på andre siden av en "kopie" (kolle) står de og beiter. Vi må komme oss rundt dyra. Som de står nå har de vind draget mot seg og det er ikke snakk om og begynne og smyge oss innpå før vi har vinden mot oss. 

 En time senere er vi i det riktige området og hvis dyra ikke hadde tatt til fornuften og stukket, skulle de nå bare være en 200 meter foran oss i Bushen. 

Gerhard ser de først. syv dyr der inne i tetta. Jeg kan med mine utrenede øyne kun se fire, men ifølge Gerhard er det syv. To er okser og en av dem er DIGER. Holdet er 100m, men det er alt for mye i veien til og skyte. 

Vår store fordel er at de ikke er klar om vår tilstedeværelse. Det vil si helt til vinden snur 60 grader og en Wildebeest som står i periferien får ferten av oss. Den lager et helvetes spetakkel. En rask manøver får meg inn på 70m men nå er Oksen klar over meg og står og "boffer". Kun halve bogen er synlig så det er ikke snakk om og skyte. Etter 20 minutters stillingskrig med en sint/nysgjerrig Wildebeest rekende rund får Elan flokken nok og stikker, Men Wildebeesten den blir...... og blir.....

Rett over capen til Gerhard sees Wildebeesten. Tatt med 35mm lise. Holdet er under  15meter. 

Første økt er over!!, Resultatløs men utrolig spennende. på vei tilbake vrimler det med dyr, en Struts står blant buskene og tror den er usynelig, en Sebra flokk følger bilen en stund før den skjærer av gårde og alt dette mens varm vind rusker i håret, stående på Toyota planet på vei tilbake til campen.

 Angrer litt på at jeg lot Wildebeest`n gå, det var en gammel rugg med massiv kropp. Skitt au, jeg holdt meg til "game plan" og sånn får det være.

Ruller inn i campen, ser et glimt av en Impala gjennom døren på slakteriet. Gjetter på Casull, men det er Bruno som har startet sin Afrika jakt, som så mange andre, nemlig med en Impala. Impalaene er tallrike, men og smyge seg inn på de er ikke alltid like lett. I en flokk på femti dyr er det hundre øyne og hundre ører så...

 

Bruno`s første er en flott bukk på 23 tommer. Antar det blir en bog montasje for den bolde hjortejeger.

                   

 

Ellers er det skutt en Impala hos bue ligaen, Terje stod for den. 

Traust jegere på Nordkalotten inntar lunsjen i skogen innpakket i mat papir,

 i RSA  inntas lunsj sånn....

Kokken, ved navn Heine lagde en utsøkt lunsj, men håndtrykket forttalte at denne karen ikke normalt stod over grytene. Casull ville ha det til at han var i dekning for myndighetene og Heine bare lo når ha det ble fortalt.

Bruker anledningen til og presentere et klassebilde før vi går videre.

Øverst fra venstre Gerhard, Hein, Pierre, Casull, Boro, Heine. Nederst fra venstre Bruno, Hans, Line, Terje, Calibros.

Lunsjen fortæres. kan ikke huske i ettertid hva som til en hver tid ble servert, men det bestod som regel av lokale retter og bakervarer til lunsj og  lokalt/sjølskutt vilt til middag.  

The pistoleros (Casull, Calibros og  Boro) startet første økt rolig. Casull og Boro satt i hvert sitt blind , men hadde nesten ikke sett dyr. Boro i en High blind og Casull i en lav blind. Vi var derfor av naturlige grunner ivrige etter og komme oss ut igjen for og  jakte. 

Heine (kokken) etterfylte kjøle bagene med forfriskninger og øl. Ja brus under jakten og ølen til feiring! etter vellykket jakt. Sjøl fikk jeg en vannflaske som jeg lot ligge i kjøle bagen. Godt med brus, men skal det drikkes mye uten at kjeften føles som den er full av superlim foretrekker jeg vann.

Boro skal tilbake i blind, mens Casull og  jeg skal stalke. Ettermiddags økten tar jeg  med Pierre. Første delen av økta kjeder meg. Områdene er store og Pierre kjører litt rundt for og se om vi kan finne Elan eller Kudu. Timene går og det skjer lite. Plutselig ser vi Elan og stopper bilen. Starter og smyge, men har ikke noen god følelse. Elanene er jo allerede oppmerksom på at det har kjørt en bil forbi, og riktig nok, kommer ikke i nærheten. 

De har antennene oppe og vi ser dem bare tidvis mellom trærne. Vi dropper dem og forsetter og kjøre rundt. Har problemer med og holde motivasjon oppe, denne bilkjøringen er muligens nødvendig for og effektivt finne vilt, men jeg har ikke kommet så langt for og være effektiv!!!. Jeg har kommet hit for og jakte. 

Jeg forklarer på en vennlig måte for Pierre at han ikke skal anstrenge seg så mye for og finne viltet, men heller anstrenge seg for at jakten blir bra, og for min del vil det si jakt til fots!.

Han ser litt rådvill ut først men så parkerer vi bilen og begynner og gå mot vinden, mens vi ser etter dyr og spor.

Ja, Ja, dette er jakt!. Jeg kjenner at jeg blir konsentrert og spent etter hvert som vi siger frem i terrenget. Vi kommer over Impala og Blue Wildebeest og det beste er at de ikke vet at vi er der, så vi kan bare smyge oss rundt dem uten og støkke hele Afrika.

 Elan og Kudu hoder seg borte og solen begynner og dale. 

Vi krysser  en vei og så kommer de! Tre Kuduer spaserer over vegen. For hver Kudu som går over veien løper jeg 10 meter frem i håp om og komme nærme nok når storbukken skal  over. 

Er nå nærme nok, men ingen "storbukk" kommer. Titter i kikkerten og ser hvorfor. Bukkene har gått over først!, ingen gentlemans takter her nei!. jeg blir enig med Pierre om og prøve et hardt fremrykk. Solen er på veg ned så vi har ikke tid til og være forsiktige. I det vi starter skremmer vi opp tjue Frankoliner og så er det over før det har begynt. 

Snur og setter kursen mot bilen, da jeg ser en stor Blesbukk. Vi står og ser på den,  men den står på 70 meter og det er for dårlig lys til og skyte. Pierre fanger oppmerksomheten min og peker til høyre for Blesbukken. Jeg ser i kikkerten etter flere Blesbukker, men ser ingen. Pierre bøyer seg over og visker "Warthog" . Jeg titter igjen og der ser jeg den. WOW, en skikkelig stor Warthog er på vei og det i stor fart direkte mot oss.

 Jeg tar en avgjørelse. kommer`n innenfor 20 meter har jeg god nok margin selv med svakt lys. Jeg nikker til Pierre og han gliser. Grisen er stor og går akkurat så målbevist som bare Warthog kan gå!. Helt uviten om hva som venter kommer den ikke bare mot oss, men rett mot oss!. 50meter 40, 30meter SHIT, der  forsvinner den i gresset og dukker ikke opp igjen før den er på 15meter. Skuddet går og 378gr bly suser av gårde omkranset av et voldsomt munningsblaff.  

Så er helvete løs!!, grisen går i bakken, men er oppe på et millisekund. Sint som bare fa... angriper den. Jeg hører slutstykket på rifla til Pierre "cycle" og hører et "klikk"!!!.

 Smeller av skudd nummer to på ca syv meter. Aner ikke om skuddet treffer, men ser ikke noe reaksjon i grisen.

 Igjen hører jeg sluttstykkerasling etterfulgt av et "KLIKK". Fy... f...  trøbbel. Tredje skuddet går og nå er  grisen er på fem meter!!!!!!. jeg ser kula slår inn i ovenifra og ned i grisens høyre bog. Han skjærer ut til venstre for meg og passerer meg på halvannen meter. Setter et skudd i siden på den i det den farer forbi, men skuddet sitter langt bak og har ingen effekt,  han ruller over og er allerede død.

 Første skuddet har gått inn gjennom trynet rett under venstre tusk og  tvers i gjennom hele grisen og ut ved haleroten.

 PHUUUH!!, det ryker ut av øra og vi står og himler med øya. Jeg peker på rifla og Pierre rister bare på hodet, "no patronas". I farten har Pierre ikke ladet riflen, patronene satt i patron belte!

POMBA!!!!!!!!!!!

Jeg sier bare en ting..... BOG MONTASJE..!!

Det sier seg selv, høy stemning under middagen, alle hører på dagens jakt stories. Vi som har felt dyr legger ut i det vide og breie!

 Selv om ikke alle har skutt noe, har alle sett dyr i massevis. Og alle er enige om at i morgen........ DA blir det dyr!!.

Fortsetter snart.