Calibros goes RSA dag 2.

 

Morgenstund er gull...... 

Vekker klokken, dvs Boro`s tortur instrument kimer som besatt!! Klokka er fem over fem og jeg har for lengst stått opp. for lengst betyr for fem minutter siden. Det var nemlig da klokken startet og kime. Jeg har latt den stå og kime. Det er jo tross alt Boro`s klokke, det er jo han som skal våkne av den!?. 

Det begynner og demre... Boro er av typen som må vekkes med slegge!. Jeg slår av klokka og brøler vennligsinnet inn i Boroøret.  

Vi "gruser". Heine serverer brød og ost i tillegg til "grusen" så da har vi jo valget. Vi er litt sent ute i dag. I motsetning til Boro, har Pierre tydeligvis en puslete vekkerklokke. De forsov seg og vi rev de ubarmhjertig ut av drømmene.

Jeg skal på post i dag. Skal sitte i en blinds som står på bakken, har ikke helt trua, Casull satt der i går, men så ikke noe. Ting skifter fort og jeg har lyst til og postere i dag så jeg pakker sekken og hopper på planet.

Det er lyst før vi kommer ut, men ser ikke dyr som løper fra vannhullet så da er det håp om at det snart skal komme inn noe. Avskriver posten etter 20 min. Ikke det at det ikke kan komme dyr inn der, for det har vært dyr der i massevis. Nei det er bare det at posten er "krampeaktig". 

Den består av  en "bu" i camo duka ala den som brukes for og dekke over militære kjøretøyer. Dette gir en klaustrofobisk følelse og dyra må stå rett på vannhullet for at det skal være mulig og skyte. 

Sitter en time for så og gå ut. Sjekker litt rundt og finner et tre som duger som kamuflasje. Kamuflerer hender og ansikt med camo stift og venter...... venter..... Nok og se på av fugler og småkryp. Ekorn farer rundt og fugler lander på greiner en meter fra meg så det er helt klart at kamuflasjen virker.

 Har tatt med meg GPS`n, merker av blinden og starter "walkabout". 500 meter inne i bushen titter jeg opp og ser rett på to Giraffer, skvetter til, phhuu. Kroppen er godt skjult, men hvis man titter opp stikker den lange halsen over buskene. Giraffene stikker og jeg tar meg tilbake til blinden, akkurat tidsnok til og bli plukket opp av Pierre.

Jeg forklarer Pierre at blinden ikke er god og vi diskuterer forskjellige fremtidige løsninger. Kommer frem til at det beste er en blind litt over bakken eller høyt i terrenget som er åpen eller dekket med camo duk en halv meter opp. 

Ser Elaner som farer inn i bushen. Pierre stopper og ser på meg "give it a shot". Jepp, vi har ikke så veldig god tid. Er egentlig på vei for og plukke opp Bue ligaen, men shit! 

Kryper gjennom bushen på hender og knær, men igjen er det klart at dyra er så oppmerksome på at det skjer noe at de ikke slapper av et sekund. Dette kombinert med at det er umulig og smyge helt stille, gjør at de hele tiden holder seg på avstand. Kommer på 150 meter av en svær Eland okse, men 150 er for langt med de åpne siktene. Nærmere kommer vi ikke og jeg kan se på Pierre at han skulle ønske jeg satt med en 7 rem mag i stedet for en .454 Casull. Sånn er håndvåpen jakt Pierre, sier jeg til han. Han bare smiler og rister på hodet. Vi smyger videre, men nå er Elanene over alle hauger. 

Vi forsetter og smyge, vi er så godt i gang og Voila!!! Vannbukker rett forut. Hjerte banker og forplanter seg gjennom kikkerten. Allikevel kan jeg se at det er flokk på ca syv dyr. Vi er ikke oppdaget, men det er åpent lende og bare lavt gress og noen spredte busker og skule seg bak. Jeg titter i kikkerten og ser at det er to gode bukker der. ingen monsterbukk, men det spiller ikke noen rolle. Nå skal det smyges!!. 

Vi kravler på magen. Alskens skit fester seg i hender og knær. MÅ ALT STIKKE. Svaret er ja, men det er det bare og glemme. Hvis jeg skal komme på skuddhold er det bare og ligge flat. 

Er på ca 100 meter nå og mitt første storvilt er akkurat blitt mistenksomt og titter vår vei. Faen! vi er oppdaget, det virker vindstille, men de er nå helt på tå hev!, alle har sluttet og beite. De begynner og bevege seg og den ene bukken går alene til høyre mens resten trekker fra oss til venstre. Bukken blir borte bak en busk og jeg starter et "krabberace" fremmover. Krabber tretti meter og stopper. Tør ikke krabbe lenger for jeg vet ikke hvor bukken er. 

Setter meg på rumpa og viler underarmene på knærne Tar sjansen på at bukken vil komme ut av buskene og da burde ikke holdet bli over 70meter eller..... 

Ser over siktene, usikkerheten er som blåst bort, Siktene er støe som fjell!. 

Jeg prøvde og forklare Pierre en gang,  at jeg ikke kan si noe om jeg vil skyte før jeg har løftet våpenet i stilling. Av og til er kombinasjonen av dyreskjelven/stilling sånn at siktene rett og slett ikke ligger stille og av og til, som nå er det fjellstøtt og det vet jeg ikke før jeg ser over siktene. Sånn er det nå bare en gang. 

Bukken lar ikke vente på seg. Han kommer ut fra buskene, snur seg og stopper opp med brystkassa mot meg, bare noen få grader vinklet. Hei ! hva med og presentere bredsiden ?. Nei dette er hva jeg får, frontskudd eller ingenting! Han står med høyt hode og værer, jeg vet at det bare er sekunder igjen, høyst fem. Jernsiktene er grove men jeg legger dem litt til venstre og skviser.

 BOOOOM, skuddet går og jeg vet jeg har gjort mitt, dvs siktebilde og avtrekk var bra, men 70 meter er langt og i motsetning til en kikkert er det vanskelig og se "treffet" i rekylen. Bukken setter av gårde i vill fart inn i bushen. Så ingen skudd reaksjon og tvilen treffer meg som en slegge! Faen skulle ikke ha skutt, skulle ventet på en bedre sjanse, skadeskyting!!, ble jeg for heit!. Det farer kun negative tanker gjennom hodet.

 Selvtilliten jeg har følt i hele sommer etter og ha skutt jegerprøven stående gang på gang feilfritt er som blåst bort. 

Dette er jakt og jeg kan ikke gå bort og lappe hvis det er et dårlig skudd. Pierre spør og jeg sier som sant er, det så perfekt ut men.... Vi trasker bort til der hvor bukken stod. Ikke en dråpe blod. Vi leter og leter men ingenting. 

Tiden snegler seg av gårde, har mest lyst til og begynne og løpe på måfå på kryss og tvers for og finne den, men besinner meg og slapper  av. Følger den 100 meter før vi mister sporet. Pierre spør meg igjen, han begynner tydeligvis og tvile. 

Jeg bestemmer meg! Har spilt av alt i slow motion, alt så perfekt ut. Den er truffet, sier jeg. Dermed er hodet lagt på blokken. I Afrika er regelen: Ser man at dyret er påskutt eller finner blod betaler man for dyret uansett om man finner det eller ei. Ved og si at det er truffet er 4000 kroner på vei ut av lommeboka, men jeg er i hvert fall sikret et langt ettersøk. Ett dyr bjeffer!! og setter av gårde, Vannbukk sier Pierre og vi halser etter. 

Det var like i nærheten så det har tydeligvis hold seg skjult helt til vi kom for nær. Pierre bråstopper, 50 meter inne i tetta ser jeg den karakteristiske hvite ringen i baken på en Vannbukk. Røsker opp FA`n, spenner hanen og sikter. Ser bare rumpa, men det er ikke noe problem for 378 gr kula. Er det det samme dyret ? Jeg ser på Pierre og han bare løfter hendene oppgitt. 

Umulig og si om det er det påskutte dyret, det var jo opprinnelig syv dyr. Ikke faen om jeg skal sende en kule opp i baken på et dyr før jeg er sikker på at det er det riktige dyret. 

Avgjørelsen blir tatt for meg da plutselig vannbukken foran meg klapper sammen og er dødt!!!!!. Løper bort og i det jeg kommer bort får den en rykning, jeg gir den et  skuddet i nakken. Jeg er så glad at jeg tar helt av!. Fy f... og dette utsetter en seg for frivillig, det skulle vært en lov som forbød påskutte dyr og løpe rundt etter at de var døde!!. 

 Dette er jakt!. En emosjonell berg og dal bane!!. Og hva nå??

  Trofé bilde så klart!!

Skuddet var bra det, gjennom hele bukken på langs, gjennom en lunge og stoppet i motsatt hofte. Den gikk totalt 250 meter og hele opptrinnet tok ca 10 min!!! Altså 9min og 30 sek for lenge men, jakt er jakt og har ingen fasit.

"By the way": Her er kulene:

Venstre kule er fangst skuddet. referansen i midten er en 115gr 9mm kule og kulen til høyre gikk gjennom bukken på langs og stoppet i hofta.

Laster på vannbukken i en fei, nå er vi sent ute. Kan tenke meg at bue ligaen nå begynner og bli sultne.

Bueligaen har gjort det stort! Terje har skutt Blesbukk.

Og  Line har skutt KUDU!!. Jepp  13 åringen har skutt Kudu!!. Med små marginer er Kuduen borte og det blir den en stund. Men etter noen dager blir den funnet. Har gått 600 meter før den falt om med en punktert lunge.

Og her er den stolte Bue jeger med sitt trofé.   

Lunsj er mat og jakt er jakt og sånn er det. Så fort lunsjen er over står vi og vi tripper ved Landcruiseren.

Etter mye slit er vi tilbake i leieren og kan nyte en iskald boksøl. Det er blitt mørkt og vi kjører ut for og hente "Bue ligaen". Terje kommer ut av bua og smiler som en sol, hever buen i triumf. Elan!!!  60 meter fra vannhullet ligger en Elan, Terje "The terminator" har skutt en kjempe.

 Igjen har buen vist seg som et utrolig effektivt jaktvåpen. Selv om jeg er "kruttmann" kan jeg ikke se at "prosjektiler drevet av kruttladning" kunne ha gjort det av med Elanen så fort. 

Alle man hjelper til og vinsjen sliter hardt. Så tar vinsjen kvelden, støttebraketten  bare  bare bøyer seg. Resten av lastingen tar vi med mannemakt og så bærer det hjem.

Vel hjemme i campen hjelper vi til og laste av Terjes Elan. I det vi trekker den av planet med vinsjen knekker hele baklemmen og når de vinsjer den opp for slakting river I bjelken seg løs fra taket og holder på og treffe en av skinnerene i "planeten". Noen som tviler på at den var tung??!!

Den stolte Bue jeger.

Laaaaaaaaaang dag! 

 

Middagen spiser vi nærmere 2200. 

I det den siste skjeen med is forsvinner gjennom tynntarmen kommer "Ole lukke" øye og sliter meg ut av stolen....   

 Natta.