"The Pondoro!"

Etter store doser med John "Pondoro" Taylor og "Karamojo" Bell kjenner jeg at det begynner og nappe litt nervøst i høyre pekefinger. Tanker flyr hit og dit og av erfaring vet jeg at det fører med seg søvnløse netter og timer ved dreie og Fresebenk.

Pondoro tilbrakte nesten 30 år i Afrika, var på ”Safari”  3-4 år i slengen hovedsakelig på Jakt etter Elefant og Bøffel. Noe tid til Nesehorn og Hippo ble det også. Lesestoff av den typen setter spor!

Det var en gang en mann i et lite kaldt land, langt der oppe mot nord. Som så mange andre i det lille landet var han svært interessert i jakt, fiske og skyting. Mannen kunne huske at han en gang hadde vært et barn og at han selv da var interessert i våpen og skyting (det var den gangen det ikke føltes flaut og lese våpenblader på T-banen) Med tiden ble det mange buss turer til Løvenskjold banen. Hver helg kunne han og en kamerat stå i timevis bak standplass og se på. Av og til ville en pistolskytter vise litt barmhjertighet og avse noen .22 patroner, av og til vanket det også  9mm og 45ACP. Rekylen fra en Colt Goverment i 45ACP kunne gjøre all ventingen verd og litt til.

Siden den gang har det blitt skutt  titusener av skudd med mange forskjellige våpen. De fleste var ok men det var alltid rom for  forbedringer. Og løpe til en børsemaker var kunne fort bli dyrt. Det ble fort klart at når alle ideer som dukket opp skulle gjøres om til realiteter ble det fort vakuum i lommeboken. Da kunne fort våpenet koste det dobbelte og ofte var ikke resultatet som forventet og da var det på`n igjen.

En Hobbysmed måtte fødes. Sakte men sikkert vokste arsenalet av filer og bryner, samt annet nødvendig utstyr frem. Tilgang til dreibenk og fresemaskin gjorde livet til en lek, nå gikk det så metallspon suset rundt ørene. det ble bygget pistoler både til felt og praktisk. Først til eget bruk og så til andre som bare måtte ha...

Fra tid tid til annen dukket det opp rare og høyst upraktiske ideer i mannens hode, som den gangen han bare måtte ha en S&W i 22 Remington Jet Magnum (bare smak på det navnet!!) og det ikke fantes en i landet. En Smith 686 fikk unngjelde og etter mange timer var den blitt til en .22 Rem jet, bare for så og finne ut at kaliberet var like vanskelig og få dreis på som Amerikanske våpen tidsskrifter hadde påstått i årevis (hvordan skulle jeg vite det!!  I Våpenjournalen sa de alltid at vi ikke kunne stole på våpenjournalistikken from "over there" :) . 

Den siste av ideene kommer fra Afrika, nemlig "The Pondoro" 

Jakten hadde tatt over for konkurranse skytingen og i hodet svirret tanker om jakt og jaktvåpen rundt i tjuefi..... mange timer i døgnet. Mannen var for lengst hektet på "handgun hunting" som det heter der borte og all litteratur som var og komme over ble lest. Han jaktet "høyt og lavt" og ble mer og mer klar over at utfordringen ved og komme på skytehold av viltet med pistol var "hans greie". At det lå en stor utfordring i å finne egnende håndvåpen til hver jaktform og i tillegg trene så mye med hver av våpnene, var noe som gjorde at jaktsesongen hadde fått 12 måneder.

Afrika: 

Suget etter Afrika bygget seg opp som en tornado og endte opp i at han kjøpte kraftig skyts og en billett til Sør Afrika. Itre år gjord Freeedomarms revolveren "rent bord" og alt var såre vel. Han var fra før en ihuga lesehest og med smaken av Afrikansk sand på tungen, ble det kjøpt bøker om "forna dars" jakt i Afrika. Det gikk i bøker om Bøffel og Elefant jakt. Nær døden opplevelser ble parert lett med smekre håndbygde dobbelt rifler I kaliber som 450 2-3/4 og 450/400. "Karamojo" Bell og John "Pondoro" Taylor jaktet Afrika på kryss og tvers på jakt etter Elefant og Bøffel. Karamojo med sine finkalibrede rifler som f.eks 7x57 Mauser og Pondoro med sitt knippe av dobbeltrifler. Mannen hadde vokst opp med boltrifler, både Krag og Mauser så det var kjent stoff. Velbalanserte dobbelt rifler derimot fikk tennene til og løpe i vann. Men en rifle....for en "håndvåpenjeger"....?

En absurd ide tok form. Hvorfor ikke bygge en dobbelt løpet pistol!!. En pistol i Afrikas ånd, En grovkalibret pistol som kunne felle det meste.

Det er 2003 i år og vi skal tilbake til Sør Afrika. Fjerde året på rad og på tide og engasjere det store viltet. Ønsker og jakte Elan antilope, Giraff og Sebra i år. Elan veier mellom 700-1000kg og 1200-1500kg for en giraff.

Hva om jeg hadde greid og bygge en velfunksjonerende dobbelt pistol til 2003 jakten....?

Pondoro

Navnet skjemmer ingen så jeg ga den et navn, selv før jeg hadde fått tak i første skrue. Alltid likt våpen med navn. F. eks Smith & Wesson Masterpice låter langt bedre enn modell 14 etc.

ADSL linjen formerlig gløder i jakten på tilsvarende prosjekter, der jeg i timevis søker etter info om dobbeltrifle/pistol prosjekter, Finner Trykktabeller for de forskjellige kalibre (SAAMI). Prøver og finne ut hvilke mekanismer dobbeltriflene er bygget på og hvilken tilgjengelig hagle mekanisme  jeg kan bruke. SAAMI`s trykk spesifikasjoner forteller at en 12 cal hagle er testet til ca 16000psi. Riflepatronen med det laveste SAAMI trykket er 45/70 som ligger på 28000psi. En 444 Marlin ligger til sammenligning på 40000psi. En titt i Vithavori`s ladebok avslører at de opererer med 31000psi som maks for sine 45/70 ladninger. På Interernet finner jeg at det stort sett er i India hvor det er brukt dobbelt løpede pistoler, de såkalte Howda (Howdha står det noen steder ??). Disse pistolene var mer tiltenkt rollen som nærforsvars våpen for jegere som jaktet Tiger fra Howda kurver montert på ryggen til trenede Elefanter. Sårede Tigere hadde vist den uvanen at de ville opp i kurven og "maule" jegeren (høyst forståelig..) Da var det godt og ha en .577 cal Howda pistol.

Før jeg er i gang er det en del grunnleggende spørsmål som må besvares. F. eks Hvilken mekanisme?, skal løpene "lines" inn i haglepipene eller skal de monteres som frittstående piper loddet inn i låseblokken, Hvordan skal løpene reguleres for samskyting eller skal det kanskje bare monteres doble sikter? Skal jeg satse på et rullende grep som på en singel action revolver eller et "DA" grep som på en Contender?.

Ringer rund og spør for og avklare hva som skal til for å erklære en haglemekanisme egnet for et dobbeltpistol prosjekt. Flere mener at det må være vesentlige forskjeller, men ingen kan si med sikkerhet hva . Bortsett fra at det synes som om det går en grense ved våpen under kaliber 9.3X74R og på "Safari" våpen 375mag og opp. Titter på noen dobbeltrifler i 9.3 og kalibre rundt der og finner ikke store forskjellen. En Greener mekanisme får det bli og selv om det er stor forskjell på trykkspesifikasjonene på enn hagle i cal 12 og en dobbeltrifle velger jeg og tro at det har mer med kammervegg tykkelse i cal 12 hagle en det har med selve låsingen og gjøre. TC Contender pistolen er kamret i 45/70 og den er jo basert på en "spinkel" hagle mekanisme (i prinsippet).

Låseflater på en Greener.

Starter jakten på en Greener mekanisme og starter da som vanlig med og grave i kjelleren hos Intersport i Bogstadveien. Kai guider meg gjennom "skrotet" som hoper seg opp og vi har ikke gravet lenge før det skinner i gull!! En stokkløs Sauer i kal 12 dukker frem.

Stygg som juling men med en "tight" mekanisme. Kai forteller at den har fått statusen "delehagle" all den tid det ikke finnes noen stokk til den. Ikke noe særlig verdig avslutning for en sliter med hundrevis av timer i skog og Fjell. Det har kanskje falt "gammelrugg" Tiurer for denne børsa, som nå skal ende sine dager som delehagle. Nei så pokker om den skal. gammlingen skal gjenstå den og gjøre tjeneste i det sørlige Afrika.

Jammen, jammen hva med delene er det siste jeg hører der "Pondoro" og jeg strener ut av butikken.

Skal bare måle og forske litt får jeg lirt av meg på vei ut døra. Tankene spinner fritt og forslag blir tatt opp og forkastet på løpende bånd. Så er jeg klar. Den skal ha .458 løp linet inn i de gamle hagle løpene og ha et sikte sett på hvert løp. Dette er den enkleste løsningen og jeg velger den på pionerprosjektet. Ved sikting gjennom løpene blir det klart at det neppe blir snakk om noen praktisk samskyting. Løpene "møtes" på 12-15 meter!. Vel jag kan leve med to sikte sett. Vil ikke se helt "delikat" ut, men det vil også ha klare fordeler.

Kommer over et nytt Ruger no1 løp i .458 Winmag. Kapper av kammeret og har da 21" løp igjen. Med formaninger om at det er ei delehagle, ringene i ørene går jeg løs på hagle pipene med baufil

(lettere og få tilgivelse enn tillatelse......)

 Spenner hagle pipene på spisser i dreibenken og retter av hvert løp for seg. Så er det rifle pipene som får en omgang på spissene og vips sitter det to .458 emner presset inn i hagle pipene. Brosjen er for lengst bestilt, men ser ut til og ha blitt borte på veien.

 Ron forteller at han skal en tur hjem til mor og far i USA får jeg ham til og ta med en brosj tilbake til meg. Ron drar og brosjen fra Clymer kommer samme dag (to brosjer er som kjent bedre enn ingen brosjer...).

Rett på "gutterommet" med brosj og kutte olje og etter noen timer har begge løp fått skinnende blanke 45/70 kammer.

Nå kan jeg slipe bort det meste av original ejektorene for så og sveise inn større stålstykker som jeg tilpasser og til slutt lar brosjen få forme perfekt til rimmen på 45/70 hylsen. En fin følelse og se de to første hylsene fly gjennom rommet!!.

Påstander om at jeg måtte bore ut og sette inn nye tennstempel foringer for å slippe at tennhettene  skal flyte inn i tennstempelhullene, bekymret meg litt.

Tennstempel hullene er de for store??.....

 Ikke det at det ikke lar seg gjøre men det blir sikkert en pirke jobb hvor det ver vanskelig og få spent opp mekanismen riktig. Etter nærmere ettertanke og måling av eksisterende tennstempel hull finner jeg ut at det ikke skal bli noe problem. Jeg ville i hvert fall prøveskyte maks ladninger først og se. 

SKJEFTE:

Et skjefte er kanskje hodepine no1 !!:.

Kjenner Migrenen kommer bare jeg ser et stykke tre, med mer en to vinkler. På Saueren er det en hel haug med krinkelkroker og radiuser som må tilpasses. I tillegg må jeg velge et stykke tre som er sterkt nok til og tåle rekylen. Jeg bestemte meg for heller å ringe noen Børsemakere med et vennligere forhold til trevirke en jeg har.

Lettere sagt en gjort. Ikke kjenner jeg mange, og de jeg får tak i slipper jobben som om det skulle vært hundedritt (skjønner det dog godt) En tur på Biltema med min mor på jakt etter baderoms artikler gir en strålende ide!!

I det vi spaserer forbi maritim avdeling (De har nå alt mulig rart da!) ser jeg et reparasjons sett til båter. Glassfiber, Polyester og herder er mer min bane. I en fjern forgangen fortid støpte jeg båter med min far. Joller støpte vi.

Kan ikke huske det som noe annet en endeløs kløe fra glassfiber matter og sterk polyesterlukt. Vel dette må allikevel være løsningen hvis jeg skal gjøre det.

 Støpejobben går faktisk greit!  Låner litt plastelina leire fra minstemann.

 Med den pakker jeg inn mekanismen (hane, sear, fjærer, etc) Det ar viktig at alt sitter på plass når glassfibermattene legges på, da slipper man og slipe bort mye innvendig i skjeftet i ettertid. Først  tar jeg et gammelt TC Contender skjefte som jeg sliper i noenlunde riktig fasong, bare 5% mindre (nå vet jeg hvor alle tar prosent tallene sine fra når de lager artikler. De gjør som jeg. Bare gjetter!!).Så tar jeg bare og setter mekanismen i stikka og legger "minicontender skjefte" inntil og i riktig vinkel. Så er det bare og ta gummihanskene på og legge på de på forhånd tilklippede glassfiber stykkene (små stykker 1-5X1cm) dynket i polyester.

NB!! husk og smøre inn alle metalldeler som kommer i kontakt med polyester/glass med fett. Hvis ikke kan du fort stå igjen med en massiv "klump", hvor glassfiber og metall har blitt ett!! :(  Selv er jeg mektig spent når første støp skal frigjøres, og til min store forundring går det som "fot i hose".

 Fem støpejobber må  til før skjefte får sin endelige form. I tillegg bedder jeg inn hele bakere festeskrue for bedre holdefasthet .

Så er det bare og gå på med, først glassfiber sparkel og så vanlig sparkel. Pondoro blir lakkert sort som bunnfarge, så et lag med turkis marmorerings lakk for så til slutt og få syv lag klarlakk. Siste hånd på verket er og innstalere en forsterknings skrue gjennom skjefte.

Sikte og avtrekk er et kapittel for seg selv og ikke et lite et heller. Legger frem alt jeg har av sikter og ser hva som kan passe.

Det som er sikkert er at det kun skal sitte jernsikter på til jakt bruk. Fristende og sette på "originale" Afrika sikter, og gjør også det i en periode, men finner ut at de er for unøyaktige til generell jakt når sikte linjen er så kort. Setter på to Ruger mkII forsikter i stedet og limer på (midlertidig) et Colt Goverment sikte bak. Det er viktig at det blir et robust våpen med få bevegelige delere, så siktene skal være faste. Saueren har to avtrekkere, som jeg justerer litt ned fra den originale vekten på 3.5kg. Kan ikke justere for mye i første omgang. Med 460gr torpedoer i begge løp bør ikke løpene gå av samtidig!

Prøveskyting:1

Har med et knippe reduserte ladninger som strekker seg fra 378gr med 35gr N133 til  50gr N133 bak 405gr Remington RNSP. Lader bare opp et løp av gangen og skyter. en herlig mild rekyl møter meg og helt opp til maks ladning er det bare fryd og gammen. Pondoro og Calibros trives storartet selv om det ikke treffes stort. Finner ut at det må noen justeringer til. "Hane spent indikatorene" må vekk, de drar blod fra tommelputen.

Rekylen er veldig forskjellig på venstre, kontra høyre løp og derfor viser det seg at samskytingen er mye bedre enn først antatt. Rekylen på venstre løp er som forventet. Hard og rettet bakover. Høyere løp derimot rekylerer hardt mot høyre og  gjør at selv om løpene står i en vinkel som teoretisk skulle a krysset kulene på under 20 meter, skjer det motsatte!! Med 405 gr kulen samskyter løpene innenfor 3" på 50 meter og har ikke krysset på 100m Dette er jo vel og bra og noe og ta med seg i tenkeboksen, men det kan bli problematisk når tyngre kuler skal brukes. Vil da avstanden mellom løpenes treffpunkt øke??

Prøveskyting 2

Har montert et rødpunkt sikte for og få bekreftet, både presisjon og samskyting. "Pondoro" hamrer i vei og produserer 1" grupper fra hvert løp på 50 meter.

Monterer nye sikter for fjerde gang!! Monterte V-sikte bak og rundt korn med messing foran i ekte Afrika stil. Skjøt noen skudd med det og fant ut at det var ok på korte avstander men at det egnet seg dårligere på litt lengre hold. 

På 100m skutt med begge løp ligger gruppene på 4" med en markerte grupper fra hvert løp og fremdeles ligger høyre løp til høyre og venstre løp til venstre.

Prøveskyting 3

Hjemme ligger det en Pakke!! Pakken kommer fra Parabellum og inneholder kuler fra "Cast Performance". Kuler er til Casullen og til "Pondoro". Til Casullen kulevektene 335, 370 og 395gr og til Pondoro 420, 440 og 460gr,

Alle med gascheck. Kulene er av LBT LNWGC (long nose wide gascheck) varmeherdede støpekuler. Parabellum har tatt inn et lite prøveparti i første omgang, men planlegger og lagerføre de mest populære kulene.

Lader opp 420, 440 og 460gr med respektive doser N133 fra Vithavori. Kronografen viser 1459fps for 420gr. 1409fps for 440gr og 1404 for 460gr kulene. Rekylen er merkbar, men langt fra ubehagelig. Skjefte tar opp rekylen uten og "rulle" i hånden, noe som gjør at den umiddelbart og uten grepskifte er klar for neste skudd. Dette er en ladning som ville sendt deg ned på kne med tårer i øynene, skutt ut fra en TC-Contender med tilsvarende løps lengde og det selv med munningsbrems. Forskjellen ligger i vekten. "Pondoro" ligger rett under 2.9kg og det er god vekt og ta med seg når munningsenergien nærmer seg 2500flbs.

Et problem som oppstår når Annar prøveskyter er at rekylen fra høyre pipe, vrir pistolen såpass til høyre at fremre avrekker gir han et kutt i pekefingeren (høyre løp er bakere avtrekker). Således hadde det nok vært best med en avtrekker. Jeg løser problemet noenlunde med og tre på et Houge "gummisokk" grep beregnet for Glock. Friksjonen hindrer nå pistolen i å vri seg helt rundt under rekyl. Det blir bedre, men problemet forsvinner ikke helt. 

Stående skyting med 460gr ladningene går som en drøm og selv om den er tung er det ikke noe problem og stå og skyte med den. De korte pipene gjør at vekten ikke blir sentrert så langt foran avtrekkerbøylen. Kan nok redusere vekten med 200g hvis nåværende ladning var den som var endelig, men jeg beholder vekten med tanke på 500gr kulene som enda ikke er testet.

02.04.2003

Har levert den til Halvard  (Intersport Bogstadvn) for og få den godkjent av registrert børsemaker. Han må gå igjennom den før vi kan søke om å få den registrert som jaktpistol.

Har igjen montert nye sikter og sakte men sikkert nærmer jeg meg nå et sikte bilde som ligner det jeg har på Freedomarms revolveren.

Nå sitter det et "ramped"sikte foran   og et et modifisert Novak fast sikte bak 

Freste bort det meste av det orginale Novak sikte

Åpnet det på toppen

Nå skal de nye siktene skytes inn med maks ladninger, både med 420gr og 460gr. Grunnen til dette er at jeg skal se hvor stor forskjell det er på samskyting mellom tyngste og letteste kule og hvordan disse vektene skyter i forhold til første testladning som var 405gr Remington kulen. Så er det bare litt finish arbeide som gjenstår  før den "kokes" blå.

06.04.2003