Den syvende dagen.
Siste dag i Sør Afrika. At jeg
skal tilbake til Sør Afrika er det vel ingen tvil om. Det får bli i 2002 eller
helst 2001.
Er veldig spent i dag, skal med
Tines opp til et område vi ikke har vært på før. Wisky mountain er utgangspunktet
vi skal smyge jakte fra. Wisky mountain er det høyeste punktet i vårt jakt
terreng og er et lite hvitt fjell.
Vi blir kjørt et stykke og kommer til toppen i det solen
stiger opp. Ikke rart de trodde jorda var flat før, så langt øye kan se rekker
det brun/grønne landskapet. Det er lett og bli "salig" av og sitte
her oppe og se på at sola stiger opp. Kjenner de varme strålene begynner og
"ta”, det er på tide og rive seg løs. Vi begynner og smyge nedover.
Terrenget heller slakt nedover mot dalen så det er lett og gå. Vi har bestemt
os for og smyge ned mot "Kudu" posten og hvis det blir tid, se etter
jakken min som jeg mistet tidligere i uka.
Vi ser to Sebraer som beiter 500
meter borte, smyger oss mot dem. På ca 150 meter blir vi oppdaget og de tusler
av gårde. Så smyger vi til vi får vind
mot oss og prøver og smyge oss inn på dem igjen. Bedre. Denne gangen går det
bedre. Vi kommer inn på 60-70 meter og jeg trekker forsiktig "casullen"
opp, har ikke tenkt og skyte men vil gå
igjennom hele jakten frem til skuddet. Sebraen står med bred siden til og tegner
et perfekt mål med sin hvite farge. Jeg slipper hanen ned på et tomt kammer og
Sebraen setter av gårde. Det er langt hold stående med "casullen",
men jeg følte at skuddet hadde vært godt.
Tiden går og vi setter opp farten
litt. Vi runder noen busker og står plutselig og ser på en Elan flokk. Det er
de første Elan vi har sett siden vi kom hit, men så har vi ikke vært i denne
delen av terrenget før heller. Begge kjønn har gevir, men jeg kan se ut i fra
beskrivelsen i bøkene at vi står og ser på hunn dyr. Vi er oppdaget, men det
ser ikke ut til at de får den helt store skjelven. En Okse kommer fram og myser
mot oss, igjen tror jeg det er vinden som blåser mot oss som gjør at de ikke
stikker.
Jeg begynner sterkt og vurdere om
jeg skal prøve og smyge meg rundt og jakte på
oksen, det hadde vært fryktelig moro og felt en sværing med
"Casullen", selv om lommeboka nå skriker om barmhjertighet.
Avgjørelsen blir tatt da en stor
okse, og da mener jeg stor
dukker opp og skyver bort ”pusle” oksen jeg hadde tenkt og jakte på (som i
forhold ser ut som en dverg). Holdet er ikke mer enn 60 meter og dyret er
digert. Jeg hever "casullen" og legger siktet høyt i brystet, det vil
bli et vanskelig skudd rett forfra. Jeg er stø som et fjell, merkelig nok har
jeg ikke noe tegn til "dyre skjelv". Siktene er skarpe mot den brune
pelsen, Tines har puttet fingrene i ørene og venter på smellen. Jeg senker
”casullen” og spenner ned hanen.
GAME PLAN !.
Jeg holder meg til planen selv om
det holder hardt. Først utgiften på 5500.- rand og så utstopping i tillegg. Da
hadde utsiktene til ny tur i 2001 vært blåst. I tillegg er det bare noen få
timer til vi skal dra og det er kipt og bare stikke av uten og få ta del i
henting etc, etc. Hastverk er lastverk. Jeg har allerede begynt og glede meg
til neste år, da er det Kudu og Elan som står på menyen !!!. Tines er enig, men
syntes nok at det er litt rart at jeg lot den gå.
Inne i campen er det godt nytt,
Boro har felt sin første Impala.
Den gutten skal ikke få det lett
hvis han forsetter og jakte når han kommer hjem til Norge. Det er vanskelig og
toppe den uken vi har hatt her nede. Det vet jeg som gikk i hele fjor uten og
felle et eneste Rådyr !! og da snakker vi mange jakt døgn !!.
Line har jaktet i dag men fikk ingen skudd sjanse.
Men for og
hennes
Går det flere tog.
Vi pakker og tar farvel, Tines
kjører oss til flyplassen og trofeene blir levert til taxiderbmist.