Den femte dagen.

Jeg hører Pierre prøver og snike seg inn på teltet, klokka er fem. Han hakke nubbe sjans, vi har rulla i dyna i en halv time allerede og dessuten veier han godt over hundre så det høres !.

Legger merke til et rart fenomen, Shalk og Pierre har møtt opp i shorts hver dag til tross for at det har hvert bein kaldt, men i dag er temperaturen langt høyere og da stiller begge i langbukser. (her i bakvendt land her kan alt gå an !).

Pierre er i strålende form i dag til tross for svært lange arbeids dager, Grunnen til det er at han har lagt opp dagen så han kan jakte med Contender`n hele ettermiddagen. To av de som normalt  jobber her er og ser på et nytt jakt terreng, så det blir mer enn dobbelt opp på Pierre. 

Vi skyfler i oss frokosten og setter i gang. Det er stemning for en lett blanding smyg og post. jeg tar med Alfred på smygjakt etter Kudu. Annar posterer og Gunnar smyger. Boro tar en pust i bakken, prøver seg i stedet midt på dagen. Hans og Line skal postere. Line har lyst til og prøve seg og far skal betjene videoen.

Alfred og jeg ser ingenting de første timene, mister konsentrasjonen en stund, går bare og dagdrømmer diltende bak Alfred. Alfred stopper opp og peker, hvisker til meg at han ser vannbukk. Jeg ser i samme retning, men kan ikke for mitt bare liv se noen verdens ting. Etter og stått stille i ti minutter ser jeg endelig bevegelse. Vannbukken går utrolig godt i ett med omgivelsene. Jeg har ingen planer om og skyte vannbukk, men sier til Alfred at jeg vil gjennomføre smyget frem til skudd sjanse, bare for og se hvordan Vannbukk ter seg.

Vi ser stor bukken et par ganger på ca 100m, så dreier flokken av og kommer mot oss. Vi står stille og får et par dyr på 20 m. Stor bukken ser vi ikke mer til og vindretningen avslører oss til slutt så de drar av og blir borte. Resten av formiddagen har vi ikke hellet med oss og tusler tilbake til lunsj.

Dødt løp !, ingen har skutt noe før lunsj. Det blir litt kluss med transporten så Boro som står klar når vi kommer inn, kommer seg ikke ut. Han blir nødt til og smøre seg med tålmodighet til vi andre har spist og skal ut igjen. tålmodighet er en luksus  som godeste Boro ikke unner seg så han går og blåser litt i barten under lunsjen og er mer enn klar.

Nå er jeg klar for Warthog, vil postere på Kudu plassen, der har ingen andre postert før og jeg så bra med spor der sist, så jeg prøver. Alle går for postering på plasser vi nå er blitt ganske godt kjent med. Annar for Impala og Gris, det samme gjør Hans og Line.

Boro prøver seg på Vannbukk og Gunnar har alt som er "stort" på menyen. Dvs Gemsebukk, Sebra, Vannbukk, Kudu, Elan.

Jeg er lei av Jakt tårn så jeg posterer på bakken. Har vært tidlig ute sola står og gløder på himmelen, lurer på hvordan det er og postere sommertid ?. Svetten siler under camo hetta og det koker inni hanskene. jeg skjønner hvorfor vannhullene er så attraktive !

Må postere midt i sol steika pga vind retningen, holder ut en time, men da er jeg "kjørt". Vinden har dreid noen grader, nok til at jeg kan presse meg inn i et buskas som gir litt skygge. 

En grise familie er på vei inn og det er lett og se hvorfor Boro skjøt "beibi grisen" første dagen, den har hvitt skjegg som ligner på "store grisens" tenner. Mor og barn velger en rute og løper rett ned til vannhullet, Far velger en annen og løper rett på meg !. Han oppdager meg på 10 meter og jeg rekker ikke engang og snøfte før hele plassen er tom og det med et svare rabalder.

 Sola begynner og gå ned og jeg regner med at alle vorte griser i nærheten nå er varslet om mitt nærvær, så jeg legger meg ned og slapper av. Så er plassen plutselig full av små griser igjen. de bare løper rett ned til vann hullet uten og se seg verken til høyre heller venstre, det gjør derimot far som Kommer etter. Jeg sitter i krattet og har perfekt dekke. Vind retningen er skrått mot meg så jeg har ingen ting og frykte fra naturens side. Det er bra "tusk" på grisen, det kan jeg se og jeg har godt skytelys så det skal ikke stå på det.

Den erfaringen vi har gjort med Warthog`n er at den surrer ikke rundt, den går ned og drikker og så forsvinner den. Det vil si at når den står og drikker så er det den sist sjansen jeg får. Jeg bestemmer meg for og ta den første og beste sjansen jeg får. Den som venter på en 100% sjanse må som regel spenne ned hanen igjen.

"Store gris" går ned til vannhullet og står og speider seg rund. Jernsiktene ligger og hviler i bogen, men et avkom står farlig langt fremme så jeg holder igjen. Litt flaks må jeg ha, første gris ferdig ved vannhullet er "minigrisen" som sto bak "min" gris.

Jeg ser 325 Swift`n komme ut på baksiden i en sky av blod og vet at grisen er min. Grisen er ikke enig og hopper opp i været, lander på en annen gris og i en sky av støv er jeg ikke lenger sikker på hvem gris som er "min" og hvilken vei den løp.

Det er bare to flukt ruter, en gris løp rett frem og de andre løp tilbake samme vei som de kom. Jeg gjetter på at grisen som løp rett fram er min så jeg går etter. Blodstripen er ikke til og ta feil av, den kan følges av en blind. Jeg har ikke trengt og spore viltet før så dette er første gang, fint at det da er ideelle forhold, tørt og lyst. 120 meter borte har ferden tatt slutt og min første Warthog er et faktum.

Sporingen har gjort meg varm så jeg har hengt fra meg jakka langs blod sporet. Tru det heller ei jeg finner faen ikke ta meg jakka igjen etter at jeg har funnet grisen. Jeg leiter til jeg er gjennom svett, men Pierre står og venter så jeg blir nødt til og gi meg.

Jeg hørte skudd ganske tidlig, ca ved tre tiden, et par stykker, så jeg er spent når vi kjører for og plukke opp de andre. Boro har skutt gris men finner den ikke igjen, grisen tverrvendte så han kunne se utgangs hullet. Dette med løpende døde griser begyner og bli rutine så Boro tar det med knusende ro.

 Det er  blitt for mørkt for og lete etter grisen, så vi kjører videre for og plukke opp Annar og sannelig har ikke han også skutt en fin Warthog. Den har i motsetning til våre griser ikke gått en meter.

 Den falt der den stod, ved vannhullet !. Contenderen i 45/70 med 300gr Partition gjør jobben !!

De andre har ikke hatt hellet med seg, selv om Line hadde en "nesten sjanse" til og felle en liten Impala bukk, men bukken fikk så klart en kvist mellom seg og Line når den endelig stoppet. 

Det blir grisene som redder dagen i dag og det til gagns !. Warthog`n er utrolig fascinerende og se i action, den er så målbevist, reker ikke rund og svimer. Enten så går den eller står den og har bare to hastigheter, stillestående eller full fart !!.

Trøsten for de andre blir middagen, Impala biffer med eksotiske grønnsaker og bakte poteter, yummi!!!.

Flere begynner nå og bli klare for de fem store   (Gemsebukk, Sebra, Vannbukk, Kudu, Elan). Jeg dropper alle bortsett fra Kudu, jeg skal tilbake til neste år så jeg har ikke hastverk, men en Kudu det vil jeg ha !!.

Gunnar derimot har vært på jakt etter de "store" en god stund nå uten hell. Vi andre har stort sett hatt gode muligheter til og felle både Sebra og Vannbukk.

men i morgen er atter en ny dag !!

DAG 6