Super Redhawk i Blesbok`ens land
Etter
fjorårets suksess – klarte jeg ikke å la være å reise til Sør-Afrika igjen.
I
og med at jeg i fjor, skjøt 6 forskjellige arter – som skulle stoppes ut (og
det koster jo endel penger), var egentlig ikke økonomien
på plass for å ta en ny tur.
Men
etter en masse ”markedsundersøkelser”, ble prisen på en 7 dagers revolversafari
”komfortabel” nok.
Dessuten
bestemte jeg meg for å ikke ta med noen trofèer hjem.
Derfor
ble dette en billig tur – sa jeg til samboeren.
På
flyplassen i East London – ble jeg hentet av min PH
James, som forøvrig er eieren av Kubusi Safari – en lodge som ligger ca. èn times
kjøring fra flyplassen.
Dette
med kjøretid fra flyplassen, var noe jeg spesielt var oppmerksom på i min
”markedsundersøkelse” – da det er helt uinteressant å måtte kjøre flere timer
på dårlige afrikanske veier – etter 16-17 timer i et trangt flysete.
Selvsagt
kan man bestille flyseter med komfort, men da må man ha bedre økonomi enn hva
jeg har.
Etter
en times kjøring, ankom vi lodgen, og noen kalde
tørstepils, var ”pri 1”.
Deretter
ble vi servert meeget god mat/sørafrikansk rødvin av
kona til James – Megan.
Før
jeg la meg – så jeg etter om at alt var klart til morgendagen.
Klærne
lå der ja – og skoene? Under kommoden
ja!
Revolverene lå i
våpenkofferten – og der fikk de ligge til neste morgens kontrollskyting.
Kl.
0500 ble vi vekket – ja, du må ikke tro at det er noe hvilehjem å være på jakt
i Afrika.
Etter
frokost, kjørte vi bort til ”skytebanen”.
S&W`en – 686, 6”
løp, ladet med 158 gr. Hornady XTPHP
(samme ladning som i fjor), gikk ca. 7 cm over på 50 m – samme treffpunkt som
før jeg reiste.
Ruger
Super Redhawk`en i cal. 44 Mag., hadde et treffpunkt
12 cm over. Dette var 5 cm høyere enn
det skulle være – men jeg antok at det var jeg som hadde lagt trådkorset noe
høyt – og lot være å skru.
Da
jeg ikke hadde jaktet med denne revolveren før, var det selvsagt denne som ble
valgt som ”startpistol”.
Skulderhylsteret
som jeg brukte, hadde jeg sydd litt om, slik at revolverskjeftet ikke var klemt
helt opp i armhulen.
Det
er fordelen med Cordura-hylstere - man kan klippe og
sy etter behov.
Vel
– så var vi på vei!
Vi
kjørte til et høydedrag slik at vi fikk oversikt over noe av terrenget. Et godt stykke unna, så vi en flokk med
Blesbok, og bestemte oss for å prøve .44`en på en
slik.
Mens
den svarte assistenten passet på bilen – tråklet James og jeg gjennom noe
urskog langs en bekk. Hunden – en Jack Russel-terrier var også med, og den lettet på potene av og
til, og så på meg. Klok fra fjoråret,
skjønte jeg at hunden hadde fått en torn i poten når den gjorde dette, og Leatherman`en avhjalp hunden flere ganger underveis.
James
stoppet, og vi kunne se flokken 5-600 meter unna – men de gikk i motsatt
retning av det vi ønsket. Vi økte farten
gjennom buskaset, og klarte å komme flokken i forkjøpet.
Men
så skjedde selvsagt det at flokken begynte å løpe – og ute av syne ble de.
Hvorfor? Blesbok`en gjør
bare slikt.
Oi!
En bukk til venstre – og bare 100 m unna.
Jeg
sa til James at jeg ville forsøke å komme noe nærmere – og ikke minst forsøke å
fri meg fra alle de greinene som til enhver tid pisket meg i ansiktet – og som
gjorde et rent skudd umulig.
Noe
nærmere enn 60 m var ikke mulig, og jeg forsøkte å finne meg en noenlunde
brukbar skytestilling – men det var ikke lett.
Ivrig
var jeg på å prøve .44`en, og tok sjansen på å skyte
mellom noen greiner. Jeg visste at kulen
ville gå litt for høyt, men jeg så ikke for meg en bedre posisjon.
Bang! Løpet rekylerte opp,
og traff en grein.
Bukken
falt på stedet, og jeg gikk ut fra buskene.
Men,
hva f..? Bukken reiste seg, og begynte å
løpe.
Gjennom
Leupold`en fant jeg dyret, og knallet til.
Og
for å være ærlig – jeg ble skikkelig overrasket da bukken falt som en sekk.
Kulen
hadde truffet den i nakken.
PH`en kom fram, og nikket anerkjennende, og
sa: ”A good shot”, noe jeg selvsagt var
enig i,
og lot som om et skudd som dette bare var
blåbær.
Sverre
A. Meisingseth