Noen tips for Håndvåpenjeger`n

------------------------------------------------------------------------

 

 

De siste 7 år – har jakt med håndvåpen erstattet riflejakten.

Sør Afrika – har av den grunn vært reisemålet – da landet kan tilby en håndvåpenjeger det han måtte ønske. 

 

Våpen

 

Revolvere  i cal .357 Mag., 44. Mag. og .454 Casull, samt enkeltskuddpistol av typen Thompson Contender (TC) i cal. 30-30 og .375 JDJ – er hva jeg har skutt mine 66 dyr med.

 

For å ikke gå altfor mye i detalj om erfaringer som er gjort – har jeg endt opp med en Freedom Arms (FA) mod. 83, cal. 454 Casull, 7,5” løp, samt TC i cal. 375 JDJ, 15” løp – som de perfekte jaktvåpen.

 

Med disse kaliber – er man ”klar” for alt…..!

 

 

 

Revolveren med optikk – det være seg et Docter-sight eller kikkertsikte

 

 

 

 – er og forblir et kortholdsvåpen, og skyteavstandene bør begrenses til 100 m på vilt med størrelse av Blue Wildebeest med et kaliber som .454 Casull. 

 

 

 

 

 

 

Contenderen i .375 JDJ – har nok kraft og ballistikk til å dra holdet ut til 200 m.

 

 

 

Siktemidler….

 

Er ikke åpne sikter godt nok?

 

Jeg synes ikke det!

 

På en stålplate/pappskive på banen – hvor målet er ”broadside” – og står stille inntil du er klar til å skyte – ja!

 

Men er de fleste jaktsituasjoner slik? Nei! 

Dyret står gjerne skrått, og vegetasjonen dekker noe av målet.

Åpne sikter – og fokusering på forsikte – gjør at du ikke har kontroll på målet.

Med optikk legger du siktekorset/rødpunktet på målet – og har ”stålkontroll”. 

 

Et dårlig skudd på banen betyr ingenting.

Et dårlig skudd på vilt – er ensbetydende med ettersøk.

Er man heldig – finner man dyret.

Hvis ikke – blir man frustrert, mister jaktgleden, mister kostbar tid – og trofèet må betales uansett.

 

 

Bekledning….

 

Valg av klær – er ikke vanskelig – når man jakter i (+) 25-30 grader, men små detaljer i bekledningen er viktig.

 

Når man jakter med håndvåpen – vil det bli en del kryping for å komme så nær viltet som mulig.

Og hvor ofte ”hviler” man ikke ”i knestående”?

Å krype på alle fire over skarpe steiner – er jo en prøvelse i seg selv!

 

 

For å unngå såre knær – har jeg kjøpt en helt ordinær ”murerbukse” – som har lomme for knebeskyttere.

 

 

 

 

Man må bestrebe seg på å få best mulig anlegg – helst sittende med støtte.

Men høyt gress og annen vegetasjon umuliggjør dette i de fleste tilfellene.

 

Da må man søke støtte mot et tre, stein el. lignende.

 

Imidlertid vil tornebusker og steiner - gi hender og håndledd skikkelig medfart når våpenet rekylerer.

 

Kuttsikre hansker forhindrer dette, men hanskene er gjerne for korte til å beskytte håndleddene, og derfor har jeg funnet god hjelp i svettebånd.

 

Svettebåndene er også fine å ha under Afrikas sol.

 

 

Svettebånd bør du ha på begge hender – da du aldri vet hvilket håndledd som hviler mot støtten.

 

 

 

Kulevalg….

 

Riktig kule er en vesentlig del av en vellykket jakt.

Presisjon er èn ting, men vil kulen splintres eller deformeres?

 

Særlig viktig er det når bøffel er målet.

 

I august -06, reiste jeg til Zimbabwe sammen med min sørafrikanske venn og outfitter - Johan Dreyer.

 

Våpenet jeg valgte som ”bøffelbørse” – var FA`en.

I forkant av turen – brukte jeg masse tid på å teste kuler – og finne god presisjon.

Meningen var å bruke Frontier 390 gr. FP – da mine tester viste at denne kulen hadde god penetrasjon – og ingen deformasjon.

 

Men etter hvert viste det seg at kulens krymperille var for liten – slik at kulen løsnet av og til – og det kunne jeg ikke ta sjansen på når jeg skulle jakte farlig vilt.

 

Derfor fikk jeg noen kuler av en venn – ”Calibros” – som støpte kuler selv.

Han hadde bl.a. skutt sjiraff og andre store antiloper med sin ”Caly 378”.

Som betegnelsen antyder – var denne 378 grain – og med skikkelig krymperille.

 

Etter å ha landet i Harare – og deretter 1,5 t med charterfly – ankom vi campen til

Corris og Rod Ferreira.

 

Når Rod og Corris fikk greie på at jeg skulle jakte bøffel med revolver – var det ingen positive kommentarer å høre.

 

Utfordringen min – og deres – var at vi ikke hadde erfaring med et så ”lite” kaliber som .454 Casull på bøffel (jeg hadde jo ikke erfaring med bøffel i det hele tatt).

Og man kan heller ikke skyte på rifleavstander – så selve jakten ville også bli en større utfordring.

 

Dette hadde de overhodet ingen tro på – og de hadde sett mange bøfler som løp flere hundrede meter etter to skudd med 500 NE osv.

Dessuten hadde de et ansvar for meg, seg selv og for de som bodde i nærheten.

En skamskutt bøffel – p.g.a. et leketøy som min revolver – det ville de ikke ha noe av.

 

Eneste mannen som hadde tro på meg – var Johan, og han forsøkte å fortelle dem at dette ville gå bra – da han hadde jaktet med meg i flere år i Sør Afrika.

 

Min første bøffel

 

Etter som dagene gikk – og mange ”stalks” som ikke var vellykket p.g.a. at skyteavstanden ikke var kort nok, fikk jeg hele tiden høre ”if you have had a rifle ….

Mange av ”stalkene” – var sååå nære på – men jeg var fast bestemt på å ikke skyte over 50 m – uansett! 

 

Syvende dagen ble vi oppmerksomme på to ”dagabulls”.  Det er bøffelokser i alderen 10-15 år som går sammen.  Begge oksene hadde brukbar boss – men hornlengdene var ikke av de lengste.

 

Men det var ikke rom for å være for selektiv ettersom dagene gikk fort – og målsettingen var bøffel. 

Ikke Afrika`s største trofè!

 

Det hadde ikke regnet på 5 mdr. – og hvert skritt hørtes ut som om vi trådde på knekkebrød.

 

Vi gikk opp langs et uttørket elveleie, og tok oppstilling på et sted hvor vi håpet at oksene ville komme.

 

“Schhhhh!  There they are!”

 

Oksene kom ut fra tett bush – og stoppet på 50 m – og så i retning av oss.

Vi var sikre på at vi var oppdaget, men hva annet kunne vi gjøre enn å stå stille?

 

Etter mange ”forferdelige” minutt – tok den første oksen et skritt i retning av oss, og okse nr. to fulgte på.

 

Når de var 35 m fra oss – plystret Corris – og de stoppet.

 

Docter`ens rødpunkt fant skulderen på den fremste oksen, og kulen forlot  Freedom Arms`en to sekunder etter at de stoppet.

Den fremste oksen løftet venstre fot, og var klart truffet.

 

Begge begynte å løpe, og jeg skal si at trærne beveget seg fort. 

Men det gjorde også rødpunktet.  Prikken fulgte oksen, og den fikk skudd nummer to i hjerte/lungeregionen - 10 cm fra første skudd.

 

Tredje skuddet  traff ikke – da et tre stoppet den.

 

Nå var oksene 50 m unna – og det siste jeg så av oksen jeg hadde skutt på – var  venstre bakpart. 

Prikken ble lagt like i forkant av låret, og ”bang”.  Dermed var dyrene borte.

 

Vi avventet noen minutter – og så hørte vi dødsrallingen.

Corris snudde seg – og gratulerte.

 

Jeg gikk forsiktig framover mot stedet jeg sist så oksen.

Der – 12 m fra hvor jeg stod – lå oksen. 

 

Meget forsiktig gikk jeg mot den bakfra – og litt fra den.

 

På 20 m skjøt jeg et skudd i ryggen på den – bare for å være sikker på å kunne skrive om dette.

 

 

  

Ladningen som jeg brukte var Hodgon 110 – 23 grain med en hastighet på 1350 fps.

 

 

 

Kulen som ble funnet igjen – hadde gått gjennom skulder – og lå i brystkassen når trackeren fant den.

 

Restvekten var 364 gr.

 

 

Kulen kommer fra en modifisert 425gr Lyman blokk, beregnet for .458” patroner.

 

 

 

 

 

 

Det blir jo antiklimaks å jakte på mindre vilt etter dette!

 

  

Den løp 62 m etter første skudd!

 

 

 

 Og ikke er det bare Bøffel og Elefant som er stort i Afrika… Sjekk dette treet!!!

 

 

Sverre……