Den fjerde dagen.

Jeg våkner tidligere og tidligere for hver dag. Hjemme er det tidlig opp og sent i seng,  men her er lukke øye og henter oss før elleve og da blir det jo seks timer søvn før Pierre tramper opp trappa. Har ligget våken og ventet i en halv time nå. Det er svinekaldt over dyna. Jeg avslørte termometeret som henger på ute plassen, det viser ikke mindre enn +10 grader uansett hvor kaldt det er. I dag er det ikke mer en +5 grader,  det kan jeg sverge på.

Broren til Ole lukke øye,  som ligger i sengen ved siden av meg viser livs tegn.  Jeg hører Pierre komme opp trappa. Annar spretter opp av senga og  stuper inn i stillongsen.  Jeg smyger meg inn i den tynne camo buksa. Glemte så klart stillongsen hjemme,  men jeg vet at om få timer fra nå er det jeg som ler (sist og best). Da står sola midt på himmelen og det er 30 grader, da kan de bare smyge rundt og svette i "superundertøyet" sitt !!.

Shalk har ikke tenkt og rokke ved den tradisjonelle " grus og singel"/m yoghurt i dag heller. Hvor ble det av god gammeldags Cowboy mat ?, Egg, Bacon, Beans, det var jo det som fikk hjulene til og snurre i gamle dager! 

Nok syting, har en gooooood følelse i dag. Skal smygjakte en økt sammen med Alfred. I dag er det "Kudu only" og Alfred er stedets kjentmann nr 1, spesielt når det gjelder Kudu. Han Har sett flokken med de store Kuduene trekke over dalen så vi følger på.

Jakt oppsettet er helt minimalt i dag. Tynne klær, camo krem, Zeiss 8X20 (bitte liten) og bare med "Casullen" på hofta. Det må bare oppleves, det og smyge rund på denne måten. Ingen 5kg rifle og dra på, kun litt vekt i belte og  begge hender er frie til kikkert bruk.

Solen begynner og stige opp over horisonten. Vi stopper opp når de første strålene treffer kroppen, de hjelper godt på en litt hutrete morra kropp. Det er helt "rått" og stå her og kjenne Afrika lukten å føle varmen og vite at jeg har fire timer med spennende smygjakt foran meg !.

Vi smyger en stund og kommer til utkanten av  jakt området. Har ennå ikke sett noe vilt, verken stort eller smått. Alfred blir plutselig kroket i ryggen og drar meg ned. Jeg bruker kikkerten i den retningen han peker og der ser jeg den.  En "Black backed jacal" er ute og  jakter i morgen solen.  Jeg sjekker vindretning og den er ok. Sjakalen er 150 meter unna og nærmer seg sakte.  Jeg visker til Alfred at jeg tar den hvis jeg kan komme nærme nok.

Sjakalen er ikke stor og den kommer nesten rett mot oss,  så jeg bør vente helt til den nesten passerer for og få inn et sideskudd. Vi smyger oss litt ut til siden og  jeg peker på ørene til Alfred,  jeg vil forsikre meg om at han putter et eller annet inni dem før jeg skyter. En ting er en 26" rifle som spytter ut lyd foran. En annen ting er å stå ved siden av en 7.5" Revolver som bråker fra alle "bauer og kanter". Jeg tar min ørepropp bøyle og tetter mine egne.

Sjakalen har god tid og det har for så vidt jeg også, men det tar på og stå og vente i "evigheter". Sjakalen aner fremdeles ingen fare og kommer stadig nærmere. På 50 meters hold løfter jeg "Casullen" og ser på den over siktene, "No way" den er fremdeles et alt for lite mål. Nå er den plutselig lei av og slentre rundt og setter opp farten betraktelig, målbevist kommer den nå mot oss.

"Shit",   jeg vet den kommer til og passere tett på, men nå går den fort. Det kommer til og bli 15 meter og alle intensjoner (illusjoner) om kun og skyte på stillestående vilt farer ut av vinduet. Jeg løfter "Casullen" og "liner" opp siktene godt foran Sjakalen, ca der hvor den vil passere oss. Sjakalen dreier plutselig  og kommer nesten rett mot meg,  jeg sikter litt skrått på venstre bog og skyter. Sjakalen detter i smellen uten og røre nevneverdig på seg. Avstanden ble ikke mer enn 15 meter og kulen gikk skrått gjennom bogen. 325 gr Swift kulen har laget en stor flenge i pelsen ved ingangs hullet, merkelig !. Utgangshullet finnes ikke, kulen har gått ut av rumpehullet !!.

Vi legger Sjakalen opp i et tre, etter at Alfred har forsikret meg om at han kan finne den igjen senere. Det er lang tid igjen av formiddagen så det er bare og sette i gang.

Vi har jaktet en time etter at jeg skjøt Sjakalen, men har ikke sett snurten av Kuduene. Da går egentlig alt etter planen for Kuduer skal være vanskelig og finne. Det er ikke uten grunn at de kalles "The gray ghost of Africa". Jeg går og speider langt frem og syntes jeg ser bevegelse der fremme, titter gjennom kikkerten og riktig nok der er det en flokk Impalaer, som intetanende kommer inn fra vår venstre kant. De er omtrent 200 meter unna og  jeg kan se en flott Impalabukk som danner bak tropp for flokken. Jeg gjør Alfred oppmerksom på flokken. Han nikker og forteller med hendene at bukken er stor. Jeg vurderer om vi skal gå videre for og se etter Kuduene, men det frister og smygjakt på den store bukken, så jeg gjør tegn til at vi skal "henge oss på". Etter og ha sjekket vinden prøver vi og komme oss nærmere, men det ser ut som om de har full kontroll. Vi prøver og avskjære dem,  men de bare dreier av og kommer seg unna. Etter en times "katt og mus" må vi bare se oss slått. De er forsvunnet, borte i løse luften. De var der fremme, nå er de borte.

Plutselig ser vi en Steenbok geit bare 30 meter foran oss. I vår jakt på Impalane har vi gått musestille og uvitende sneket oss in på en Steenbok. Geita kom ut fra et tett kjerr og jeg er ganske sikker på at et sted inne i kjerret står det en Steenbok bukk. Vi står helt "frosset" og venter, både på bukken og på hvert øyeblikk og bli oppdaget av geita. Hun snur seg og titter vår vei uten og oppdage oss og jeg er veldig glad for at jeg dekket den rosa "hvit mann" huden min med camo stift i morges, det virket litt tåpelig da men nå er den gull verd. Det går fem minutter og ingenting skjer, hun beiter videre og vi står som saltstøtter. Jeg kan se på Alfred at han også er sikker på at det må være en bukk der inne i Kjerret for han gjør ingen mine til og bevege seg.

Så kommer han ut, fem meter nærmere oss enn geita. Ser seg rundt og senker hodet for og beite. I mine øyne ser den veldig liten ut og med et lite gevir, bare to små "pinner". Jeg lener meg inn til Alfred og hvisker "small" "let it go". Han ser spørrende på meg og former ordet "big" "very big" Jeg summer meg og tenker, så klart alt er relativt. Den er liten, men den er en "sværing" blant andre Stenboker. Borte !!, nå er den plutselig borte!,  jeg ser geita men ikke bukken. Den "store" bukken er borte vekk !. Så ser jeg at gresset har fått eget liv, den "STORE" bukken er ikke stor nok til og rage over gresset som er overalt rundt oss. Jeg løfter "Casullen" og følger bevegelsen i gresset og skjønner når jeg ser Alfred begrave pekefingrene i øregangen at jeg har "glemt" og ta på meg "bøylen". Det er nå jeg skal være fornuftig og hylstre revolveren og smette "bøylen" på plass, men som så mange ganger før har ikke fornuften et fnugg sjanse mot adrenalinrushet som pumper i årene, så "Casullen" forblir hevet. Bukken beiter mot et område med lavere gress, som igjen går over i et nytt kjerr. Jeg bare håper at den blir synlig i "glenna". Bukken kommer frem til "glenna", Han hever hodet og ser seg rundt uten og få øye på meg. Han er nesten helt skjult av gresset, men han har stoppet opp og  jeg kan fint se hele ryggen. Jeg legger siktet en tredjedel ned i bogen og skviiiiiiiiiiiser av avtrekket, bare det minste napp vil føre til bom eller enda verre, skadeskyting. Skuddet går og jeg lovpriser avtrekket på "Casullen", 900 gram og uten antydning til slep (crispy som amriken ville sagt). 25 meter var holdet og bukken gikk ikke en centimeter. Kula gikk gjennom begge boger og utgangshullet er som en "femmer".  Alfred gratulerer meg som om jeg skulle skutt en Bøffel så jeg skjønner at det er et bra "trofé"!.

Det er enda tid igjen før vi blir plukket opp, men jeg forteller Alfred at jeg er meget god fornøyd med dagens jakt og at vi nå skal gå og finne oss et stort tre med mye skygge under og så skal vi ta oss "fem på øyet". Alfred vet om akkurat et sånt tre. På veien dit snubler vi over ei vorte sugge med to unger, hun gir oss det "onde øyet" før hun snøfter og marsjerer videre. Vi finner treet og det siste jeg kan høre er meg selv snorke. 

Pierre kommer og plukker oss opp og kan fortelle at de andre ikke har felt noen dyr på formiddags økta. Selv har han vært ute og jaktet Bushbukk med Contenderen men uten suksess, men han "gløder" så jeg skjønner at en håndvåpen jeger er født.

En iskald øl og så dykker vi ned i en helt utrolig god lunsj bestående av Bacon, pølser etc fra vilt skutt av svenske bue jegerne som var her før oss..

Under lunsjen snakker vi om dagens hendelser og om hva vi kan tenke oss og gjøre på ettermiddags jakten.

Pierre nevner at han så Blesbukken med det deformerte geviret tidligere i dag og vi blir enige om og dra ut til vannhullet og postere på den der. Pierre vil bli med og se på og sier seg også villig til og filme litt video.

Annar vil postere på Impala, det samme vil Hans og Line. Gunnar er ute etter Oryx og skal postere der hvor han så Oryx i går. Boro skal postere etter Impala.

Vi hiver oss i bilen, klokken er blitt litt over to allerede. Det var så behagelig og slumre i skyggen etter lunsj så vi er litt sent ute. I tillegg skal det legges ut lusanne gress på noen poster. 

Nest sist på leverings runden er Gunnar. I det han hopper av bilen, skyter en Oryx ut fra vannhullet som en rakett. Ikke noe og gjøre med det, kan jo ikke sitte og postere hele dagen heller, eller kan jeg det ?. Jeg begynner og leke med tanken på matpakke og vannflaske. Hjemme er jeg jo aldri inne til lunsj, da er det tidlig ut og sent inn. Jeg slår det fra meg, lunsjen til Shalk med en iskald øl kan jeg rett og slett ikke gå glipp av.

Pierr kjører til krokodille dammen. Pierre skal sitte inne i hytta  jeg satt i under postering på bushbuck. Jeg har smurt meg inn med camo stift og skal sitte skyggen av hytta. En Bavian flokk går amokk 50 meter unna, vår tilstedeværelse må tydeligvis markeres, det hyles og skrikes så det ikke er en ørens lyd.  Jeg setter meg ned, trekker opp "Casullen" og sjekker at jeg kan bevege meg litt uten at det smeller i tørre kvister. I det jeg legger "casullen" ned i fanget kommer Blesbukken inn på arenaen.  jeg tror nesten ikke mine egne øyne!!!, det har ikke gått mer enn 30 sekunder siden jeg satt meg ned ! og her tusler han inn. Tusler er forresten sterkt overdrevet. Bavianenes leven gjør at han er uhyre forsiktig. 100 meter, 10 minutter venting,  så 10 meter frem og og 10 nye minutter venting. Fordelen  er at jeg vet hvor han skal,  det er vannet som er målet, så bare jeg har is i magen så vil han til slutt komme inn.

Jeg har så god tid at jeg rekker og tenke på Pierre der oppe i hytta. Nå har jeg virkelig muligheten til å få en jakt situasjon på video.  Jeg kjenner at jeg blir litt urolig, men bestemmer meg for og la bukken gå hvis jeg ikke har en god følelse når jeg "liner" opp siktene. Ikke F...... om jeg skal dra hjem fra Afrika med et vom skudd på video som minne.

Jeg ser av kursen at det kan bli drøyt hold,  men til min fordel står han dørgende stille i lange perioder før han beveger seg. Jeg får en klump i magen, han er mager og utstøtt og sliter hver dag for og karre til seg litt brunsvidd gress, mens arts frendene feiter seg i lusann åkeren.  Flokken vil ikke slippe han til, så han kan pare seg og bringe dårlige gener videre.

Jeg rister av meg Disney og bambi følelsen og gjør meg klar. Han har til nå kommet rett mot meg, men jeg vet at han må rundt neste busk for så og dreie til høyre for og komme ned til vannkanten. Det blir et skudd på mellom 50 og 60 meter på frihånd. Jeg spenner hanen og "løfter" i det han runder busken. Han løfter hodet og lukter ut i luften, som om han har fått ferten av noe,  men det er for sent Swift`n er allerede på vei. Jeg ser lyserødt blod sprute nedover begge forben og vet at det er "natta" for bukken i det han kaster seg rundt. Så bryter helvete løs!. Pierre, som har sett gjennom svart/hvit søkeren på videoen har ikke sett det jeg har sett og skriker i beste Mark Sullivan stil "shoot him again, shot him again". Fra og være "cool calm and collected" går jeg rett over i cowboy mode og sender av gårde to 325 gr blykuler før jeg kommer til sans og samling og blåser kruttrøyken ut av pipa. Alle tre skuddene treffer  og Blesbukken går 18 meter før den faller om. 325 gr Swiften har truffet vel lavt i brystet. Første bly kule har gått gjennom nakken og den siste kulen har gått inn gjennom høyere skinke og kommet ut bak venstre bog(lader med en 325 Swift og fire 325 Lyman bly). Pierre kommer storøyd ut av hytta og lurer på hvordan jeg kunne få av gårde skuddene så raskt. Jeg må svare som sant er at jeg ikke har peiling, men har nok fått god hjelp av en liter adrenalin !!. Jeg kan knapt vente med og se det hele på video!!. På videoen er det filmet et halvt sekund i det bukken kommer inn på arenaen og det er det !!!!!!!!!!!!!. Lyn kurset jeg ga Pierre før vi dro ut har vært for dårlig. Han har misforstått hvordan start stopp  knappen virker, så jeg får ikke noe av jakten på film. Pierre er så lei seg, bebreider seg selv og bare rister på hodet. 

Når vi kommer bort til bukken får vi en ny overraskelse, Bukken har ingen baller !!. Penisen er der men han har ingen baller. Vi knipser noen bilder og pakker sammen.

Jeg har hatt en strålende dag, det er mer enn en kan si om de andre gutta. Ingen har skutt noe, verken på formiddag eller ettermiddagsøkten.  Boro dumpet på en Leopard som lå og solte seg i et tre rett utenfor leieren, vanskelig og si hvem som skvatt mest, men Leoparden "mygget" ut og stakk (den så vel solen skinte i den speilblanke Taurusen). Boro har begynt og nevne en gryende "tennis albue" pga at han bærer den "rasende oksen" rundt hele dagen Hmmmm !.

Jooho sjekk denne.dette er den første grisen som Gunnar skjøt, servert med sursøt saus og med en Sør Afrikansk rødvin til !.

Dette er fjerde dags meny.

I morgen er atter en dag. Natta !.

 

DAG 5