Calibros goes RSA Dag 3

07.08.2001

 

Det var som bare....... Min miletutte samboer er tydeligvis immun mot høye lyder. Klokka kimer igjen som ville hel.... og den blide "guddbransdøl" sover som et barn. 

Hvorfor Boro har tatt yrket militutt kan vi bare undres over, vi har sett klare tegn på at han burde  jobbet som  oversetter. Ikke et ord med utenlandsk klang slipper unna og ingen av Afrikas dyr har fått beholde sine opprinnelige navn. Hva sies til Raudt hjartebæst (Red Hartebeest) eller Vurtegris (Warthog) eller hva med villbæst ?(Wildebeest). Og høre Boro utbrodere en jakthistorie fra Afrika kan få tårene til og trille på den mest humørløse!!. 

Tredje dag og siste dag for våre Journalister. De fikk noen fine bilder når Hans skjøt Impalaen, men siden dyret ikke er funnet er de oppsatt på og rigge seg til i dag også for og få "the picture". Vi har avtalt og maile bilder til VG hvis Lines Kudu kommer til rette, men Pierre tviler. Han er trygg på at dyret er dødt, men og finne det er en annen sak.  Etter frokost samler vi styrkene og blir med for og tråle området

Et par timer senere gir vi opp, Pierre skal kjøre rundt senere for og se etter Kuduen, men antar at det er gribbene som vil vise oss veien til slutt.

 

Casull og jeg skal forsette resten av morgenøkten 2:1 med Pierre. har ikke jaktet to til en ennå, så det blir en ny opplevelse. Vi blir enige om hvem som jakter hva så ikke det blir noe surr når det dukker opp dyr.

Jeg tar Kudu og Casull  Eland. Dukker det opp noe annet så får vi sloss om det :)

Det første vi ser er er Eland.  Casull og Pierre starter og smyge men,  de har hørt bilen og forsvinner over alle hauger.

    Camo`n til Casull var ti ganger bedre en safari klærne til guidene. Vi tolker det dit, at det ikke spiller så stor rolle hvis det jaktes med rifle og skuddet kan tas på lengre hold. For "Pistolerosene" blir det litt slitsomt og komme inn på 50 meter når det skinner i blek hud og store ubrutte flater. Noe sier meg at de ser på kamuflering som litt "cowboy`ìsh". Det er bare og se på 3 mill bue jegere i USA så ser man hvordan det skal gjøres. At mangel på camo får følger lærte jeg ved en senere anledning, som jeg skal fortelle om litt senere.

Se bare hvordan , spesielt overdelen til Casull forsvinner mot bakgrunnen. Pierres skjorte derimot lyser opp 

Litt senere ser vi flere Elaner, Casull og Pierre spretter ut igjen.

 Jeg følger på, med kameraet klart, men tør ikke knipse der de sniker seg opp motvinds. Inne i  bushen blir det liv, sammen med Elanene står det både Wildebeest og Giraffer. Wildebeestene oppdager oss og setter fart i både Elaner og Giraffer. Jeg blir stående igjen og ser Casull og Pierre åle seg frem fra busk til busk. Giraffene har stoppet opp mellom Casull og Elanene . Elanene står nå åpent men holdet er drøyt, ca 70 meter. Casull har skutt mye de foregående månedene og nå er det tid for og høste.

 

De har valgt ut en Elan. Jeg kan ikke se den fra der jeg står. Ser bare at det blir et skudd uten mulighet til  støtte. Elanen er nervøs, vet at det er noe, men kan ikke plassere faren. Casull kommer seg opp i sittende og støtter underarmene på knærne, puster ut, inn et par ganger og lar kula suse.

Casull er kort i armene og brei over bringa så han får seg en rapp av forsikte i panna før Elanen detter som en sekk.  Elanen  kommer seg på bena igjen og setter av gårde som om han hadde fanden! i helene. (vel kanskje ikke fanden, men fandens lookalike, Casull!!)

Casull og Pierre er i farta og flere skudd lyder. Jeg har lyst til og løpe etter, men vet ikke hvordan situasjonen er. Vil ikke blande meg opp i en situasjon med dyr i fart og jegere med høy puls!!.

Det går fem minutter og så, BOOM !!. Sporfinneren og jeg går tilbake til bilen og kjører dit hvor vi hørte det siste skuddet. Møter Pierre som kommer ut av bushen med et stort smil. Den første Elan er felt med revolver!.

Vi er underbemannet og drar av gårde for og få hjelp, Casull blir igjen hos sin nyfelte!!.

Vel tilbake med "manpower" venter en overraskelse. Elanen har flyttet på seg!! Nå ligger den tre meter fra der den lå når vi forlot den. Forklaringen en enkel men utrolig. 

Før vi forlot Casull pirket Pierre bort i Elanens øye for og forsikre seg om at den var død. Casull mente at det var litt reaksjon, men... Fem minutter senere mens vi er og henter hjelp, står Casull og fyller opp tønna en meter fra Elanen, da den kaster seg opp. Casull som akkurat har smekket igjen "Loading gaten" på Fa`n!. Gir den en kule i nakken akkurat i det den er på bena. Elanen tar til fornuften og stuper igjen. Denne gangen for godt!!!!

Vel er`n sterk, men den Elanen veier 700++ kilo.

Her serverer Casull en jaktstory for Boro. og det med innlevelse!, men hvorfor gliser Boro så godt??. Jo fordi han har også skutt Elan med "Den rasende oksen". 

Boro har vært ute sammen med Gerhard og "stalket". Kommer inn på en flokk og følger på i tre timer på hender og knær før Boro får en skuddsjanse gjennom et buskaset. Holdet er 80 meter og stillingen er langt fra optimal. Første skuddet sitter for langt bak. Boro ser det med en gang og skyter igjen. Dyret er påskutt så nå er det bare en ting som gjelder og det og skyte til det ligger nede. som sagt som gjort og Elanen kommer ingen vei, den dør der og da og Boro kan blåse røyken ut av løpet og puste ut.

Han bruker også 300gr Swift-Aframe. Første skuddet satt for langt bak så det er ikke riktig og bedømme kulens effektivitet. Det som dermed kan sies er at oppfølgings skuddene aldri nådde hjerte lunger, til det penetrerte de for dårlig.

Og så..... trofé bilder.

 

Diskuterer litt frem og tilbake angående 300gr Swift A-Frame kulenes virkning på Elanen og kommer vel frem til at det mangler litt på penetrasjon. Slakterne har fått ut kulene og de ser fine ut men det ser ut som om de bare har penetrert mellom 30 og 40 cm.

Vi blir med og ser på under partering av Elan` til Boro og ser at det ikke er noen dans på roser og tusle rundt i den Afrikanske Bush. Hele buken og spesielt  rundt anus sitter flåtten tett i tett og ved nærmere ettersyn sitter det også en hel skare flått under buk huden. 

Ikke noe pent syn

Under lunsjen blir Elanene bare større og større ( som i fiske historier). Med lunsj under vesten og Casull`s "nær døden/Elan story" i ørene er vi klare til og innta bushen igjen.

Casull og jeg jakter sammen med Pierre. Det blir en litt treg økt. Pierre insisterer på og "scanne" området med bilen først, Vi gjør så, men ingenting dukker opp. Litt senere kommer vi på en Flokk Impalaer som vi prøver og smyge på men de slipper oss aldri inn på skuddhold og når solen daler og Pierre`s mobil ringer er det bare og innse at det er på tide med en kald "Castle"  og middag.

Vi triller inn i "campen" og blir møtt av Bruno. Ingen tvil om at Bruno har hatt en fin dag, han skinner som selveste sola og det med rette. Han har skutt Gemsebukk!

 Bruno investerte i digital video med muligheter for og ta bilder og nå går det sin seiersgang  blant oss så alle får se dette.......   

Det blir kos rund bålet før middagen. Det slurpes i Rødvin og Hvitvin  og Hans forteller om dagens "close combat" Han har hatt full klaff med dagens postering. Elan og kudu har passert på under fem meter, mens Hans  posterte i en busk på bakken. Vinklene tillot ikke noe skudd, men journalistene fikk noen bilder så de har litt og ta med seg hjem.

Middagen nytes og roen senker seg. Den alltid service villige Heine serverer Elan gryte som smaker fortreffelig, alt skylles ned med rikelige mengder Sør Afrikansk Rødvin som seg hør og bør og så gjenstår bare den siste finpuss på morgendagens strategi før det er tid for og køye.