Noen tips for Håndvåpenjeger`n
------------------------------------------------------------------------
De siste 7 år – har jakt med håndvåpen erstattet riflejakten.
Sør Afrika – har av den
grunn vært reisemålet – da landet kan tilby en håndvåpenjeger det han måtte
ønske.
Våpen
Revolvere
i cal .357 Mag., 44. Mag. og .454 Casull, samt
enkeltskuddpistol av typen Thompson Contender (TC) i cal. 30-30 og .375
JDJ – er hva jeg har skutt mine 66 dyr med.
For å ikke gå altfor mye i
detalj om erfaringer som er gjort – har jeg endt opp med en Freedom
Arms (FA) mod. 83, cal. 454 Casull, 7,5” løp, samt TC
i cal. 375 JDJ, 15” løp – som de perfekte jaktvåpen.
Med disse kaliber – er man
”klar” for alt…..!
Revolveren med optikk – det
være seg et Docter-sight eller kikkertsikte
– er og forblir et
kortholdsvåpen, og skyteavstandene bør begrenses til 100 m på vilt med
størrelse av Blue Wildebeest med et kaliber som .454 Casull.
Contenderen i .375 JDJ – har nok
kraft og ballistikk til å dra holdet ut til 200 m.
Er ikke åpne sikter godt
nok?
Jeg synes ikke det!
På en stålplate/pappskive
på banen – hvor målet er ”broadside” – og står stille
inntil du er klar til å skyte – ja!
Men er de fleste
jaktsituasjoner slik? Nei!
Dyret står gjerne skrått,
og vegetasjonen dekker noe av målet.
Åpne sikter – og fokusering
på forsikte – gjør at du ikke har kontroll på målet.
Med optikk legger du
siktekorset/rødpunktet på målet – og har
”stålkontroll”.
Et dårlig skudd på banen
betyr ingenting.
Et dårlig skudd på vilt –
er ensbetydende med ettersøk.
Er man heldig – finner man
dyret.
Hvis ikke – blir man
frustrert, mister jaktgleden, mister kostbar tid – og trofèet
må betales uansett.
Bekledning….
Valg av klær – er ikke
vanskelig – når man jakter i (+) 25-30 grader, men små detaljer i bekledningen
er viktig.
Når man jakter med
håndvåpen – vil det bli en del kryping for å komme så nær viltet som mulig.
Og hvor ofte ”hviler” man
ikke ”i knestående”?
Å krype på alle fire over
skarpe steiner – er jo en prøvelse i seg selv!
For å unngå såre knær – har
jeg kjøpt en helt ordinær ”murerbukse” – som har lomme for knebeskyttere.
Man må bestrebe seg på å få
best mulig anlegg – helst sittende med støtte.
Men høyt gress og annen
vegetasjon umuliggjør dette i de fleste tilfellene.
Da må man søke støtte mot
et tre, stein el. lignende.
Imidlertid vil tornebusker
og steiner - gi hender og håndledd skikkelig medfart når våpenet rekylerer.
Kuttsikre hansker
forhindrer dette, men hanskene er gjerne for korte til å beskytte håndleddene,
og derfor har jeg funnet god hjelp i svettebånd.
Svettebåndene er også fine
å ha under Afrikas sol.
Svettebånd bør du ha på
begge hender – da du aldri vet hvilket håndledd som hviler mot støtten.
Kulevalg….
Riktig kule er en vesentlig
del av en vellykket jakt.
Presisjon er èn ting, men vil kulen splintres eller deformeres?
Særlig viktig er det når bøffel
er målet.
I august -06, reiste jeg
til Zimbabwe sammen med min sørafrikanske venn og outfitter
- Johan Dreyer.
Våpenet jeg valgte som
”bøffelbørse” – var FA`en.
I forkant av turen – brukte
jeg masse tid på å teste kuler – og finne god presisjon.
Meningen var å bruke Frontier 390 gr. FP – da mine
tester viste at denne kulen hadde god penetrasjon – og ingen deformasjon.
Men etter hvert viste det
seg at kulens krymperille var for liten – slik at kulen løsnet av og til – og
det kunne jeg ikke ta sjansen på når jeg skulle jakte farlig vilt.
Derfor fikk jeg noen kuler
av en venn – ”Calibros” – som støpte kuler selv.
Han hadde bl.a. skutt
sjiraff og andre store antiloper med sin ”Caly 378”.
Som betegnelsen antyder –
var denne 378 grain – og med skikkelig krymperille.
Etter å ha landet i Harare
– og deretter 1,5 t med charterfly – ankom vi campen til
Corris og Rod Ferreira.
Når Rod
og Corris fikk greie på at jeg skulle jakte bøffel
med revolver – var det ingen positive kommentarer å høre.
Utfordringen min – og deres
– var at vi ikke hadde erfaring med et så ”lite” kaliber som
.454 Casull på bøffel (jeg hadde jo ikke
erfaring med bøffel i det hele tatt).
Og man kan heller ikke
skyte på rifleavstander – så selve jakten ville også bli en større utfordring.
Dette hadde de overhodet
ingen tro på – og de hadde sett mange bøfler som løp flere hundrede meter etter
to skudd med 500 NE osv.
Dessuten hadde de et ansvar
for meg, seg selv og for de som bodde i nærheten.
En skamskutt bøffel – p.g.a.
et leketøy som min revolver – det ville de ikke ha noe av.
Eneste mannen som hadde tro
på meg – var Johan, og han forsøkte å fortelle dem at dette ville gå bra – da
han hadde jaktet med meg i flere år i Sør Afrika.
Etter som dagene gikk – og
mange ”stalks” som ikke var vellykket p.g.a. at
skyteavstanden ikke var kort nok, fikk jeg hele tiden høre ”if
you have had a rifle ….”
Mange av ”stalkene” – var sååå nære på –
men jeg var fast bestemt på å ikke skyte over 50 m – uansett!
Syvende dagen ble vi
oppmerksomme på to ”dagabulls”. Det er
bøffelokser i alderen 10-15 år som går sammen. Begge oksene hadde brukbar
boss – men hornlengdene var ikke av de lengste.
Men det var ikke rom for å være
for selektiv ettersom dagene gikk fort – og målsettingen var bøffel.
Ikke Afrika`s
største trofè!
Det hadde ikke regnet på 5 mdr. – og hvert skritt hørtes ut som om vi trådde på
knekkebrød.
Vi gikk opp langs et
uttørket elveleie, og tok oppstilling på et sted hvor vi håpet at oksene ville
komme.
“Schhhhh! There they are!”
Oksene kom ut fra tett bush
– og stoppet på 50 m – og så i retning av oss.
Vi var sikre på at vi var
oppdaget, men hva annet kunne vi gjøre enn å stå stille?
Etter mange ”forferdelige”
minutt – tok den første oksen et skritt i retning av oss, og okse nr. to fulgte
på.
Når de var 35 m fra oss –
plystret Corris – og de stoppet.
Docter`ens rødpunkt fant skulderen på den fremste oksen,
og kulen forlot Freedom
Arms`en to sekunder etter at de stoppet.
Den fremste oksen løftet
venstre fot, og var klart truffet.
Begge begynte å løpe, og
jeg skal si at trærne beveget seg fort.
Men det gjorde også rødpunktet. Prikken fulgte oksen, og den fikk skudd
nummer to i hjerte/lungeregionen - 10 cm fra første skudd.
Tredje skuddet
traff ikke – da et tre stoppet den.
Nå var oksene 50 m unna –
og det siste jeg så av oksen jeg hadde skutt på – var
venstre bakpart.
Prikken ble lagt like i
forkant av låret, og ”bang”. Dermed var dyrene borte.
Vi avventet noen minutter –
og så hørte vi dødsrallingen.
Corris snudde seg – og gratulerte.
Jeg gikk forsiktig framover
mot stedet jeg sist så oksen.
Der – 12 m fra hvor jeg stod –
lå oksen.
Meget forsiktig gikk jeg
mot den bakfra – og litt fra den.
På 20 m skjøt jeg et skudd
i ryggen på den – bare for å være sikker på å kunne skrive om dette.
Ladningen som jeg brukte
var Hodgon 110 – 23 grain
med en hastighet på 1350 fps.
Kulen som ble funnet igjen
– hadde gått gjennom skulder – og lå i brystkassen når trackeren
fant den.
Restvekten var 364 gr.
Kulen kommer fra en
modifisert 425gr Lyman blokk, beregnet for .458” patroner.
Det blir jo antiklimaks å
jakte på mindre vilt etter dette!
Den løp 62 m etter første
skudd!
Og ikke er det bare
Bøffel og Elefant som er stort i Afrika… Sjekk dette treet!!!
Sverre……