En kule for Afrika !

Når man leser blir man vis, eller ??????.  Jeg er i gang med og planlegge Neste Jakt tur til Afrika og siden målet denne gang blir Kudu og Elan er det naturlig at jeg går og tenker på tungt skyts. 

En PI utalte på en film  en gang at "Always use enough gun !!!!" Underforstått  velger man våpen/kaliber i henhold til hva man skal jakte på og ikke bruker et kaliber som er for "kleint" i forhold til dyret størrelse. Hva så !, gammelt nytt, ikke sant ?. 

Vel jeg vet ikke hva en Kudu eller Elan "tåler", men jeg er sikker på at jeg ikke ønsker og fly i timevis etter et skadeskutt dyr fordi Kaliber/kule valg ikke var gjennomtenkt. Vel så har jeg tenkt da, og jeg har lest til øyet er blitt stort og vått og så tenkt litt igjen. Konklusjon ??!!, Hmmmm. Våpnet er jag sikker på, det blir Freedom Arms revolveren i .454. Er ikke helt fornøyd med total presisjon (det vil si gjennomsnittet av alt jeg har skutt), men det er en del ladninger som går ganske bra.

Kulen: 

To teorier verserer her. Den ene går på en tung mantel kule som skytes ut i en helvetes fart, for så og ekspandere og legge igjen all energi i dyret. I dette scenarioet går kulen akkurat igjennom dyret eller ligger som en sopp mot skinnet på motsatt side. Her trenger man all den hastigheten man kan oppdrive fordi kulen ekspanderer og får da en større overflate motstand som bremser kulen på vei igjennom dyret. Kulen skader organer mer enn en konvensjonell bly kule, noe som igjen fører til raskere blodtrykksfall og død.  

Blykulen derimot virker etter "hullmaskin" prinsippet. Den stanser et hull gjennom dyret og fordelen med den er at den ikke er fullt så kritisk på skuddvinkel (fordi kulen vil nå hjerte/lunger fra marginale skuddvinkler) og det vil "nesten" alltid bli gjennomskyting. 

Fordelene med gjennomskyting er flere. For det første fører det til store blødninger fra utgangshullet, som igjen fører til blodtrykksfall og for det andre er det mye lettere og spore et "dødt dyr som går" hvis man kan følge et blodspor.

Mantel kuler finnes det en del av og for storvilt vil jeg ikke vurdere annet en 300gr og oppover. Egentlig er valget når det gjelder mantel kuler allerede avgjort, det blir Swift A-Frame i 325gr. Dette er den tyngste mantel kulen som er og oppdrive og dette er en kule hvor mantel og bly er loddet og hvor det er hel skillevegg i kulen. I tillegg går den ok i min FA (3X5 skudd holder 56mm på 50 m)

I fjor skjøt jeg en Impala med en Lyman 325gr kule og den gikk ikke en meter. I år har jeg tenkt og gå opp et hakk og finne meg en tyngre kule med tanke på at jeg primært skal jakte større dyr. Derfor starter jeg i dag 07.02.2001 et mini prosjekt. Jeg har kjøpt meg en Lyman 400 gr støpeblokk som er i cal 458".

Her har jeg spent blokken opp i en dreibenk og dreid av 1,88 mm som gir kuler på 378gr.

Dette er en kule uten gas check, så det eneste jeg måtte passe på var at ikke nedre drivbånd ble for lite. Blokken gir normalt kuler i .458", soter jeg blokkene godt får jeg kulene ned i 457". Da må kulene sizes ned mellom fire og fem hundredels tomme før de får riktig diameter. I teorien blir presisjonen best hvis kulene sizes minst mulig og helst ikke mer en to tusendels tomme under det blokken leverer.

Om denne teorien holder mål blir spennende og se. Det skal da  bli vanskelig og få god presisjon i følge teorien, men om det stemmer vil bare tiden vise.

Fra venstre:  325gr Lyman, 378gr modifisert Lyman og en orginal 400 gr kule fra før blokken ble dreid ned.

Her veies første lot. 25 stk i kategorien + - 0,5gr og 16stk var litt lettere og lå på + - 1gr.

Testladninger er ladet. Fem forskjellige ladninger for kronografering.

En utførlig test kommer senere.

 

calibros

Fortsetter