Calibros goes RSA Dag 5

09.08.2001

 

 

Å! for ein stråååålande dag!!. Ole lukke øyet drar seg tilbake og slipper bevisstheten frem (for noen av oss !!). Det er dag fem og som "possemisten" (posetiv optimist) ville ha sagt det. hele tre dager igjen!! jeg må innrømme at jeg tenkte oh, fire dager er gått allerede, bare tre dager igjen.

Pierre og Gerhard er oppe og "ready to go" så etter en frokost slenger vi oss på  Toyotaens lasteplan og kommer oss ut i jakt området. Boro skal ut og smyge med Gerhard og Bruno skal på post. Hans og Casull skal ut med Pierre og lete etter Kuduen. Jeg skal ut og smyge med Hein.

Bortsett fra at dagen er praktfull og vi har en fin jakt blir det ikke stort og skrive hjem om. Det er jo Kudu som står på planen, men det er lite Kudu og se, så etter fem timer er vi fornøyd og drar tilbake.

I campen er det høy stemning!!,

Boro er bare glis fra øre til øre. "Raging Bullen" har bjeffet og en Blue Wildebeest må ned og spise støv. Første skuddet sitter der det skal men det må flere til for og få den til ro. det begynner og bli klart at det er nesten umulig og få gjennomskyting av de store dyra med mantel kulene i 300gr.

Jeg heller mer og mer over til tunge blykuler. Jeg har ikke fått prøvet 378 Caly`n på Elan ennå men det er tid igjen.

Lyst til og se en Wildebeest ?? Her kommer`n::

Wildebeest`n hadde jeg ikke noen særlig interesse for før jeg dro ned i år, men neste gang er den helt klart med "på lista". Nå er det Elan og Kudu som gjelder.

Bruno var på vei til en blind, men kom aldri så langt, en Blesbukk var på vei bort fra "blindet" når de ankom og etter en kort stalk stoppet den opp og så seg tilbake. Gerhard filmet og Bruno skjøt og Blesbukken i bakken med et smell

Noen giraffer er ute og beiter. Det er mor som er ute og beiter sammen med kalven sin.

 

Er sulten som f... og hiver innpå i tonnevis, når Hein kommer og serverer lunsj. Unektelig litt rart og bli servert av en "kokk" som er like bred som han er høy altså 2m ++.

Jeg er  klar for "departure!!", vil ikke bruke (misbruke) et sekund til av denne dagen.  Gerhard og jeg skal tilbake til der hvor vi jaktet  Eland første dagen. Jeg så en god del dyr der så jeg er spent på grensen til bristepunktet!.

Hele området var fullt av Impalaer, noe som er helt OK når det skal jaktes Impala, men når det jaktes etter annet vilt så har Impalaene en tendens til og skremme opp det viltet som det jaktes på.

 Disse Impalaene var utrolig skye, hvis de oppdaget meg på 200 meter satte de av gårde som om jeg skulle stått 10 meter unna. Det hadde nesten ikke vært jaktet på dette området før heller så det var litt rart.

De skulle bare visst at jeg fløy der med seksløper`n full av kuler som dalte som en regnbue etter 100 meter!!.

Treffer eieren av farmen  som er på vei inn fra en kjøretur. Han kan meddele Gerhard at han har sett både Kudu og Eland .

Gerhard som nå hadde (om enn litt motvillig) forstått at det er "Trasking"  jeg foretrekker, parker bilen og gjør seg klar. FA`n henger og slapper av på hofta og nesten trygler om litt action! men den må nok vente i dag.

Gerhard mener at holdet kommer til og bli drøyt, så her har jeg tatt med 444 Marlin Contenderen.

Vi har ikke engang gått oss varme før vi ser Kuduer!! 200 meter innimellom noen trær står det to okser og ser andre veien. Hjertet hamrer i brystet der vi kryper sammen. Kan ikke se noen andre dyr og godt er det.

Da er det bare oss og Kuduene. Gerhard hvisker til meg at det er bare en av de som er aktuelle. Den andre er for ung.

Dunk, dunk. Nesten gruer meg til og se gjennom   kikkerten etter som hjertet går som et trykkluftbor. Ti meter nærmere uten og bli oppdaget! bare 180 meter igjen.  Boffff..........Braaak... en Kudu som står 10 meter fra oss setter av gårde så småskogen regner ned over oss!!!!!.

 Hjertet detter ut av kroppen og spretter bortover bakken før det legger seg til ro.  Milde himmel som vi skvetter. Enten var den ikke klar over oss eller den stod og trykket i håp om at vi skulle trekke forbi uten og se den. Med sjelen revet opp står vi der alene mens småskogen blir tømt for Kuduer og annet....

Vi må bare le.. dette er jakt. Vi følger på en time i håp om og igjen få kontakt, men håpløst. Jeg foreslår å dra tilbake og prøve en postering. Det var solide tråkk inn på beiteplassen så det er en mulighet for at dette er favoritt beiteplass og at de vil vende tilbake.

Dessuten  har vi nok tid til og komme oss i posisjon og få roet terrenget før skumringen kommer. Vinden er stabil så det er optimale forhold. Vi diskuterte litt frem og tilbake og blir enige om at det kanskje er vår beste sjanse.

Vel tilbake prøver vi og finne en brukbar post. Ingen høydedrag og postere på, så det er bare og håpe at viden holder seg stabil og ikke begynner og dreie med sola.

Finner en brukbar plass litt bak noe jeg mener og huske heter  "sikkel bush," Et kratt med 2-3 cm torner som ikke er lett og rive seg løs fra hvis en først er så uheldig og sette seg fast. Ypperlig dekning gir de i hvert fall.

To veier inn til der hvor de beitet så vidt jeg kan se. hvis de kommer på det nærmeste tråkket får jeg dem i fanget og det er bare og løfte og skyte. Holdet ville bli under 20 meter. Andre tråkket  kommer inn fra småskogen 100 meter borte og holdet ville da bli mellom 50 og 100 meter. Bare peanøtter for TC`n hvis bare sjåføren ikke "friker ut".

Etter to timer verker det i skinka og jeg begynner og bli litt lei sola og varmen, dessuten er jeg engstelig for at posteringsteorien er et bomskudd. Gerhard derimot  koser seg og slapper av litt bak meg i skyggen.

Action!!:

Pst, pst Gerhard rykker meg ut av døsen. "They are coming", han peker mot skogsholtet på andre siden og riktig nok, der ser jeg bevegelse inne i skogen. Den vi skremte har funnet de andre to. De blir stående inne i skogen og beite. "do not shoot before I tell you to". Gerhard er tydeligvis usikker på hvilken av dem som er den beste Kudu oksen.

Vi må krype 30meter frem til tornebuskene. Grunnen til at vi sitter der vi sitter, er at vi dekker to stier, Kuduene kommer på den borteste, så da må jeg nærmere for og komme på skuddhold.

Gerhard først og jeg etter, FA`n på hofte og TC`n mellom hendene. Det er slitsomt, men tornebuskene er massive og gir godt skjul.

 Endelig fremme. Kuduene har ikke rørt seg så det er ikke mulig og få inn et skudd ennå. Noe som egentlig passer meg bra. Godt og få lit tid til og finne en god posisjon. "Shit!!" get in position, get in position" hvisker Gerhard og jeg ser  i samme øyeblikk det han har sett. En  flokk Impalaer kommer ut bak Kuduene og de er ikke like forsiktige, bare valser inn mot der vi sitter i skjul.

Kommer meg raskt i posisjon med TC`n tredd inn gjennom tornekrattet i en halvt sittende halvt kne stående posisjon. Ikke bra, nei ikke bra. Impalaene stopper opp på 50 meter og begynner og beite.

Vinden er 90 grader på oss, så den er ikke noe problem, foreløpig. Sitte stilling,  er et problem. Sitter jæ... ukomfortabelt og jeg har allerede TC`n på strak arm, inne i krattet. Har støtte på en kvist der inne men..

Kuduene står støtt som fjell der inne i "skauen". Ser de flotte hornene av og til. Noen ganger ser jeg en bog i siktet, men jeg vet ikke hvilket dyr jeg sikter på og den ene har bare en gevir stang så.....

Det kommer stadig vekk flere  Impalaer inn og jeg får gruelig lyst til og ta en fin bukk som står med bredsiden til.

Det verker i armene og TC`n glir ned av og til og risper torner inn i underarmen.

 Kliketiklikk, klikketiklikk den lyden har jeg hørt før og ja så men. Ut av skogen kommer Elaner. Midt i mellom Impalaer og Kuduer. Jeg prøver og snu meg for og få øyekontakt med Gerhard, med han slår meg bestemt i ryggen, så jeg snur meg tilbake. Gerhard hvisker til meg 15 minutter senere " Elan right behind oss". Jeg lytter og hører at noe beveger seg bak oss. Det har kommet Eland inn på den stien vi først posterte på og nå har vi dem på alle kanter. Det verker som besatt i armene, nå går det bare på viljestyrke.

Kuduene begynner og bevege seg i skogen og den første kommer ut Nå. NÅ, men det er den med en gevir stang,  holdet fremdeles over 100 meter men det er ikke noe problem for TC`n, verre er det for meg!!.

NOAS ARK!!!! Jeg holder nesten på og begynne og le da det strømmer inn  Warthogs og to stykker tar "stand"  20 meter fra oss!!, Jeg takker meg selv for at jeg tok jobben med og legge på skikkelig Camo, for dette er "close combat". Etter 30 sek er jeg sjekket ut og funnet i orden. De forsetter og traske forbi.

Vi har mistet fokus et øyeblikk og ser ikke at begge de andre Kuduene er på vei ut av skogen!. UTE!!, den står klar av alt og alle. Avstand 110 m trådkorset som støpt i bogen kom igjen for FA........ KOM IGJEN Gerhard gi meg "go"!!!.

"No  it`s not that one " sier Gerhard og hadde ikke det krydd av dyr skulle jeg snudd meg og kaldkvælt`n der og da. "To small, but where is the last one?"

 "The gray Gohst of Africa" Har lurt oss!!. Den siste Kuduen har kommet forbi posten vår og sneket seg ut bak noe trær.  Jeg ikke har en sjanse til og dra ut TC`n fra "Tornehelvete" for og få en ny posisjon og ser ikke Kuduen fra der jeg sitter.

Jeg ser Kuduen helt  klart nå, men jeg er helt låst av "Noas ark" rund oss.. 

 Revolver`n!!  den har jeg jo på hofta!!.

Jeg slipper tak, (saaaaakte) i Contenderen og den blir hengende i busken. Vrir meg  til høyre, mens jeg trekker FA`n. Spenner hanen og sikter. Kuduen står 30 grader fra meg på ca 90 meter. Det klasker i Kuduen og den spretter til værs og forsvinner, etterfulgt av et voldsomt spettakkel, og på et par sekunder er det tomt for dyr!!.

Vi reiser oss som om vi var 100, stive i alle ledd. Jeg er helt tom, utladet. En og en halv time venting hadde i hvert fall en positive effekt på nervene, siktebildet var støtt, men det var tross alt knestående på 90 meter så jeg føler meg ikke helt sikker. Gerhard bare gliser og sier, "perfekt lung shot, he will walk 100 meter at the most".

 Han forteller at den hadde de klassiske symptomene på et godt lungetreff. Dvs. forben som skrever mer og mer for hvert skritt.

Vi tusler etter den og finner store klaser av lungeblod før vi finner den 80 meter inne bushen. Jeg tror jeg skal la bildene tale for seg selv :)

Gerhard er synlig imponert over bly kulens effekt. Kulen entret inn bak høyre bog og kom ut rett foran venstre bog og den etterlatte seg blodspor en blind kunne følge!!

Sola er lav, så vi tar noen bilder og laster Kuduen på bilen. Vi er rett og slett klar for mat, drikke og noen og fortelle storyen til !!

Så når heltebildene er tatt er det bare og få det til slakteren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En Afrikansk jakt dag er ikke over før middagen er fortært og skylt ned med rødvin !

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Calibros HHI7300