Dag to: "THE BUSH"

 

Ligger og hører alle de fremmede lydene. Klokka skal slå fem om fem minutter og markere  starten på dagen. Frem til da kan jeg bare ligge blant lakenene og høre den Afrikanske "sound".

Faen, Faen i helvete det første jeg skal gjøre er og kverke`rem, jævla bråkemakere!! HMMMM denne sounden hører ikke hjemme i Afrika  og i  hvert fall ikke klokken fem på fem om morgenen!. Ukvemsordene kommer fra naborommet og det er "Casull" som ligger og "knurrer".

 Jeg har for hel..... ikke fått sove siden tre på grunn av den forbannede døgnville hanen.....!!!!

AHHA! det er sånn det henger sammen, "Casull" har mistet en del av skjønnhets søvnen sin på grunn av en litt overivrig Hane. Det går en bråte haner, høner og nyklekkede kyllinger rundt på ranchen, og en av disse har stjålet nattesøvnen til Cas. Klokka  kimer om kapp med hanen og trøtte kropper svinger seg ut av sengene som i og for seg er for komfortable for safari, de inviterer til lange morgenstunder med frokost på senga. Vel det blir det ikke noe av.

 Hva! Kai driver med her aner jeg ikke. Dyra skal jo skytes ikke kysses!!

Vi møtes ved frokostbordet, Mona og Kristian er først ute. Mona har innsett at reklamen ikke samsvarer med varen som blir levert!! DVS. ingenting er organisert for hennes del. Derfor har hun bestemt seg for og bli med "husband" så langt hofta tillater det.

I stedet for og gå og irritere seg i leieren, blir hun med ut og ser hva Afrikanske jaktmarker kan tilby. Dessuten har ikke Kristian filla peiling på et fotoapparat så skal det bli noe orden på trofé bildene så...

 Vi spiser den triste kornflaks blandingen og den helt for jæ.... kaffen før vi stikker til skogs (bushs).

 Kaffe har de ikke peiling på!! Helain svirrer rund og er vennligheten selv mens hun ordner og fikser frokost til oss. Hun skjenker opp kaffe og jeg prøver så god jeg kan og drikke den, men det går rett og slett ikke, den kan bare sammenlignes med "flykaffen". Det blir den siste kaffen jeg drikker på denne turen, selvplaging av den typen er ikke noe for meg!

Fredrik (til venstre på planet) var iflg. Kristian og Mona en "drøm" av en PH og legger opp jakta så Mona får utbytte av den.

"Casull" derimot har allerede døpt PH`n sin "klodrik", men vil gi`n en sjanse til i dag før vi må ta affære.

"Casull" brukte camostift på "klodrik" i går. Noe som har resultert i at "Klodrik" er blitt solbrent der han ikke har vært tildekket av stift. (sier meg bare at han ikke kan ha hatt for mange ute døgn i 2002!!)

Litt strategi må avtales før vi går ut (så vi ikke må diskutere når vi kommer på et dyr) Vi trenger det vel strengt tatt ikke. Annar og jeg har "hengt" sammen så lenge at vi er som et gammelt ektepar.

Annar, Alex og jeg er trioen som skal smyge sammen i dag også. Det blir Paardenberg for her er de største Elans og gode Kuduer skal også finnes selv om vi  ikke har sett snurten av de ennå.

Vi tar bilen og kjører gjennom terrenget for og komme på riktig side av vinden før vi starter og smyge. Her, som hjemme er det helt essensielt og jakte riktig i forhold til vinden. Det kan være mulig og få  skuddsjanser på dyr som er vindstøkket hvis det drasses rundt på en sjuhundretusen Remington ultrahyperduper supermagnum, men for en dyreskjelven håndvåpenjeger med jernsikter blir det verre.

 Vel det ser ikke ut til og gå bedre i dag. Vi går og går, passer på vinden og går så stille vi kan, men det eneste vi kommer i kommer i kontakt med er torner!!. Terrenget er veldig tett. Tettere en noe av det jeg har jaktet i før. Vi går tvikroket mye av tiden og det er umulig og gå stille all den tid det er en busk som har et godt tak i bar hud eller et klesplagg.

 Sjekk denne bushen!!! her er det ikke lett og smyge. i hvert fall ikke når "buskene" ser sånn ut.....

Vi kommer i litt lettere terreng og ser en flokk Elaner. De ser så klart oss samtidig noe som skal vise seg og bli en gjenganger resten av dagen. De setter av gårde og vi går hard etter, parallelt med flokken. En Elan flokk som "dilter" av gårde er ikke lett og følge. Skrittlengden er stor og de har en egen evne til og forsvinne.

Jeg sjekker at FA`n er klar, her kan det bli dårlig tid. Vi har timet riktig og treffer igjen flokken etter noen hundrede meter. Jeg ser fort at det dreier seg om en flokk på mellom 10 og femten dyr og etter litt spaning er det klart at det ikke er noen okser av skytbar størrelse. Vi bryter av og går slukøret til lunsj.

Vi hiver i oss lunsjen. Pølser, bacon, stekte egg og annet snadder skylles ned med en iskald Amstel. Ingen grunn til og henge rundt i campen. Det er ingen av de andre som kommer inn allikevel, de har med seg "pakke" og spiser den ute i jakt område.

Annar har fått et "tungt hode" det vil si at migrene er på vei. Han har sine tvil om han greier økt to, men etter mat og drikke letner trykket og han er klar igjen.

Det er 27 grader nå men det føles ikke ille, det er "tørre" grader. Vi skremmer noen dyr men det er også alt. Klokka er fem det er halvannen time til jernsiktene er ubrukelige. Det snøfter til venstre og jeg ser et skimt av den varme rødbrune fargen i det impalaene stryker av gårde inn i  "piggtråhelvete". Vi blir stående og virre litt, mens vi lytter. Det snøfter fremdeles der inne. Et mykere snøft enn Impalaens, det kan bare være Blue Wildebeest. Jeg tar føringen og holder igjen de andre.

Vi venter til det er ro og dyrene har trekt litt vekk. Ned på alle fire og krype er tingen nå. Vi har ikke sett dyrene i hele tatt og er ikke helt sikre på hvor de befinner seg. En ting er allikevel sikkert. Blir vi oppdaget nå er det kroken på døra. Gnuene har nok ikke vært klar over oss men blitt skremt av Impalaene. En halv time kryper vi frem, fjerner hver liten kvist og bruker kikkerten aktivt. Ingenting er som og krype en time i torner for og oppdage at det står en gnu inne i krattet og har deg under oppsikt!!

Så ser jeg dem. de har flyttet seg 100 meter bort og de står halvt i skjul av buskene. Det er en stor flokk, minst tjue dyr. De liker seg ikke, tydelig at de vet at alt ikke er som det skal. Alex kommer opp på siden av meg og løfter seg opp og ser gjennom en busk. En Wildebeest bare snur seg og ser på oss!!! Han ser rett  gjennom busken!! fra 100 meter hold. Det kan f... ikke være mulig. Jeg føler meg nok akkurat som den Leoparden jeg så på Discovery her om dagen. Den smøg mot en Impala men ble oppdaget på 50 meters hold og bare satte seg rett opp og begynte og slikke seg. Den bare visste at slaget var tapt.

Wildebeesten glor og vi har "frosset", men det hjelper ikke. Jeg rekker og forbanne lyseblå PH skjorter og lys hud før rabalderet starter. Aner ikke hva det var som fanget dens oppmerksomhet, men jeg  liker og tro at grønn Realtree camo ikke stikker seg ut som nypressede lyseblå PH skjorter, faen!!!.

En pust i bakken før vi setter kursen "hjemover"

Dagen er over, men ikke kvelden. Det er det fine med og jakte i Afrika. Selv om jakta gikk skitt så venter et kongemåltid i campen.

Kanskje en dusj før middagen, etterfulgt av et par "bayere" eller en Sør Afrikansk rødvin som nytes i godt lag rundt camp bålet.

Men dette blir og foregripe begivenhetenes gang, først må vi høre hva resten av gjengen har opplevd.

Det spennende er og se på slakteplassen når vi kjører inn i campen, det gir en indikasjon på om dagen har gitt noe utbytte.

Og jammen henger det ikke en Kudu der!!

Det er Kristian som har vært ute med "spaserstokken" igjen.

Første tur til Afrika og andre jakt dag  feller han Kudu!!, snakk om og bli bortskjemt!!

  1. Dyr: Kudu
  2. Klokkeslett: andre økt
  3. Våpen: Remington
  4. Kule:180 gr  Oryx
  5. Hvor mange skudd: et skudd

Kristian og Mona har postert i blind på andre økten og sett masse dyr. Denne Kuduen var inne tre ganger på vannhullet før den ga en skuddsjanse.

Kudu`n som vi senere skal begynne og omtale som "puslekuduen"  har noen ekstremt vide horn og måles til 48".

Det er første gang Kristian sitter i blind men også etter eget utsagn den siste. To dagers jakt har allerede overbevist han om at det er smygjakten som teller for hans del. For Mona derimot har det vært ideelt, hun har fått dyrelivet inn på nært hold og fått knipset en del bilder.

Men der det er "UPS" er det også "downs" og I dag er det "Casull" som ikke har hatt dagen. Klodrik er fremdeles Klodrik og har ingenting i felten og gjøre, noe som har blitt klart i løpet av dagen. Som om ikke det var nok har "Casull"  skadeskutt en Impala. Impalaen er skutt med .454`n men er truffet for langt bak og har kommet seg av gårde.  Det er drevet ettersøk, men dyret er ikke funnet.

Det kommer en bil kjørende i mørket. Det er bare Boro som mangler så han må det være. Aner at noe er på gang når vi ser at "Boro" står på planet og smiler fra øre til øre.

 

 

Borostory klikk her!!!

 

På planet ligger en Oryx eller Gemsbok som den også kalles.

Andre Oryx felt, første var Kai med 44 Mag og nå har Boro felt denne med 30/30 Contenderen. Igjen er det et sideskudd med 150 gr Nosler Balistic tip og igjen viser det seg at den gjør jobben, Oryx`n går 200 meter før den puster ut.

Boro og Ph`n har tusket rund med jeepen og var nesten på vei tilbake da de fikk øyet på noen Oryxer. De kjører forbi og stopper lenger bort for så og smyge seg tilbake. Boro får Oryx`n på 40 meter og da er det gjort!

Nå er jeg sulten som f... og Helain erklærer at hun har snekret sammen en enkel rett.

 

Her er det bare og ta av seg hatten !! og sånn skulle det forsette syv dager til ende.

Som dere ser lider vi ingen nød.

GJEEEESP............

DAG 3