Super Redhawk – i Blesbok`ens land

 

 

Etter fjorårets suksess – klarte jeg ikke å la være å reise til Sør-Afrika igjen.

I og med at jeg i fjor, skjøt 6 forskjellige arter – som skulle stoppes ut (og det koster jo endel penger), var egentlig ikke økonomien på plass for å ta en ny tur.

 

Men etter en masse ”markedsundersøkelser”, ble prisen på en 7 dagers revolversafari ”komfortabel” nok.

 

Dessuten bestemte jeg meg for å ikke ta med noen trofèer hjem.

 

Derfor ble dette en billig tur – sa jeg til samboeren.

 

På flyplassen i East London – ble jeg hentet av min PH James, som forøvrig er eieren av Kubusi Safari – en lodge som ligger ca. èn times kjøring fra flyplassen.

 

Dette med kjøretid fra flyplassen, var noe jeg spesielt var oppmerksom på i min ”markedsundersøkelse” – da det er helt uinteressant å måtte kjøre flere timer på dårlige afrikanske veier – etter 16-17 timer i et trangt flysete. 

Selvsagt kan man bestille flyseter med komfort, men da må man ha bedre økonomi enn hva jeg har.

 

Etter en times kjøring, ankom vi lodgen, og noen kalde tørstepils, var ”pri 1”.

 

Deretter ble vi servert meeget god mat/sørafrikansk rødvin av kona til James – Megan.

 

Før jeg la meg – så jeg etter om at alt var klart til morgendagen.

 

Klærne lå der ja – og skoene?  Under kommoden ja!

Revolverene lå i våpenkofferten – og der fikk de ligge til neste morgens kontrollskyting.

 

Kl. 0500 ble vi vekket – ja, du må ikke tro at det er noe hvilehjem å være på jakt i Afrika.

 

Etter frokost, kjørte vi bort til ”skytebanen”.

 

S&W`en – 686, 6” løp, ladet med 158 gr. Hornady XTPHP (samme ladning som i fjor), gikk ca. 7 cm over på 50 m – samme treffpunkt som før jeg reiste.

 

Ruger Super Redhawk`en i cal. 44 Mag., hadde et treffpunkt 12 cm over.  Dette var 5 cm høyere enn det skulle være – men jeg antok at det var jeg som hadde lagt trådkorset noe høyt – og lot være å skru.

 

Da jeg ikke hadde jaktet med denne revolveren før, var det selvsagt denne som ble valgt som ”startpistol”.

 

Skulderhylsteret som jeg brukte, hadde jeg sydd litt om, slik at revolverskjeftet ikke var klemt helt opp i armhulen.

Det er fordelen med Cordura-hylstere - man kan klippe og sy etter behov.

 

Vel – så var vi på vei!

Vi kjørte til et høydedrag slik at vi fikk oversikt over noe av terrenget.  Et godt stykke unna, så vi en flokk med Blesbok, og bestemte oss for å prøve .44`en på en slik.

 

Mens den svarte assistenten passet på bilen – tråklet James og jeg gjennom noe urskog langs en bekk.  Hunden – en Jack Russel-terrier var også med, og den lettet på potene av og til, og så på meg.  Klok fra fjoråret, skjønte jeg at hunden hadde fått en torn i poten når den gjorde dette, og Leatherman`en avhjalp hunden flere ganger underveis.

 

James stoppet, og vi kunne se flokken 5-600 meter unna – men de gikk i motsatt retning av det vi ønsket.  Vi økte farten gjennom buskaset, og klarte å komme flokken i forkjøpet.

 

Men så skjedde selvsagt det at flokken begynte å løpe – og ute av syne ble de. 

Hvorfor?  Blesbok`en gjør bare slikt.

 

Oi! En bukk til venstre – og bare 100 m unna. 

Jeg sa til James at jeg ville forsøke å komme noe nærmere – og ikke minst forsøke å fri meg fra alle de greinene som til enhver tid pisket meg i ansiktet – og som gjorde et rent skudd umulig.

 

Noe nærmere enn 60 m var ikke mulig, og jeg forsøkte å finne meg en noenlunde brukbar skytestilling – men det var ikke lett.

 

Ivrig var jeg på å prøve .44`en, og tok sjansen på å skyte mellom noen greiner.  Jeg visste at kulen ville gå litt for høyt, men jeg så ikke for meg en bedre posisjon.

 

Bang!  Løpet rekylerte opp, og traff en grein.

Bukken falt på stedet, og jeg gikk ut fra buskene. 

Men, hva f..?  Bukken reiste seg, og begynte å løpe.

Gjennom Leupold`en fant jeg dyret, og knallet til.

Og for å være ærlig – jeg ble skikkelig overrasket da bukken falt som en sekk.

Kulen hadde truffet den i nakken.

 

 

PH`en kom fram, og nikket anerkjennende, og sa:  ”A good shot”, noe jeg selvsagt var enig i,

 og lot som om et skudd som dette bare var blåbær.

 

 

 

Sverre A. Meisingseth