Messing,messing,messing
Vasser i spon om
dagen. Messingspon for å være nøyaktig. En reise i messing startet helt
uskyldig noen uker før tur nummer 2 til Afrika. En tur som var godt planlagt.
En i utgangspunktet
kosetur med Hege og hvor jeg i tillegg skulle få testet MOA`n i 375HH. Alle
disse planer skalv i sine grunnvoller, når Gerhard kommer med en lisens på
Elefant. I nord områdene er det et stort trykk mot grenseområdene til Krüger
Parken. Elefanter bryter ned gjerdene mot parken og raserer nær områdene som nå
stort sett befolket av småbønder. I hvert fall så stod jeg der rådvill og
blakk. Husfondet fikk duge. Det kunne alltids bygges opp igjen og vips var jeg
eier av en fellingstillatelse på Elefant. Nå var ikke dette ment å være en jakt
historie og det blir det ikke heller for nå sporer vi over på sakens kjerne.
Våpen valg var såre enkelt. Det måtte bli en revolver og da er det i mitt våpenskap
bare FA`n i 454 Casull som duger.
Et langdrygt kule
prosjekt satt i sving for noen år siden dukket opp i minnet. Prosjektet var
også den gang med tanke på elefant og bøffel. Etter at en tung blykule med tungsten
kjerne og stålnese måtte pakkes inn i kroken av et skap etter totalt ha feilet
i penetrasjons stabilitet helt på slutten av prosjektet var motivasjonen lav og
tanken ble lagt på is.
Nå var det aktuelt
igjen, men tidsfristen var så fordømrade kort. Lysten på å jobbe med blykuler
var ikke helt på topp heller siden en Bøffel i 2008 tok en blykule på høyre
bog. Kulen endte til slutt opp i nakken men uten og slå igjennom bogplaten.
Tilfeldigheter?? Tja.. Gerhard hadde sett det samme skje med grove rifler og rundnese
kuler, men dog...
Alternativet var
soleklart og lå oppe i dagen. Monometall kule av messing måtte det bli, men
tiden er en tyv som ikke gir, bare tar og han måtte jeg slåss mot. Først allierte
jeg meg med Anders som driver A-Tec. At han strengt tatt ikke hadde tid til og
konvertere fra lydemper produksjon til kuleproduksjon visste jeg, men han lovte
allikevel og hjelpe hvis jeg kunne komme med en prototyp han bare trengte og
målsette og produsere. Jeg låste meg inne på dreibenk rommet og selv om det
gikk smått så ga 12mm messing stangen fra seg en kule i ny og ne. Digital
styringen gjør det til en drøm og dreie presist, men de blir allikevel en drøy
jobb.
Som det kan sees av
bildene ble det litt forskjellige drivbånds former og størrelser. Siden jeg har
en manuell benk måtte jeg gjøre en vri for og få neseradius.
Her er løsningen.
Et dreistål ble slipt
og satt i stikka på fresen. Så var det bare å kjøre kulen ned på stålet til
formen var der. Ingen permanent løsning, men god nok for å gi Anders en peiling
på hvordan det måtte bli.
Noen
få kuler ble skutt i sand og i kataloger.
Caly 378gr kulen var hele tiden referanse
kule. I tillegg hadde Sverre Meisingset send meg en pakke med Frontier`s 391gr
kule.
Kroppen skrek etter
mer testing men det var snart ikke mer sand i timeglasset. Jeg bare måtte få
noen kuler til Anders så vi fikk kuler til en virkelig test.
Dimensjonen på kulen
hadde jeg lagt opp i forhold til min egen FA som nå lever med en Pac-Nor 1:18
pipe i 6.25”
Drivbåndene dreide jeg
til.4515/11,47mm og bore dia la jeg på 11.22mm som er identisk med målene på
løpet målt ved og måle en .474 kule (egentlig støpt til en 470 Nitro dobbel)
som jeg banket inn i munningen.
Øverste drivbåndet
tenkte jeg brukt som krymperille... Hva i f... var det jeg tenkte på da...?
Eneste jeg har hatt og utsette på Frontier`s 391gr .454 kule er jo nettopp at
rekylen trekker kulene ut av hylsene. Trodde jeg denne skulle være annerledes??
Neimen om jeg veit.. I hvert fall kom jeg tilbake fra Anders med 250 stk
speilblanke 340gr monometall kuler klare for presisjon og penetrasjonstest. 3
skudd av gårde.. og tønna stod bom fast.
24 gr H110 ga 1300fps og altså nok rekyl til at kulene forlot hylsa før
det var deres tur..
Tilbake i fresen ble
dette løsningen.
Et stikkstål lagde
krymperille på 0.3mm.
Så var det bare og
lade opp.
Skjelven satte jeg ved
skytebenken, messet for meg selv at presisjon ikke var så himla viktig, all den
tid elefant jakt er en kortholds jakt, men... uten akseptabel presisjon blir
det ikke den gode følelsen.
Fra før av har jo ikke min FA gitt all verdens
presisjon. På 50 meter er det ingenting som har holdt 2”.
2,5 til 3 tommer har mer vært standarden. Når
den nye kulen lagde runde fine samlinger på 44mm var det bare og bukke og
takke. Kunne ikke tro det helt så det ble serie på serie, men den krøp aldri ut
av de magiske 2 tommene på 50 meter og til slutt endte altså gjennomsnittet på
44mm.
Kulen ble skutt i kataloger sammen med Frontier`s 391 og min
egen 378 Caly samt at jeg modifiserte monokulen for og få ennå mer vekt i
kulen. Med H110 kunne jeg nemlig bruke samme ladning for 391 kulen og 340
monokulen. Jeg fikk rett og slett ikke mer krutt bak 340`n uten at det ble helt
krampeaktig komprimering.
Litt boring i benken og
vips hadde jeg en bimetall kule.
Varierte noe med "bore"
diameteren og fikk rett oppunder 380gr på maks. Kulen fylte jeg med 14 brinell
bly.
Presisjonen var
fremdeles fremragende, men så sa kalenderen stopp og valget mellom en utestet
bimetall kule og en nå rimelig godt testet monokule falt i monokulen`s favør.
Lange dager på sporet av elefant med en utestet kule gir grobunn for tvil og
det er det siste en trenger.
24.05.2011.. (et hotellrom i
Stockholm...)
Det var da og nå er
det altså 24 mai i det herrens år 2011 og elefantjakten er over og ingen dumbo det
ble, og så langt er det eneste monometall kulen har fått felt er en stakkars
blesbukk.. Men tanken var god og den spinner jeg videre på.
Nå er det bare å jobbe
videre og nå har jeg også bedre tid til og jobbe med bimetall kulen.
Det er helt på det
rene at den store utfordringen her er og få opp vekten på kulen uten at det går
ut over hylsevolumet. Hylsevolumet i en .454 Casull, ladet i en FreedomArms er
det krampaktig lite nok som det er. Messing kulene blir uforholdsmessig lange i
forhold til vekten og det er og blir et problem i disse ”Stutte” FA tønnene.
Hvorfor så vurdere
messing kuler i det hele tatt?
For det første så snakker vi kun om kuler til
det største viltet. Viltet som har benstruktur, kraftig nok til og
bøye/destruere en bly eller mantlet kule.
Bog/skulder på bøffel og elefant samt hodeskudd på elefant. Altså ganske
mye jobb og gjøre for akk så lite jakt.
Allerede i de første
tester ble det klart at det i en FA tønne må bli et kompromiss. Mantelkulen
(electroplated) til Frontier på 391gr med 0.75mm mantel har en langt bedre
balanse når det gjelder vekt kontra lengde. Den harmonerer bedre med den dosen
med Hogdon 110 eller også Vith N110 som
må til. Den tåler nok mye juling, men den har et par ting som ikke taler til
dens fordel kontra en messing kule. Mantelen er ganske myk og rund i formen.
Messing kulen`s ”meplate” er skarp og vil i teorien ikke så lett deflektere fra
en skråstilt bogplate. Det andre er at den så langt har vært litt linkig og få
krympet godt nok fast når en FA rekylerer.
En Lee factory crimp
die har løst problemet sånn noenlunde, men marginene er litt for små.
Så da er det altså om
og gjøre og forene det beste i en blykule, som er vekt, med det beste i en
messing kule som er hardhet. Og da står vi igjen med en bimetall kule.
En kule som er hard og
med en skarp meplate, men som også er tung nok til å nyttiggjøre seg av de
kruttsorter som i dag er på markedet.
Det første som var
helt klart var at selv om A-Tec Anders var villig til å hjelpe meg, kunne jeg
ikke løpe ned døren hans hver gang jeg skulle gjøre en liten forandring.
Jeg trengte å kunne
produsere små serier kuler for test, for så og levere ferdige ”script” til
Anders for produksjon.
Den første lille
serien jeg lagde på dreibenken gjorde meg smertelig klar over at det ville ta
alt for lang tid og manuell dreie kuler selv for test.
Nei en CNC dreibenk
måtte til og kompetansen på det området rakk ikke langt nok til og engang vite
hva CNC stod for... For og gjøre en lang story litt kortere, så ble det timer
på timer med han Google... Jeg innså at
det var en uhorvelig mengde info jeg måtte sette meg inn i. Bare for å vite hva
jeg trengte. Så var det og lære seg Autocad, Lazycam og G-kode programmering..
I tillegg måtte jeg bygge meg en CNC dreibenk. Fant benker på nettet men
prisene og størrelsen gjorde de umiddelbart uaktuelle..
Nå har det seg sånn at
av og til kommer hjelpen til en når en minst venter det og denne gangen i form
av multitalentet Roger...
Roger viste seg og inneha en mengde CNC info
så med nytt mot og forvissing om at Roger tok seg av bit`s and byte`s satt jeg
i gang og bygge benken.
Litt biter fra hist og
her og en CnC kontroller fra Roger og vips så stod den der..
Blyvektene fra Lyman
skal forklares nærmere...
Man tager en
minidreibenk... Ny ledeskrue og stepper montasjer. Skrur på et par nema 23
steppere og flesker til med en CNC kontroller snekret sammen av Roger og
montert i en IKEA plastboks.
Så lurker man til seg
en gammel utgave av Autocad.., En gammel Laptop med Linux og Ubutu, også fra
Roger og så var det bare å trykke på play...
Så skjønner man raskt
at for at det skal bli produksjon ut av det må det bygges nye stålholdere som
gjør at man kan dreie og kutte av kulene i en operasjon.
Så gjort, er det bare
og lage en følgebrille for messingstangen så en slipper og jobbe med korte
lengder og så sist men ikke minst må det tigges noen messingstenger fra Anders.
Klemmen som sitter
over vangen på bildet over er til for og sikre seg mot at feilprogramering ikke
får stålholderen til å mate rett i chuck`n på 2500rpm med massive ødeleggelser.
Sant og si var det
nervepirrende nok og starte opp første gang, selv med klemmen på.
Roger og jeg satt
spent og så hvordan ”benken” utførte mirakler og etter et par kvelder med fintuning
av cad tegningene Roger hadde laget var vi såre fornøyd med oss selv. Kulenes
finish var upåklagelig, men diameteren varierte litt ettersom benken ble
varmere og oljefilmen på vangene ble slitt bort.
Ikke mye riktig nok, men en hundredels millimeter
begge veier gikk det. Problemet var at kalibreringen gjennom programmet tok så
lang tid og var krevende.
Løsningen når den stod
frem var derimot såre enkel og liketil. Her kommer Lyman`s blybarrer inn. Hvis
kulen ble en hundredel for tykk, ble en barre lagd på bortsiden av stålholderen
og motsatt hvis kulen ble en hundredel for liten.
Med dette problemet
ryddet av veien er nå benken faktisk lytefri og spytter ut kuler med jevne
mellomrom. Så langt har vi konstruert en .458 kule på 365gr, En .4515 kule på
340gr, en 357 kule på 135gr og 155gr og til slutt en .404 kule til Rogers
Jeffery.
Og
her er et eksempel på en 454 kule som er forenklet etter at den har kommet ut
av konverteringen fra Autocad.
Og
nå fremstår som g-Codes...
G0
z0.1
G0X8.0510
G1
F100 X7.0500
X5.8500
F100
Z-10.6194
G0
X6.8500
Z-0.0010
G1
F100 X5.8500
X5.6500
F100
Z-10.4265
G0
X6.6500
Z-0.0010
(Nesradius)
G1
F100 X5.6500
F100
Z-0.0205
F100
X5.4500
F100
Z-5.4009
G0
X6.4500
Z-0.0205
G1
F100 X5.4500
G0
Z-0.0010
G1
X5.2500
F100
Z-4.2877
G0
X6.2500
Z-0.0205
G1
F100 X5.2500
G0
Z-0.0010
G1
X5.0500
F100
Z-3.4920
G0
X6.0500
Z-0.0205
G1
F100 X5.0500
G0
Z-0.0010
G1
X4.8500
F100
Z-2.8416
G0
X5.8500
Z-0.0205
G1
F100 X4.8500
G0
Z-0.0010
G1
X4.6500
F100
Z-2.2799
G0
X5.6500
Z-0.0205
G1
F100 X4.6500
G0
Z-0.0010
G1
X4.4500
F100
Z-1.7807
G0
X5.4500
Z-0.0205
G1
F100 X4.4500
G0
Z-0.0010
G1
X4.2500
F100
Z-1.3282
G0
X5.2500
Z-0.0205
G1
F100 X4.2500
G0
Z-0.0010
G1
X4.0500
F100
Z-0.9128
G0
X5.0500
Z-0.0205
G1
F100 X4.0500
G0
Z-0.0010
G1
X3.8500
F100
Z-0.5274
G0
X4.8500
Z-0.0205
G1
F100 X3.8500
G0
Z-0.0010
G1
X3.6500
F100
Z-0.1679
G0
X4.6500
Z-0.0205
(Drivbånd)
X6.1000
g1
x6.1 z-9.5
x5.45
Z-10.2194
X6.1000
G1
Z-11.6158
F100
X5.6500
F100
Z-13.1994
G0
X6.6500
G1
Z-14.1958
F100
X5.6500
F100
Z-15.6194
G0
X6.6500
G1
Z-16.6158
F100
X5.6500
F100
Z-18.1194
G0
X6.6500
G1
Z-19.1158
F100
X5.6500
F100
Z-20.6194
G0
X6.6500
G1
Z-21.6158
F100
X5.6500
F100
Z-23.1194
G0
X6.6500
G1
Z-24.1158
F100
X5.6500
F100
Z-25.6194
G0
X6.6500
G1
Z-26.6158
F100
X5.6500
F100
Z-27.3990
G0
X6.6500
Z-26.9663
G0X8.0510
G0Z-0.0010
(slutt
på grovdreiing)
G80
G0
X3.5327 Z-0.0549
G18
G3
X5.6151 Z-7.6796 I-12.9176 k-7.6247 F60.00
G1
X5.6150 Z-10.5000
X5.7350
Z-10.6200
X5.9350
Z-10.6200
X5.9350
Z-11.5000
X5.7350
Z-11.5000
X5.6150
Z-11.6200
Z-13.0800
X5.7350
Z-13.2000
X5.9350
Z-13.2000
X5.9350
Z-14.0800
X5.7350
Z-14.0800
X5.6150
Z-14.2000
Z-15.5000
X5.7350
Z-15.6200
X5.9350
Z-15.6200
X5.9350
Z-16.5000
X5.7350
X5.6150
Z-16.6200
Z-18.0000
X5.7350
Z-18.1200
X5.9350
Z-18.1200
X5.9350
Z-19.0000
X5.7350
X5.6150
Z-19.1200
Z-20.5000
X5.7350
Z-20.6200
X5.9350
Z-20.6200
X5.9350
Z-21.5000
X5.7350
X5.6150
Z-21.6200
Z-23.0000
X5.7350
Z-23.1200
X5.9350
Z-23.1200
X5.9350
Z-24.0000
X5.7350
X5.6150
Z-24.1200
Z-25.5000
X5.7350
Z-25.6200
X5.9350
Z-25.6200
X5.9350
Z-26.5000
X5.7350
X5.4671
Z-27.5000
g0
x7
g0
z-9.0
G0
x5.734
G1
F100 Z-29
g0
x9.394 z-27.309
m0
g1
f100 x9.5
f25
x15.869 z-27.309
g0 x7.0
g1
f100 z-28.557
x-0.444
G0
x7
G0
z0
g1
f100 x4.6
m03
Tja det var vel det og så langt alt vel... Men altså selv om
messing kulen nå fungerer som den skal kan det gjøres bedre. To løsninger gjenstår nå for å få opp vekt.
Den ene er nå på vei til og testes. Messing kulen spennes da opp i en
spennhylse i dreibenken og et 9,5mm bor, bores 23,5mm inn i kulen bakfra.
Litt fluxe pulver helles i kulen og en blykjerne settes ned i
kulen. Kulen varmes opp til blyet smelter og fyller kulen. Så spennes kulen
igjen opp i dreibenken og bakende rettes av.
Nå er den ferdig og veier ca 375gr. Da er den oppe i ca det samme
som 378 Caly blykulen og det må sies er langt på vei en forbedring selv om det
tar uforholdsmessig lang tid pr kule.
Så var det her om dagen jeg fikk meg en overraskelse. Satt opp
kronografen og skjøt 3 skudd med 340gr monokulen med 24gr Hogdon 110. Her fikk
jeg i gjennomsnitt 1280 fps. Så dreide jeg av 4 drivbånd for å se om det var
stor forskjell med 7 drivbånd kontra 3 drivbånd. Med 3 drivbånd fikk jeg et
gjennomsnitt på rett over 1300fps. Altså bare ca 20-30fps og vinne på og fjerne
4 bånd. Så kom overraskelsen. Samme ladning ble brukt, altså 24gr H110, men nå
med Bimetall kuler som veide 375gr og nå var hastigheten oppe i 1320fps. Kulen
var tyngre, men hastigheten høyere med samme krutt og kruttvekt! Eneste
forklaring jeg i farten kan komme på er at kulen er litt ”mykere” nå som den er
boret ut og fylt med bly.. Det kan kanskje være noe strukturforandring i
messingen når den varmes opp for og smelte blyet, men neimen om jeg er sikker
på noen av teoriene. Jeg holder en knapp på at det er utboringen som gjør at
kulen nå får lov til og gi seg litt gjennom løpet.
Parallelt med bimetall kulen jobber Roger og jeg med enda en
løsning på ”vektproblemet”. 6 juni 2011 går det
en liten men uhorvelig tung håndfull med tungsten kjerner med fly fra
USA..
Tungsten
har en egenvekt på 19.23g-cm3 kontra bly som ligger på 11.34g-cm3.
Når jeg fyller bly i messingkulen går det med ca 225gr bly for å
fylle opp et hulrom på 9,5x23,5mm Hvis vi regner med at tungsten er o,7 ganger
tyngre enn bly får vi da 225gr x 1,7 = 382,5gr og med en ”mantel vekt” på ca
150gr vil da kulen veie ca 532gr!! Hvis dette stemmer sånn noenlunde snakker vi
om en formidabel vektøkning!! Nå snakker vi om at vi plutselig har mer en nok
vekt å jobbe videre med. Da kan det kanskje bli aktuelt og trimme kulelengden
ned en millimeter og få en balansert kule på rundt 400 til 450gr. Da begynner
kanskje kruttsortene H110, N110, N120 og gjøre jobben sin.
Ulempen så langt er bare at det er dyrt som f.. Vi snakker
mellom 6 og 7 dollar pr kjerne + jobben og lage kulen. Tungsten kulen blir
presset/limt inn i mantelen. Det blir en spennende høst og gå i møtet og så bør
det bare snart dukke opp en ”billig” fellings lisens på elefant. Hvis noen der
ute sitter på kontakter når det gjelder elefant så ta kontakt.. Det er jo det
som er fint med rammelån..:)
Da blir det en pause fra meg..
01.06.2011
Ikke
så lang pause denne gang.. Igjen er det 4 timer på en flyplass som gir tid og
rom for litt skriverier...
Ikke fått gjort så mye med
kulene egentlig og Tungstenkjernene er ikke ventet før litt senere ut i juni.
Men... det jeg har fått gjort så langt, er å ta Kai`s
6 tommer`s FreedomArms i 454 Cas og kjørt en
3X5 skudds test med CalyMono 333gr kulen (som jeg nå i all beskjedenhet har
kalt den).
Grunnen til å bruke Kai`s FA
og ikke min er at han besitter en original og jeg en med et Pac-Nor løp. Kai`s
har en 1:24 stigning som er det FA bruker i både 454Cas og 45LC. Mitt Pac-Nor
løp har en 1:18 stigning.
En kjapp test før jeg dro til Afrika avslørte
aldeles ypperlig presisjon i min Pac-Nor utstyrte FA, men for alle andre med en
FA er det jo ikke så viktig hva denne 333gr CalyMono kulen kan vise til i
Pac-Nor pipen, men heller hva den kan vise til i en FA med original 1:24 twist
løp.
Fjernet Kai`s Trijicon
Og monterte en 4X Leupold som
egner seg mer til fintesting. Skal det bare testes for og se om ladningen går
godt nok. Er det helt ok og bruke Trijicon eller lignende 3-4moa dott sikte mot
en 25 meter pistolskive satt opp på 50 meter. Da er det akkurat svart ring nok
igjen rundt rødpunktet til å definere siktepunktet.
Bruker 3X3 hvite klistrelapper for og definere
korset når jeg tester på 50 meter.
Her klar for test...
Etter innskyting skjøt jeg en
femskudds serie på 25 meter for å få litt mantel i løpet.
Denne første serien målte
.... 20mm J
Så var det bare å konsentrere
seg og gå i gang med en 3X5 test på 50 meter.
Største gruppe målte 38mm og minste 21mm d. Gjennomsnittet for
disse 3, fem skudd seriene ble på 30,6mm!
Helt utrolig bra må jeg si..
Hadde også laget noen få ”CalyBi” kuler som veide 375gr og gikk
ut fra min 6,25” med 1320fps. Her hadde jeg bare nok til 2 serier og vekten var
ikke så veldig jevn.
Første serie på 50 meter målte 68mm og neste 38mm så selv om
resultatet ble ca 50mm så gjenstår det nok å jobbe med utboring og blyfylling i
disse før de blir jevne..
....End....