Den andre dagen.

Morgenstund har gull…………. Kokka er 0500, ble enig med Pierre i går at halv seks var litt for sent og stå opp. Det føles svinekaldt i dag også. Pierre sier gradestokken viser 15C +. Ikke f… det kan ikke være mer enn 5 grader. Annar er ”oppe og hopper” i dag også. ”Miraklenes tid” er tydeligvis ikke forbi.

Spent på hva som er til frokost i dag ??. Grus og singel med yoghurt i dag også, må nok belage oss på det i noen dager fremover. Boro er klar til grise søk i dag, skal ut med Pierre og Tuna. Vi andre velger jakt tårn i dag også. Gunnar velger og smygjakte så han tar med seg  Alfred for og jakte Blesbukk. Jeg gir Gunnar en aldri så liten pipekonsert fordi han tar med seg rifla, men han gjør nok det eneste riktige for han har ikke skutt så alt for mye med  Smith`n før han dro hjemmefra. Rifla var pri en og revolveren mer for og ha med i tilfelle…

Har valgt en post litt langt unna i dag, går for Kudu og dette skal være en god post. Pierre advarer meg, forteller at det kan være en litt ”kjedelig” post fordi det er lite andre dyr enn Kudu i dette område. Annar er klar  for vortesvin og Impala, det samme er Hans/Line.

Sol oppgangen er fantastisk og samtidig gir den varme i kroppen. Har kledd meg lett, det blir et kompromiss  uansett så da velger jeg og fryse litt før sola begynner og ta. Det er fugler overalt, perle høns i store flokker og en snåling som flyr rundt på bakken med et stort gult nebb og hakker i stykker små termitt tuer hvorpå den slurper i seg innbyggerne før den haster videre (yellow billed Hornbill). ”Gå bort” fuglen, er et annet bekjentskap (grey luri) den skriker ut en advarsel når den oppdager meg, så jeg sitter musestille hver gang en flyr forbi. Jeg Hører skudd i det fjerne, to skudd med en halv times mellomrom. Jeg ser en liten Steenbok komme min vei. Den beiter seg intetanende forbi meg på 15 meters og forsvinner bak meg. En stor flokk med Perle høns har beitet seg inn bak meg uten at jeg hører det, så når de plutselig tar til vingene og flyr rett over meg hopper jeg til i stolen.

Det ser ut som perle hønene må bli morgen øktens høydepunkt for ellers er det stille. Jeg går  ned fra jakt tårnet og smyger meg mot et vannhull hvor Perlehønene har slått seg til. De har vaktposter som står og følger med så det blir en spennende smygjakt. På 50 meter oppdager de meg og tar av. I samme sekund kommer  Pierre for og plukke meg opp, eksellente timing!!.

 The MINIGRIS

”En død gris er en god gris”

Grisen til Boro lå 80 meter unna der hvor den ble påskutt. Pierre holder på og le seg i hjel. Det viser seg at ”kjempegrisen” faktisk er en bitteliten gris. Pierre kan fortelle at det faktisk kun er skutt en mindre gris( Av en svensk buejeger) noen gang. Boro har rett og slett vært så ”uheldig”,  og fått en leksjon i hvor likt ung grisenes hvite skjegg er stor grisen`s ”Tusk” (grave tenner). Pierre forteller at pund for pund er vortesvinet det mest hardskutte viltet, At det går 100 til 150 meter er helt vanlig selv med rifler av Afrika kaliber

Boro and his minipig !!!!!!!

Rart er det derfor at 300gr Swift kulen ikke har penetrert den ”lille”. Kulen ser ut som den er tatt rett ut av en Swift reklame. Jeg er plutselig veldig glad for de ekstra 25gr mine kuler har !.

Jeg får høre at Gunnar har skutt en stor Blesbuck med rifla, skutt på 200meter. Gunnar bruker en 30/338 som vist nok skal være et gjevt riflekaliber ”hard hitting and flat shooting” som de ville sagt i USA.

Boro har også hatt en begivenhetsfull formiddag. Etter at grisen er funnet blir det organisert en smyg/driv jakt på Blesbukken. Boro skal bruke den ”sinte 454 oksen” så han må inn på rimelig skyteavstand, men Blesbukkene er utrolig skye så det er nesten umulig og smyge seg inn på dem. Hvis de oppdager deg på 300meter trekker de seg unna !!. Boro finner seg en god post inne i et kjerr mens Tuna og Alfred driver flokken i riktig retning. På første forsøk kommer flokken inn på 100meter. Pierre spør om det er ok og peker ut en stor bukk. Boro titter gjennom kikkerten,  men bestemmer seg for og  stå over, syntes det er litt for langt hold og dyrene er urolige. Dyrene trekker unna og Tuna og Alfred prøver igjen. Denne gangen kommer en stor bukk inn på 60meter. Pierre bekrefter at det er en ”sværing”. Boro legger seg ned og får god støtte. Taurusen rekylerer og hele flokken tar av. Tuna må til og spore på blodsporene og finner bukken under 100meter borte. Førstegangsjegeren har holdt hodet kaldt og har nå skutt to dyr på to skudd.

 

Det har vært stille for Annar , har sett et par ”bushpigs” men verken Impala eller vortesvin. Annar er COOOOL, men Pierre syntes tydelig vis at tre økter uten og skyte noe er vel drøyt (han skulle ha jaktet her hjemme !!!) og er tydelig lei seg. Hans og Line har sett dyr men utenfor rekkevidde for buene. Dyrene virker nervøse og det er vanskelig og komme på skuddhold med bue. I tillegg er Hans ikke noen utpreget ”posterings mann”, så han er rask til og komme seg ned fra tårnet for og begynne og smygjakte. Siden det er seks timer siden ”singel og grus” skriker magen etter mat,  og mat blir det. Shalk har igjen disket opp med en nydelig lunsj.

Klokken har blitt1400, vi hopper på bilen og drar av sted. Alle skal postere, Boro posterer i nærheten av campen, jeg går for samme Kudu post som i morges. Annar får en ny ”bankerspost” av Pierre og Gunnar finner seg en post som tiltrekker seg vortesvin. Hans og Line flytter seg litt inn i terenget på en post som vi har sett ferske Impala spor.

Hos meg skjer det ingenting, men jeg hører at det smeller ca en km unna.

 Postere fra halv tre til halv syv krever tålmodighet, spesielt når det skjer lite og sola står og skinner fra skyfri himmel. Har konsekvent brukt camo maske og hansker, men må vurdere noe annet snart. Det er greit på morgenposteringen men på ettermiddags posteringen blir det drepende varmt. Jeg vet at både Hans og Boro har med seg camo stift og krem. Det er noe klineri,  men i morgen skal jeg smygjakte og da dropper jeg maske og hansker og ”kliner” meg inn.

Fra min post kan jeg bare se beite området og ikke vannhullet, men jeg kan se at et vortesvin kommer fra vannhullet og trekker seg unna. Jeg bestemmer meg for og ta en kveldsøkt ved vannhullet senere for og prøve meg på ”svinet”.

Det er blitt mørkt som svarte natta og jeg kan se lysene på pickup`n i det fjerne. Nå skal det bli godt med en øl og middag og forhåpentligvis noen jakthistorier. I kveld blir det jeg som blir tilhører.

Annar har ikke sett noe jaktbart på denne kveldsøkten heller, dvs han har sett en stor sebra, men ingen av oss er så veldig ”keen” på ”hesten”. Pierre kan neste ikke tro sine egne ører han er helt stressa på Annar sine vegne, mens Annar som vanlig er helt cool.

 

Igjen er det grisene som er diskusjons temaet over middagen. Det er skutt tre vortesvin i løpet av siste økt og ingen av dem er funnet. Gunnar skjøt en stor en,  men denne ville heller ikke gå ned i ”smellen”. Gunnar brukte en seks tommers Smith&Wesson i 44mag med en 2x Leupold kikkert og er sikker på at skuddet var bra. En 300gr Swift A-Frame skulle også forsikre at resultatet ble bra. Gunnar fikk to problemer på en gang. For det første kom ”svina” inn i skumring og det blir fort mørkt og for det andre så kom det fem snøftene vortesvin inn på plassen når Gunnar skulle begynne søket så han trakk seg opp i jakt tårnet igjen.

Afrika debuten til Hans gikk ikke helt etter planen. Først tidlig på kvelden fikk han en skuddsjanse på et vortesvin, slipper pilen og etter vanlig oppskrift setter svinet av gårde som en rakett, Hans sporer etter blod men går seg vill og får nok med og finne veien tilbake. Vel tilbake på posten kommer nok et vortesvin inn på arenaen.

Hans spenner buen og skal akkurat begynne og sikte da han kommer borti avtrekkeren og pilen drar av gårde på sin ville ferd. Av alle mulige scenarioer ville bom vært det mest sannsynlige men nei så enkelt skal det ikke være. Pilen treffer vortesvinet midt i Panna !!!. og med en pannebrask som vortesvinets så penetrerer ikke pila så svinet setter av gårde med ”antenna” oppe,  gjennom kratt og kjerr og er`n borte vekk.

Vi spiser vortesvin til middag og det smaker mye bedre enn smaken av tre vortesvin på rømmen !!. Pierre er fremdeles optimistisk og minner oss på Boro`s gris.

Grisene ”går” uansett 44mag eller 300win mag så slapp av sier Pierre.

Uansett, jeg har bestemt meg for ikke og skyte gris hvis det ikke er tilstrekkelig lys igjen til sporing og helst på morgen økten for da er det mulig og få tak i Alfred eller Tuna som er eksperter på ettersøk.

Vi tar oss en Cognac og slapper av i uthuset, men den lange dagen,  fylt av opplevelser og varme gjør sitt. Klokken ti er øyelokkene tunge og halv elleve dirrer øyelokkene i rem søvn !!

 

Dag 3